Hvordan sikre en sunn livsstil

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Mat og trivsel
Bok: Hvordan sikre en sunn livsstil
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: lørdag, 16. oktober 2021, 21:15

1. Hensikt og læringsmål


 Hensikt med kapitlet

Dette kapitlet gir deg en innsikt i hva som må til for å sikre en sunn livsstil for personer med utviklingshemning. Kapitlet berører i liten grad hva som skjer i foreldrehjemmet, men hvilke vaner den enkelte får med seg hjemmefra, er selvfølgelig viktig. Det skjer imidlertid svært ofte at målgruppens livsstil endrer seg når de flytter for seg selv. Hovedvekt i kapitlet er lagt på forholdene i samlokaliserte boliger og samarbeid på forskjellige arenaer. 

diskusjon

Læringsmål

Når du har tatt dette kapitlet, er målet at du kjenner til betydningen av samarbeid på forskjellige arenaer for å fremme et sunt kosthold og tilstrekkelig fysisk aktivitet for personer med utviklingshemning.

Du skal ha fått kunnskap om hvordan ledelsen og den enkelte hjelper i en bolig kan bidra til en sunn livsstil for målgruppen. 


2. Tjenesteytere og andre hjelpere

I dette delkapitlet som gjelder tjenesteytere og andre hjelpere, gjennomgås følgende: Ikoner som viser teamarbeid

  • Metodisk arbeid
  • Samarbeid mellom forskjellige arenaer
  • Kompetanseutvikling og profesjonalitet
  • Beregning av nok tid/ressurser

2.1. Metodisk arbeid

Metodisk arbeid et meget viktig. Det bør innebære langsiktig tenkning med hensyn til kosthold og fysisk aktivitet for personer med utviklingshemning. Plikten til opplysning, råd og veiledning fra tjenesteytere i boliger når det gjelder en sunn livsstil, er forankret i Helse- og omsorgstjenesteloven.

Sunt kosthold og fysisk aktivitet bør inn i IP (Individuell Plan) og være et fast tema på ansvarsgruppemøter. Det er gunstig at fysioterapeut er involvert i IP.

Det er også viktig å diskutere jevnlig hvordan tiltakene for å bedre livsstilen fungerer i praksis, f.eks. i boligen, og på andre arenaer som dagaktivitetssenter, skole/voksen-opplæringssenter og dagaktivitetssenter/arbeid.

Hva den enkelte er vant med hjemmefra, spiller en stor rolle for holdningen til den livsstilen han/hun ønsker å etterleve i egen bolig. Det ses imidlertid en rekke eksempler på at gode vaner hjemmefra ikke opprettholdes når den enkelte flytter til egen leilighet.

Overgangsfasen hvor nye rutiner skal innarbeides, er meget viktig. Her gjelder det å tenke langsiktig så et sunt kosthold og gode vaner for fysisk aktivitet prioriteres i denne sårbare tiden. Den enkelte får ofte en større mulighet til å bestemme selv hva han/hun skal spise og drikke og hvor mye han/hun skal bevege seg. F.eks. kan brusdrikking og spising av snacks som potetgull veldig lett forårsake en betydelig vektoppgang i denne fasen. 

Ser på TV

Det er dermed svært viktig med opplysning, råd og veiledning fra kommuneansattes side. I sammenhenger hvor de ansatte står for regien, bør beboerne i minst mulig grad utsettes for unødvendige fristelser som snacks, kaker, kjeks og brus. Å kunne gå i butikken og handle selv, er gunstig, men det gjelder å få god veiledning når det gjelder innkjøp av sunn mat. Det er også svært viktig i denne overgangsfasen å etablere gode rutiner for fysisk aktivitet.

Spiser og spiser

Lik praksis i personalgruppen er meget viktig. Dette gjelder både på skoler, i samlokaliserte boliger, på arbeidsplasser og på dagaktivitetssentre. Ansatte «sosialiseres» lett etter å ha blitt ansatt. Det vil si at de gjør det samme som de andre ansatte på arbeidsstedet, enten det gjelder boliger, arbeidsplasser eller dagaktivitetssentre. Det er viktig med gode holdninger og praksis fra starten av. Det kan f.eks. være gunstig å lage miljøregler sammen med den enkelte bruker for når det er lurt å spise godteri og drikke brus, f.eks. en dag i uka. Et tydelig og bevisst metodevalg er viktig når man skal motivere og gi opplæring i sunn livsstil. Motivasjon til å ta «riktige» valg har mye bedre effekt på sikt enn overtalelser til å ta de samme valgene der og da. 

