Angst hos personer med utviklingshemning

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Psykiske lidelser
Bok: Angst hos personer med utviklingshemning
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: lørdag, 16. oktober 2021, 20:24

Hensikt og læringsmål

Foto: Mikkel Hegna Eknes
Foto: Mikkel Hegna Eknes

Hensikten med kapittelet

Hensikten med dette kapittelet er å lære om ulike miljøtiltak som kan forebygge og redusere angst hos personer med utviklingshemming.

Læringsmål

Når du har lest dette kapittelet skal du:

  • Vite hva angst er
  • Kjenne til ulike former for angst
  • Kjenne til ulike uttrykksformer (= symptomer) på angst hos personer med utviklingshemning
  • Kjenne til noen vanlige årsaker til angst hos personer med utviklingshemning
  • Vite noe om hva man kan gjøre (i miljøet) for å forebygge og redusere angst for personer med utviklingshemning
  • Kjenne til vanlige behandlingsformer

Hva er angst

Foto: Mikkel Hegna Eknes
Foto: Mikkel Hegna Eknes

Angst er en reaksjon på opplevd fare.

Angst er en blanding av følelser og kroppslige reaksjoner.

Hjernen reagerer med å øke produksjon av blant annet adrenalin og å snevre inn oppmerksomheten.

Vanlige følelser knyttet til angst er frykt, bekymring eller panikk.

Vanlige kroppslige reaksjoner er høyere puls (hjertebank), svette, pustevansker, kvalme, svimmelhet.

Reaksjonene bidrar til å håndtere farlige situasjoner, angst kan derfor være nødvendig.

Angstreaksjoner som ikke står i et fornuftig forhold til reell fare kan derimot bli et problem.

Vedvarende eller hyppige angstreaksjoner i situasjoner som ikke er farlige kan redusere funksjonsevnen og hindre vanlige eller ønskede gjøremål.

Hvis angstreaksjoner ofte hindrer en person i å utføre vanlige eller ønskede gjøremål, og disse preger hverdagen, bør spesialist vurdere om kriteriene for en diagnose er oppfylt.


Kan angst være nyttig?

Det er riktig at angst for noe ufarlig stort sett ikke er nyttig, men økt produksjon av adrenalin og innsnevret oppmerksomhet er eksempler på angstreaksjoner som øker evnen til å komme unna eller bekjempe faktisk fare.

Dette er bare riktig hvis det de ikke liker faktisk er farlig. Hvis det de ikke liker er ufarlig kan det å rømme unna på sikt øke angsten.

Riktig!

Sett i et evolusjonært (= historisk utvikling) lys er angst en reaksjon på farlige situasjoner som øker sjansen for å overleve.

Tiltak i samarbeid mellom spesialisthelse tjeneste og nærmiljø

Foto; Petter Elstein Knutsen
Foto; Petter Elstein Knutsen

De aller fleste angstreduserende tiltak kan bare fungere hvis spesialisthelsetjeneste og nærpersoner samarbeider. Angstbehandling ved utviklingshemming er avhengig av god kunnskap om det enkelte individ. Slik kunnskap er det svært sjelden spesialisthelsetjenesten har. Men spesialisthelsetjenesten kan bidra med generell kunnskap om diagnostikk og metoder. Ressurspersoner i nærmiljø kan blant annet bidra med kunnskap om vanlige og uvanlige væremåter hos personen med utviklingshemning. Fordi angstsymptomer og uttrykk hos personer med utviklingshemming kan være forskjellig fra vanlige symptomer og angstuttrykk, er nærmiljøets kunnskap og observasjoner oftest helt nødvendig. I behandling er det ofte avgjørende med kunnskap om vanlige måter å si noe på og forstå noe på, og kunnskap om ord som er vanlige for den enkelte personen å bruke. Ved behandling av angst hos personer med utviklingshemming må en i større grad enn ved annen angstbehandling relatere det en gjør til noe som gjelder akkurat den personen. Det henger igjen sammen med at personer med utviklingshemming tenker mer konkret og ofte forstår verden med utgangspunkt i seg selv. Her er noen eksempler på konkrete tiltak som kan gjøres i samarbeid.

