Mani og hypomani hos personer med utviklingshemning
Kriseplan
Foto: Mikkel Hegna Eknes
I forebygging inngår det også å ha en plan for hva man skal gjøre dersom man ser tegn til nye maniske faser. Varseltegn må kartlegges, og det bør utarbeides både faseplan og kriseplan.
I forebygging inngår det også å ha en plan for hva man skal gjøre dersom man ser tegn til nye maniske faser. Varseltegn må kartlegges, og det bør utarbeides både faseplan og kriseplan.
Med i en faseplan hører også en oversikt over varseltegn. Varseltegn er det som vanligvis er de første tegnene andre kan se på en begynnende mani. Varseltegn er viktige fordi de som oftest bør utløse en form for handling fra personalet. Denne kan nedfelles i en kriseplan. Selv om maniske faser ofte kan starte brått, vil de fleste ha identifiserbare varseltegn dersom man leter godt nok.
Hensikten med en kriseplan er at den som er på jobb eller har ansvar for den det gjelder, vet nøyaktig hva de skal gjøre dersom det er tegn til utvikling av ny manisk fase. Kartlegging av faser (faseplan) og varseltegn er viktig grunnlagsmateriale for en kriseplan. Kriseplanen bør videre inneholde tydelige beskrivelser av hvilke tiltak som skal settes inn, når dette skal gjøres og hvem som skal gjøre det. Et eksempel på et slikt tiltak kan være at fastlegen eller noen fra spesialisthelsetjenesten skal kontaktes. I mange tilfeller vil det være lurt at kriseplanen blir en del av personens individuelle plan og at alle de som deltar i dette arbeidet også kjenner til kriseplanen.