Ved ansettelser av f.eks. tjenesteytere i boliger og støttekontakter/treningskontakter kan man legge vekt på at de som ansettes, ønsker å bidra til fysisk aktivitet og sunt kosthold for brukerne. Dette bør gjenspeiles i bruk av støttekontakt/treningskontakt-timene.

Systematisk jobbing og innføring av målsettinger er viktig. Det gjelder både kortsiktige og langsiktige målsettinger. Den enkelte bruker bør være med på å lage målsettingen der det er mulig. Dette er både for å føle at man bestemmer over seg selv og for å få eierskap til målsettingen. For den enkelte kan man f.eks. ha én oppnåelig målsetting hver uke. Denne kan underbygges med en skriftlig avtale.

2.2. Samarbeid mellom forskjellige arenaer

Det er meget viktig med samarbeid mellom forskjellige aktører når det gjelder å fremme et sunt kosthold og gode vaner for fysisk aktivitet for målgruppen. Det gjelder bl.a.foreldre, lærere/assistenter, ledere av fritidsklubber, avlastere, støttekontakter, tjenesteytere i boliger, arbeidsgivere/arbeidsledere og ansatte på dagaktivitetssentre. Også idrettslag, fritidsklubbarrangører og interesseorganisasjoner bør oppfordres til å servere sunnere alternativer enn pølser, vafler og brus. Å servere personer med utviklingshemning mat og drikke som pølser, kaker, vafler og sukkerholdig brus, hver gang man skal hygge seg, er å gjøre dem en skikkelig bjørnetjeneste! møte

 


Familiemedlemmer, som foreldre og søsken, kan og bør være gode samarbeidspartnere når det gjelder å få til en sunn livsstil i praksis. Dette gjelder også om brukeren er over 18 år. 

2.3. Kompetanseutvikling og profesjonalitet

Ansatte i boliger bør tilbys kompetanseutvikling om kosthold og fysisk aktivitet. Dette kurset er laget som et bidrag på dette området. Ansatte som trenger det, bør også få opplæring i å lage sunn, enkel og god mat.

Fokus på et sunt kosthold og tilstrekkelig fysisk aktivitet bør være forankret i ledelsen slik at det blir satt av ressurser i ettertid til å følge opp det de ansatte har lært på kurs.

De bør også oppmuntres til kreativitet når det gjelder fysisk aktivitet, både når det gjelder innendørs og utendørs aktiviteter. Se kapittel 14.

Kreativitet

Profesjonalitet er meget viktig. Tjenesteytere skal etter lovverket støtte opp under en sunn livsstil. I dette arbeidet skal de la Helsedirektoratets anbefalinger være styrende selv om de eventuelt har egne preferanser som går på tvers av disse. Det gjelder f.eks. valg av matvarer og matretter, mengde og form for fysisk aktivitet og slankemetode. 

2.4. Beregning av nok tid/ressurser

Det er spesielt viktig at det settes av nok ressurser til et sunt kosthold og tilstrekkelig fysisk aktivitet når personer med utviklingshemning flytter for seg selv.

I boliger bør det være tid nok til praktisk støtte og bistand til at tjenesteytere kan legge opp til et sunt kosthold for brukere. Der brukere har potensiale til det, bør tjenesteytere:

  • I samarbeid med bruker planlegge hva bruker skal spise. handlekurv
  • I samarbeid med bruker se hva som er i skap, kjøleskap og fryser.
  • I samarbeid med bruker lage handleliste.
  • Ikke handle mer enn nødvendig til neste handledag for å unngå unødige fristelser. Hyppighet av handling justeres i forhold til om vedkommende klarer å la være å spise opp alt med en gang eller ikke før neste handledag.
  • La bruker handle og bære varene hjem selv. 
    Tjenesteyter bør være med hvis det er nødvendig.
  • Ansatte bør ha oversikt over hva som handles inn. Det kan de f.eks. få ved å hjelpe til å legge mat i kjøleskapet etter handling. Dette kan være et godt utgangspunkt for samtaler og veiledning. At tjenesteytere har oversikt over innholdet i kjøleskapet, er også viktig for å se om det er dårlig mat der eller om det hoper seg opp med enkelte matvarer.
  • Lage middag fra bunnen av, se kapittel 7.
  • Være bevisste på næringsinnholdet i ferdigretter som Fjordlands hvis dette er nødvendig å kjøpe. Noen ferdigretter har et OK næringsinnhold, men andre inneholder for mye fett, er saltrike og/eller inneholder for lite grønnsaker. Husk at man fint kan legge til ekstra grønnsaker selv om en ferdigrett brukes som basis.


Hyppig bruk av mat som ferdigpizza, frossen lasagne og pølser er uheldig da det bidrar til et ugunstig kosthold. Legg en plan for hvor ofte det er OK å spise dette. Undersøkelser viser at mange personer med utviklingshemning spiser lite frukt og grønnsaker. Tips og råd til hvordan man kan tilberede og spise mer av dette fins i kapittel 6.


For å forebygge helseproblemer bør fysisk aktivitet med støtte fra tjenesteytere i boliger være en naturlig del av praktisk støtte og bistand. Støttekontakter/ treningskontakter kan også i stor grad bidra til fysisk aktivitet. Den enkelte bruker har imidlertid gjerne kun én ettermiddag i uka med støttekontakt/treningskontakt. Det er som regel ikke nok til å opprettholde fysisk aktivitet på det nivået Helsedirektoratet anbefaler.   


Det bør legges opp til mye fysisk aktivitet for målgruppen i det daglige. Både hverdagsaktiviteter og mer treningspregede aktiviteter er viktig. Det er en fordel om tjenesteytere i boliger er med på treninger og idrettsarrangementer. De blir da mer engasjert i fysisk aktivitet hos brukerne. Det er motiverende for personer med utviklingshemning at en ansatt trener sammen med dem der det er mulig.

Trening


3. Motivere personer med utviklingshemming

I dette delkapitlet som gjelder å motivere personer med utviklingshemning, gjennomgås følgende:

Motivere

  • Positiv motivering
  • Avtaler og belønning
  • Fellesmiddager
  • Ta e-læringskurset

3.1. Positiv motivering

Positiv motivering til en sunn livsstil er svært betydningsfullt. Dette gjelder fra ledelsen og nedover i systemet. Det er langt lettere å bli motivert av folk som er gode forbilder enn de som har holdningen: «Gjør som jeg sier, men ikke som jeg gjør». Forbilde

Hjelpere bør være et godt eksempel med hensyn til kosthold og fysisk aktivitet selv. Det er f.eks. mulig å innføre at tjenesteytere ikke drikker brus i arbeidstiden når de arbeider i en bolig for mennesker med utviklingshemning. Det går også an å informere støttekontakter om hvor viktig det er med en sunn livsstil for brukeren og hvor viktig de selv er som rollemodeller i den forbindelse.


3.2. Avtaler og belønning

Et virkemiddel er å gjøre avtaler med brukere og/eller ha belønningssystemer – både for kosthold og fysisk aktivitet.

Skriftlige avtaler kan være et godt virkemiddel. Det kan gjelde dagens meny, lage handleliste, handle alene eller sammen med f.eks. de ansatte.

Ros og anerkjennelse er viktig. Det er lurt å finne fram til noe som motiverer den enkelte. smilBelønninger for et oppnådd mål eller overholdt avtale kan for eksempel være å gjøre noe hyggelig sammen som å dra på konsert eller å få en CD, et ukeblad eller noe annet. Men det er viktig at dette ikke «tar av». Enkle belønninger, som klistremerker og smilefjes, kan også brukes.

Ved oppstart av et belønningssystem bør man tenke på hvor ofte og hvor lenge belønning bør gis. Ved f.eks. vektreduksjon bør det være et gradvis bortfall av belønning. Man må for all del ikke premiere med usunn mat eller la «å kose seg» være ensbetydende med usunn mat og stillesitting. Det er viktig å finne gode alternativer.


3.3. Opplæring og veiledning av personer med utviklingshemning

Personer i målgruppen som er motiverte for matlaging, bør få praktisk hjelp til å lage god og sunn mat. 

Hjelp til innkjøp og til å velge sunne matvarer er også viktig.

Bokomslag

4. Oppgaver