  • Definere konkrete mål for arbeidet. Å bli frisk er ikke et konkret mål, for en som er utviklingshemmet er det dessuten urealistisk. Å gå forbi hunder er derimot konkret og realistisk.
    • Når man definerer et mål møter man angsten med noe annet enn kriseberedskap. Opplevelsen av fare kan reduseres allerede her. Gjennom å være helt konkret kan man oppleve at angst er mulig å mestre.
  • Å utarbeide en livsløpslinje gir mulighet til å få et oversiktlig bilde, samt å skape en identitet.
    • En livsløpslinje kan for eksempel fremstilles i form av en bok med bilder og tekst, video, plakat med tekst eller skriftlig på et ark.
    • En livsløpslinje kan bidra til å avdekke når symptomer debuterte.
  • Nærpersoner deltar i det psykoedukative arbeidet som foregår i regi av spesialisthelsetjenesten. Nærpersoner bidrar med spesiell kunnskap for eksempel om ord som er vanlige for personen å bruke, spesialisthelsetjenesten har ansvaret for å velge hva det skal jobbes med.

På hvilken måte er nærmiljøet viktig i diagnostisering og behandling av angst hos personer med utviklingshemning?

Nærmiljøet er minst like viktig i behandlingen. Fordi personer med utviklingshemming i større grad enn andre tenker konkret og relaterer det som skjer til seg selv, er en stor del av behandlingen også avhengig av kunnskap om den enkelte person.

Riktig!

Nærmiljøets kunnskap kan være avgjørende både for riktig diagnostikk og for at behandling faktisk skal virke for den enkelte.

Hvis nærmiljøet oppleves som en trygg havn for en person med utviklingshemming er det veldig bra, men ikke tilstrekkelig i de fleste tilfeller. Nærmiljøets kunnskap og deltagelse i både diagnostikk og behandling er oftest nødvendig i tillegg.

Ulike former for angst

Foto; Petter Elstein Knutsen
Foto; Petter Elstein Knutsen

Angstlidelser deles inn i hovedkategorier og alvorlighetsgrad. For å få en diagnose må plagene ha vedvart i minst 6 måneder (WHO, 1992).

Klikk for mer informasjon.

Generalisert angstlidelse (GAD) er en angstlidelse som er preget av overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting.

Sosial angstlidelse kalles også sosial fobi, og er en angstlidelse som kjennetegnes av intens frykt i sosiale situasjoner. Denne forårsaker betydelig ubehag og nedsatt evne til å fungere i deler av dagliglivet. Diagnosen kan være en spesifikk lidelse (da kun enkelte spesielle situasjoner er fryktet) eller en generalisert lidelse.

                         

Tvangslidelse, eller obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD), er en angstlidelse som kjennetegnes ved påtrengende tanker som fremprovoserer uro, engstelse, frykt eller bekymring, og repeterte handlinger som utføres for å redusere angst, eller ved en kombinasjon av slike tanker (tvangstanker) og handlinger (tvangshandlinger).

Panikkangst er en angstlidelse som kjennetegnes av tilbakevendende alvorlige panikkanfall. Et panikkanfall kan, spesielt de første gangene en person opplever det, være så ubehagelig at personen tror han skal dø. Mange ender opp på legevakt med mistanke om hjerteinfarkt.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD ) er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som fører til psykiske traumer. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for seg selv eller andre, eller til ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Denne trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne til å mestre situasjonen. Som et resultat av psykologiske traumer er PTSD sjeldnere og mer varig enn det man vanligvis ser som akutte stressreaksjoner.

Kjennetegn på angst hos personer med utviklingshemming

Foto- Mikkel Hegna Eknes
Foto- Mikkel Hegna Eknes

De mest kjente tegn på angst i normalbefolkningen er også de mest kjente tegn på angst hos personer med utviklingshemming. I tillegg er det i noen tilfeller slik at angst ser annerledes ut, eller får en litt annen uttrykksform enn det som er mest vanlig. I tabellen under er det listet opp noen vanlige symptomer på angst til venstre, til høyre finner du noen eksempler på hvordan det kan se ut.


Angstsymptom Atferdsuttrykk
Munntørrhet Økt drikking, går ofte på do/tisser på seg
Vansker med pusten Hyperventilering; puster fort eller overdreven pusting
Følelse av angst Tegn på økt aktivering (kortpustet, høyere puls, utvidede pupiller), irritabilitet, sinne, svetting, selvskading, unngår folk/steder/gjenstander, skjelving, økt repetitiv atferd
Panikk Rastløs, høy motorisk aktivitet, aggresjon, river ned gardiner, knuser kopper, løper av gårde, blir stående helt stille, plukking, ”låsing” i personer/gjenstander
Svimmelhet Mister balansen, holder/klamrer seg til gjenstander eller folk

Spesielle forhold hos personer med utviklingshemming

Foto- Ola Vilbo Hanstad
Foto: Ola Vilbo Hanstad

Personer med utviklingshemning er særlig disponert for å utvikle engstelighet. Sammenlignet med normalbefolkningen er det dessuten økt risiko for diagnosen angst. 10 til 30 % av personer med utviklingshemming møter kriteriene for en eller flere angstlidelser. Kunnskap om angstlidelser hos personer med utviklingshemning er relativt ny, og symptomer på angst kan feilaktig bli vurdert som symptomer på utviklingshemmingen. Dette gjelder kanskje spesielt i tilfeller der angst har ført til symptomer som irritabilitet eller økt repetitiv atferd. I kombinasjon med at personer med utviklingshemming enten ikke kan snakke eller har et lite funksjonelt språk er det økt sjanse for misforståelser. Hvis angstreaksjoner ser rare ut og personen samtidig ikke klarer å uttrykke at han er redd, kan angst i verste fall bli tolket som stahet, som tegn på psykose eller som forsøk på å oppnå et gode.

For å få tak i om en person med utviklingshemming er redd eller om det er noe annet, er det nødvendig med informasjon fra en som har kjent personen over tid. Det er helt nødvendig å vite hva som er vanlig atferdsmønster. For noen med utviklingshemming er det å klamre seg til andre mennesker eller gjenstander vanlig væremåte og ikke forbundet med angst. For andre vil klamring nettopp være tegn på et angstanfall.


Hva er særlig viktig å vite om angst hos personer med utviklingshemming?

Personer med utviklingshemming har de samme symptomene, men det er viktig å vite at økt repetitiv atferd, irritabilitet eller utsagn som ikke beskriver angst eller redsel kan være de eneste tegn på angst hos en person med utviklingshemning.

Riktig!

Personer med utviklingshemming kan ha sinne, økt repetitiv atferd eller forvirring som eneste tegn på at de redd. Noen kan bruke ord og begreper som ikke har med angst å gjøre, fordi de ikke vet hvordan angst skal uttrykkes.

Dette er bare riktig for noen få, men de er det derimot viktig å vite noe om. De aller fleste med utviklingshemming har helt vanlig symptomer på angst når de er redde.

Årsaker til angst

Foto: Mikkel Hegna Eknes
Foto: Mikkel Hegna Eknes

Vi finner de samme årsakene til angst hos personer med utviklingshemming som vi gjør i normalbefolkningen. I tillegg finner vi mer eller mindre kompliserte sammenhenger mellom kognitiv svikt og hverdagens krav som øker risiko for angst.

Vanlige årsaker til angst
  • Fluktreaksjoner. I situasjoner som oppleves farlig er det naturlig å flykte. I situasjoner som ikke er farlige, vil fluktreaksjoner på sikt øke angst. Fluktreaksjoner registreres som ”bevis” på at det egentlig var farlig.
  • Betinging. Hvis en bestemt gjenstand eller bestemte omgivelser er til stede i en situasjon som oppleves farlig, kan gjenstanden eller omgivelsene senere gi angst. Dette er en form for lært angst. Gjenstanden eller omgivelsene betinges til angstreaksjoner og kan senere være nok til at den eller de alene gir angst.
  • Generalisering. Angst kan generaliseres. Hvis man en gang opplevde at en hund ble truende eller farlig, kan man bli redd for alle hunder.
Sammenhenger som er spesielle ved utviklingshemming
  • Personer med utviklingshemning har i tillegg til generell intellektuell svikt, spesifikk svikt knyttet til minnespenn, arbeidsminne og eksekutive funksjoner.
  • Svikt i disse funksjonene øker sjansen for tap av oversikt og kontroll. Hyppig tap av oversikt og kontroll øker sjansen for angst.
  • Svikt i disse funksjonene gjør også at personer med utviklingshemming bruker mye mental energi på gjennomføring av helt vanlige oppgaver. Det betyr at mange oppgaver fortsetter å være utfordrende, selv om man har gjort oppgavene mange ganger. I en hverdag med like krav hver dag og kanskje litt for høye krav, er det dermed stor sjanse for kognitiv overbelastning. Kognitiv overbelastning øker også sjansen for angst.
  • Personer med utviklingshemming har grunnet reduserte kognitiv funksjoner redusert evne til å sørge for sitt eget beste. De blir dermed sårbare for stress og dårlige erfaringer. Stress og dårlige erfaringer øker også sjansen for å utvikle angstplager.

Minnespenn

Minnespenn er et av flere aspekter ved oppmerksomhet, og beskriver hvor mye informasjon det er plass til av gangen i den umiddelbare oppmerksomheten. Ofte refererer man til det verbale auditive minnespennet når man snakker om denne funksjonen, det vil si hvor mye du får med deg og kan gjengi av det som blir sagt til deg.

Personer med utviklingshemming har, uansett grad av kognitiv fungering, redusert plass til verbal informasjon. De fleste har ikke plass til alt meningsinnhold i en vanlig setning. Når de svarer eller responderer adekvat på lange spørsmål eller instrukser, kan de ofte gjøre det på bakgrunn av det første eller siste som blir sagt, på tonefall, bevegelser eller andre markører i miljøet. Et eksempel på det siste er at de går ut av garderoben når noen sier ”nå er drosjen kommet, så nå skal du avslutte skoledagen og reise hjem igjen”. Synet av drosjen kan gi riktig respons, det samme kan ordet ”hjem”.

Arbeidsminne/arbeidshukommelse

Arbeidsminnefunksjoner er også et aspekt ved oppmerksomhet. Arbeidsminne refererer til umiddelbar oppmerksomhet og er av noen sekunders varighet. Denne funksjonen skiller seg fra minnespenn ved at den har til oppgave å manipulere med informasjon, ikke bare informasjon som kommer inn der og da, men også å vurdere ny informasjon på bakgrunn av allerede tilgjengelig kunnskap og erfaring.

For å respondere på en måte som er hensiktsmessig i situasjonen kreves raske avgjørelser om hvilken informasjon som er nyttig, og evne til å bli kvitt irrelevant informasjon. Tilgjengelig informasjon skal sekvenseres og prioriteres. Dette er komplekse prosesser som personer med utviklingshemming har spesielle vansker med.

Eksekutive funksjoner

Eksekutive funksjoner er en samlebetegnelse på overordnede kontrollfunksjoner og har flere oppgaver til felles med arbeidsminnet. Eksekutive funksjoner har i oppgave å planlegge, sette i gang, overvåke og stoppe handlinger eller rekker av handlinger. Det inkluderer evne til fleksibilitet og impulskontroll. Eksekutive funksjoner er nødvendige i situasjoner der svar eller respons ikke er innøvd på forhånd. Disse funksjonene setter personer i stand til å handle på hensiktsmessige måter i ulike situasjoner, og er avgjørende for at personer selv kan sørge for sitt eget beste.

