Tre av disse – karbohydrater, fett og proteiner – er nødvendige for vekst og funksjon. Den fjerde, alkohol, er ikke nødvendig for at kroppen skal fungere. Kroppens energibehov måles i kalorier eller joule. 1 kalori er den mengden energi som trengs for å varme opp 1 gram vann 1 grad ved 1 atmosfæres trykk. Joule er en nyere betegnelse på energi. 1 kalori tilsvarer 4.2 joule. Kalori og joule er begge små energimengder, derfor brukes kilokalorier (kcal) eller kilojoule/megajoule (kJ/MJ) i det daglige. 1 kcal = 1000 cal og 1 kJ = 1000 J. I all hovedsak er det fortsatt kcal som brukes som benevnelse når vi snakker om energiinnhold i mat.Protein består av aminosyrer. 
Det finnes 20 forskjellige aminosyrer, og de fleste av disse kan kroppen omdanne etter behov.Det er ni aminosyrer som kroppen ikke kan danne selv. De må tilføres fra maten og kalles de essensielle aminosyrene.
Fullverdig protein
Alle matvarer inneholder noe protein, unntatt produkter som er 100 % fett eller 100 % karbohydrater. Vi deler inn protein i to grupper ut fra kvalitet og mulighet for opptak i tarmen: vegetabilsk og animalsk. Et produkt har fullverdig proteinkvalitet når de ni essensielle aminosyrene forekommer i den kombinasjonen som overensstemmer med menneskets behov. Dette er tilfelle med animalsk protein og ellers i sammensatte måltider.
Animalsk protein
Animalsk protein finnes i kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter. Hver av disse matvarene inneholder alle de essensielle aminosyrene i tilstrekkelig mengde. De absorberes lett, og kroppen kan utnytte dem i stor grad.
Vegetabilsk protein
Vegetabilsk protein finnes hovedsakelig i kornprodukter og belgvekster, men det er også noe protein i grønnsaker og frukt. Det finnes ikke tilstrekkelig av alle de ni essensielle aminosyrene i vegetabilske matvarer for at de skal kunne kalles fullverdige, men ved å kombinere flere vegetabilske proteinkilder, kan vi likevel oppnå fullverdig proteinkvalitet. Vegetabilsk protein absorberes noe dårligere hvis det er mye fiber i matvaren, for eksempel belgvekster og helkorn.
I et variert kosthold med både vegetabilske og animalske proteinkilder, er det lett å dekke et normalt proteinbehov. Hvis kroppen får for lite energi, vil den heller bruke protein som energikilde enn å vedlikeholde muskler.
Hjernen og nervesystemet er
avhengige av å få tilført dette daglig. De er bygget opp av de enkle sukkerartene glukose, fruktose og galaktose. Karbohydratene deles inn i ulike grupper:
