Mani og hypomani hos personer med utviklingshemning

Den rådende oppfatning er at psykiske lidelser har komplekse årsaksforhold, og at årsaksforholdene utgjør et samspill mellom arv- og miljøfaktorer. Dette kalles stress-sårbarhetsmodellen. Enkelte personer har en medfødt sårbarhet for å utvikle psykisk lidelse, og ulik grad av stress skal til for at denne sårbarheten skal utløses og bli en lidelse. Gener bidrar til en slik sårbarhet, og det samme gjør tidligere negative livshendelser.

Å ha hatt en manisk fase innebærer en betydelig risikofaktor for å få nye slike faser.

Stress-sårbarhetsmodellen forklarer de underliggende årsakene til mani. I tillegg kan vi snakke om triggere. Det kan være hendelser eller stimuli som utløser en manisk fase hos noen som har en høy sårbarhet. Dette kan dreie seg om svært ulike ting, og kan variere mellom ulike personer. Felles synes imidlertid å være at det ofte dreier seg om hendelser som innebærer høy grad av stress for den det gjelder. Noen personer med godt verbalspråk beskriver dette som en slags ”stress-allergi”. Søvnvansker, konflikter med betydningsfulle andre personer og høyt aktivitetsnivå over tid er vanlige triggere.