Personer med utviklingshemming har spesiell svikt i forhold til intellektuelt nivå ellers.

Forebygging av angst

Foto: Mikkel Eknes
Foto: Mikkel Eknes

Å forebygge angst hos personer med utviklingshemming handler om å ta grunndiagnosen på alvor.

  • Personer med utviklingshemming har bistandsbehov hvor de er prisgitt betalte hjelpere og pårørende.
    • De er dermed avhengig av at andre forstår og legger til rette.
  • Siden angst og utviklingshemming henger sammen, begynner forebygging av angst med forståelse for hva utviklingshemming egentlig er.
  • Dernest handler det om individuell tilpasning, i alt fra den enkelte oppgave til overordnede rammer.
  • Et grunnleggende angstforbyggende tiltak er fleksible dagsplaner eller faseplaner.
    • Når mange vanlige oppgaver er vanskelige eller krever mye mental energi, øker sjansen for å bli sliten. Når man er sliten litt eller mye av tiden, varierer dagsformen – enten innenfor en dag eller fra dag til dag
    • Fleksible planer kan ta høyde for variabel dagsform, for eksempel at en er så sliten at en ikke klarer oppgaven, selv om det gikk greit i går. Fleksible planer kan ta høyde for at selv om en klarer en oppgave fint, kan det bli vanskelig med den neste
    • Faseplaner kan brukes både der en sykdom gir kjente svingniger og når en person har kjente markører for oppstart av perioder eller episoder med angst.
  • For god bruk av fleksible planer og fase planer er det viktig at:
    • 1) personalet godtar at når en person er syk gjelder andre regler når enn når en frisk
    • 2) sammen med planen er det beskrevet konkrete kjennetegn for hva som betyr frisk eller syk periode for den akkurat den personen. Disse kjennetegnene skal være så konkrete at alle forstår dem.

Prinsipiell faseplan

Form A: Går på jobb. Følger vanlig dagsplan

Form B: Halv dag på jobb. Halvparten av oppgavene på dagsplanen

Form C: Hjemme fra jobb. Valgfrie oppgaver fra dagsplanen

Når ”Erik” er i god form kan en se følgende tegn: Kler på seg selv, inkludert å knyte lisser.
Spiser selv.
Holder vanlig avstand til folk han prater med.
Gjentar setninger eller ord maks to ganger.
Når ”Erik” er i god form kan han gjennomføre dagsplan A.
Det kan også forventes at han gjennomfører ADL oppgaver nesten selvstendig, med beskjed om når han skal starte og slutte.
Når ”Erik” er på vei til å bli dårligere, er følgende tegn på det: Sover dårligere.
Stopper opp i gjennomføring av vanlige og kjente handlinger, må ha hjelp til å fullføre.
Er i hovedsak 10 – 15 cm fra øret til den han snakker med.
Gjentar setninger eller ord mer enn 3 ganger.
Ønsker å se den samme episoden med kaptein Sabeltann mer enn 3 ganger rett etter hverandre.
Når ”Erik” er slik, skal han bruke dagsplan B. Han skal hjelpes videre hver gang han stopper opp. Hvis det ikke hjelper å si det, skal personalet gjøre det for ham.
Når ”Erik” er i dårlig form observeres følgende tegn: Han klarer ikke kle på seg.
Kan ikke gå på do, ser ut til å ha glemt ting han vanligvis husker, som at man tar av seg buksa først.
Spiser lite, kan ta en bit og siden ”glemme” at det er spising han holder på med.
Han har nesten fysisk kontakt med øret til den han snakker med
Han gjentar ord og setninger helt til noen stopper ham, helst ved å avlede.
Alle handlinger er gjentagelser av nylig utførte handlinger eller respons på instruks. Han finner ikke på noe selv.
I denne fasen har ikke ”Erik” noen planer. Han må skjermes og personalet må i hovedsak utføre handlinger med han eller for ham.
Erfaringene viser at ferdighetene ikke blir borte, men heller komme tidligere tilbake ved mye hjelp i denne fasen.

Når ”Berit” er redd ser det vanligvis slik ut:

  • Hun blir blekere eller rødere i ansiktet
  • Hun biter på fingrene og leppa
  • Hun svetter
  • Pupillene er mye større enn vanlig
  • Hun er mer intens i samhandling med personalet
  • Hun viser hjelpetegnet

Når Berit er redd, skal alle krav om selvstendig gjennomføring legges bort. Ta frem hennes egen historie om angst og les denne for henne.

Miljøtiltak for å redusere angst

Foto: Petter Elstein Knutsen
Foto: Petter Elstein Knutsen

Når en person med utviklingshemming har angstlidelse, er behovet for å gjøre noe med angsten stort. Både personen og nærpersoner lider. Alle vil bli ”kvitt” angsten straks. Imidlertid er det sjelden virkningsfullt å isolere symptomene fra grunnlidelsen og fra miljøet personen lever i. Uansett årsak henger disse sammen.

Noen ganger er det forhold i miljøet som forårsaker angst. Andre ganger er det slik at forhold i miljøet forsterker angst. Som du har lært på foregående sider er fleksible og godt tilpassede miljøbetingelser sentrale i forebygging av angst.

I tillegg kan virkningen av andre behandlingstiltak påvirkes av miljøbetingelser. Miljøtiltak har derfor en sentral plass i angstbehandling for personer med utviklingshemming. Her er noen forslag til tiltak som kan gjøres i hjemmemiljøet:

  • Observasjon av atferd, symptomer eller svingninger og vurdering av om slike ser ut til å ha sammenheng med ulike miljøvariabler kan være starten på behandling. Er det for eksempel slik at spesifikke gjøremål, kravsituasjoner, spesielle tider på døgnet, faste ukedager, personaltetthet, bytte av arenaer eller somatiske plager øker angst?
  • Senke forventinger og begrense situasjoner hvor det stilles krav i sykdomsperioder. Personer med angstlidelser er sårbare for krav. Det er en myte at ferdigheter blir borte hvis man får mer hjelp og færre krav når man er syk.
  • Individuell tilpasning. For personer som forstår verden på en konkret måte og i hovedsak relaterer fenomener til egne opplevelser, har det ikke nødvendigvis noen verdi hva som fungerte for andre. De som kjenner personen kan kartlegge og utarbeide beskrivelser av individuelle kjennetegn på angst. De kan dokumentere ord og episoder som den som sliter med angst vanligvis bruker og vil kjenne seg igjen i.

Når er det hensiktsmessig å sette i gang med miljøtiltak hvis en person med utviklingshemming har angst?

Dette gir bra resultater bare hvis hjemmemiljøet er optimalt. Erfaringsvis er det så tett sammenheng mellom utviklingshemmingen, miljøbetingelser og angst at det ikke er noen grunn til å vente. Noen ganger vil dessuten spesifikke behandlingstiltak ikke ha noen virkning hjemme, hvis ikke miljøbetingelser endres samtidig med pågående behandling.

Noen ganger er dette tilstrekkelig.

Riktig!

I veldig mange tilfeller er dette ikke bare ønskelig men også nødvendig. Sammenhengen mellom angst, utviklingshemming og miljøbetingelser er noen ganger så komplisert at det kreves innsats fra flere hold samtidig. Det kan dessuten kreves endringer i miljøet om behandlingstiltak skal kunne virke.

Andre aktuelle behandlingsformer

Foto: Petter Elstein Knutsen
Foto: Petter Elstein Knutsen

De fleste behandlingsformer som benyttes når personer i den generelle befolkningen har angst, kan også benyttes for personer med utviklingshemming. Regelen er at metoden tilpasses det kognitive nivået til den enkelte, og at eventuelt ubehag eller forverring av tilstanden overvåkes nøye. Her er noen vanlige intervensjoner ved angst:

  • Psykoedukasjon – sosiale historier. Sentralt i angstbehandling står det å kjenne igjen egen angst, vite hva angst er og å lære seg noen knep som reduserer angst i ulike situasjoner. Dette kan gjøres ved hjelp av tilpasset opplæring og gjennom bruk av sosiale historier
  • Selvhjelpskort. Et lite kort med en påminnelse eller beskrivelse av en strategi for å håndtere vanskelige situasjoner kan være en stor trygghet. Dette skal få plass i lomma.
  • Kognitiv terapi og kognitiv atferdsterapi. Begge metoder har til hensikt å endre tankemønstre, gjennom tanker og/eller handlinger. Sentralt i kognitiv angstbehandling er gradvis desensitivisering til det man er redd for, gjennom eksponering for det.
    • Et mye brukt hjelpemiddel er angstbarometer. Her skriver man opp hvor farlig noe faktisk er, i motsetning hvor farlig noe føles. Ved å benytte barometeret får den som er redd helt konkret hjelp til å vurdere (eller komme på) hvor farlig noe er.
  • Avspenning. Hvis det er vanskelig å slappe av på instruks, kan en benytte konkrete gjenstander, aktive handlinger fra nærperson eller terapeut, eller bestemte steder. For noen vil det virke avslappende å sette seg ned i yndlingsstolen.

Angstinfo 1
Angstinfo 2

selvhjelpskort

Psykoedukasjon er opplæring i psykisk sykdom. Selve betegnelsen er hentet fra det latinske educare, som betyr oppdra /undervise (Store Norske leksikon 2011). En definisjon på psykoedukasjon er at det er et tilbud om systematisk, strukturert og didaktisk informasjon om psykiske lidelser og deres behandling (Rummel-Kluge et al 2006). Gjennom undervisning med ulike pedagogiske metoder som virkemiddel lærer pasient og pårørende om tilstanden/sykdommen. Den grunnleggende ideen er at gjennom å lære om sin sykdom skal evnen til å mestre denne økes. Økt kunnskap skal redusere hjelpeløshet og sette personen og systemet rundt i stand til å tenke og handle på måter som er både direkte lindrende og som virker forebyggende. Læring gjennom psykoedukasjon er altså mer enn økt kunnskap. Det involverer kognitive, affektive og psykomotoriske prosesser (Xia, Merinder & Belgamwar 2011). Dette impliserer endring i atferd, ferdigheter eller holdning (Falvo 1994). Ved noen tilstander og sykdommer, for eksempel depresjon og angst, kan psykoedukasjon bidra til at selve sykdommen behandles. Ved andre tilstander, som utviklingshemming, kan psykoedukasjon sette personen og systemet bedre i stand til å leve med tilstanden, samt forebygge og behandle sekundære plager og sykdommer. Psykoedukative metoder er nå også tatt i bruk som et supplement i behandling av somatiske sykdommer som kreft, og mage – tarm sykdommer (Store Norske Leksikon 2011)

Teoretisk er elementer av kognitiv terapi og kognitiv atferdsterapi sentrale for utforming/utvikling av psykoedukative metoder. Til grunn ligger synet at fortolkning og vurdering griper inn i og påvirker den emosjonelle prosess (Lazarus og Abramovitz 2004). Ved tvangslidelser er psykoedukativ tilnærming ofte brukt som en del av spesifikke behandlingsopplegg med eksponering og responsprevensjon basert på kognitiv atferdsterapi (KAT). Kognitiv terapi bygger på ideen om at vi hele tiden velger ut informasjon og tolker den. Vi konstruerer vår oppfatning om oss selv og verden rundt oss, men antagelsene er ikke alltid korrekte eller spesielt heldige for oss selv. Videre antar man at en persons antagelser er bestemmende for følelser, fysiske reaksjoner og atferd. Kognitiv terapi har som mål å gjøre pasienten bevisst sine eventuelle uhensiktsmessige fortolkninger og tilby alternativer som gjør det lettere å leve med ulike sykdommer/tilstander (Fasting 2010).

Medikamentell behandling

Foto: Stephen A. Wolfe
Foto: Stephen A. Wolfe

Medikamentell behandling har liten plass som eneste behandling av angstlidelser hos personer med utviklingshemming. Noen ganger kan personen være så syk at stabiliserende medikamenter er nødvendig for å komme i posisjon for videre behandling. Best effekt av medikamenter oppnås gjerne i kombinasjon med noen av de intervensjoner som er nevnt tidligere.

Personer med utviklingshemning som har lavt funksjonsnivå vil som regel ikke være i stand til å nyttiggjøre seg direkte intervensjoner og tiltak, men endring og tilrettelegging i miljøet kan alle ha nytte av, eventuelt i kombinasjon med medisiner.

Medikamentell behandling skal vurderes og eventuelt forordnes av lege. Hvis fastlegen er ukjent med personer med utviklingshemming, kan lege i spesialisthelsetjenesten rådføres uten at det nødvendigvis foreligger eller sendes en henvisning.

Historier


Hva er forskjell på angst og engstelse?
Hvor sterke skal symptomene være før miljøarbeidere i personens bolig eller på arbeidsplassen tar kontakt med fastlege?

Har du fått økt:
  • Forståelse av hva angst er?
  • Kunnskap om ulike typer angst?
  • Kunnskap om ulike uttrykksformer på angst hos personer med utviklingshemning?
  • Kunnskap om vanlige årsaker til angst hos personer med utviklingshemning?
  • Kunnskap om hva man kan gjøre i miljøet for å forebygge og redusere angst?
  • Kjennskap til vanlige behandlingsformer?

Dersom du ikke har kunnskap og forståelse for de overstående punktene - gå gjennom kapittelet på nytt.

Vi tar gjerne i mot dine innspill på det du har lest. Har du forslag til forbedringer?

Er det noen tanker eller konkrete tips du vil dele med oss som har laget kurset?

Send oss dine kommentarer på epost til post@stiftelsensor.no Ta kopi av url-adressen for denne siden, og lim den inn i eposten, slik at det fremgår tydelig hvilken tekst du har kommentarer til.

Tekst:

Elisabeth Wigaard

Foto:

Side: "Medikamentell behandling": http://katieschronicals.blogspot.no/2011/07/i-took-red-pill.html

Redaktør:
Trine Lise Bakken

Billedredaktør:

Hanne Engelstoft Lund

Prosjektleder:

Jarle Eknes

Psykiatirsk avdeling for utviklingshemmede, Oslo Universitetssykehus og Stiftelsen SOR har samarbeidet om utviklingen av kapittelet.

Ressurser

Bakken T.L, Helverschou S, og Martinsen, H. (2016). Mental illness in people with intellectual disabilities and autism spectrum disorders. In: Hemmnings, C. And Bouras, N. (eds.) Psychiatric and Behavioural Disorders in Intellectual and Developmental Disabilities. Cambridge University Press.

Falvo, D. R. (1994). Effective patient education. A guide to increased compliance. Gaithersburg, Maryland: Aspen Publication Inc, 1994.

Fasting, K. (2010) Kognitiv terapi ved lettere psykisk utviklingshemming. Tidsskrift for kognitiv terapi. 7- 17.

Lazarus, A. A. og Abramovitz, A. (2004) A Multimodal Behavioral Approach to Performance Anxiety. Journal of Clinical Psychology, Vol. 60(8), 831–840

NAKU: http://naku.no/kunnskapsbanken/psykisk-helse-autisme-og-utviklingshemming

Psykoedukativ behandling (2011-09-26) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.sml_artikkel/psykoedukativ_behandling

Rummel-Kluge C, Pitschel-Walz, G., ,Bauml, J., Kissling, W. (2006). Psychoeducation in schizophrenia – results of a survey of all psychiatric institutions in Germany, Austria and Switzerland. Schizophrenia Bulletin, 32:4, 765- 775.

Xia, J., Merinder, L. B., Belgamwar, M. R. (2011) Psychoeducation for schizophrenia (Review). The Cochrane Library, Issue 6, The Cochrane Collaboration. JohnWiley & Sons, Ltd.