Ferdigretter

1. Hensikt og læringsmål

 Hensikt med kapitlet

Mange personer med utviklingshemning spiser en del ferdigmat til middag. Det er både fordeler og ulemper knyttet til ferdigmat. Dette kapitlet gir deg en innføring i forskjellige typer ferdig middagsmat, fordeler og ulemper ved slik mat og eksempler på sunn ferdigmat. 

Læringsmål

Når du har tatt dette kapitlet, er målet at du har fått god kjennskap til hvilken ferdigmat som er sunn og ikke. Du skal også kjenne til hva fordelene med ferdigmat for personer med utviklingshemning kan være og hvilke typer ferdigmat de bør være forsiktige med.

2. Innledning

Det vi først og fremst tenker på med ferdigmat i dette kapitlet, er middagsmat som man bare kan varme opp. Det kan være frossen mat, vakuumpakket mat, hermetikk eller fersk mat. Ferdigmat kan bidra til at personer med utviklingshemning blir mer selvhjulpne i det å lage egen mat. På den annen side er det viktig at dette velges fordi personen selv ønsker dette. Det bør ikke være et resultat av manglende hjelp, opplæring og oppfølging i å tilberede mat. 

3. Forskjellige typer ferdigmat

Vakuumpakket mat

Vakuumpakket mat blir mer og mer vanlig. Blant produsenter av produkter med slik mat da dette kurset ble laget, var Fjordlands, Toro, Eyvind Hellstrøm, Fersk Ferdig, Sarita S og John og Manfred. FOLKETS er et merke som inneholder kjøtt eller fisk og saus, men ikke grønnsaker og poteter, pasta eller ris.

Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES) har analysert næringsinnholdet i flere av middagene fra Fjordlands. Det viste seg at Fjordlandsrettene var like næringsrike som tilsvarende hjemmelaget mat.

De testede rettene var:

• Kokt laks med urtesaus, poteter og babygulrøtter
• Svinestek med surkål og poteter
• Kjøttkaker med ertestuing og poteter
• Biff Stroganoff med ris

Slik vakuumpakket mat holder seg gjerne flere uker i kjøleskapet. Det er lett å varme opp maten. De forskjellige matvarene som retten består av, kan enten legges noen minutter i kokende vann eller varmes i mikrobølge­ovn.

Nå har noen av de vanligste Fjordlandsrettene kommet i små porsjoner, f.eks. «Fjordlands kjøttkaker med gulrøtter» og «Kokt laks med Hollandaisesaus». Dette kan være aktuelle alternativer for de som har et lavt energibehov.

Frossen ferdigmat

Frossen ferdigmat og pizza er gjerne laget i pakker for flere personer. For eksempel er en vanlig Pizza Grandiosa passe til to personer til middag. Det er viktig å gjøre personer med utviklingshemning oppmerksomme på dette hvis de kjøper slik mat.

Ferdigmat inneholder ofte mindre grønnsaker enn det bør være i en middagsrett. Det kan derfor være lurt å tilsette ekstra grønnsaker. Ekstra lettvint er det å bruke frosne grønnsaker. Eller man kan ha en blandet salat ved siden av.

Hermetisk ferdigmat

Det fins en del hermetisk ferdig middagsmat. Den er lettvint å varme opp i en gryte.

Fersk ferdigmat

Pølser, hamburgere, kjøttboller, kjøttpudding, m.m. er eksempler på at kjøttdelen av måltidet er ferdiglaget.

Dette er bearbeidede kjøttprodukter som gjerne inneholder mye mettet fett og salt. Myndighetene anbefaler å begrense inntaket av slike kjøttprodukter med rødt kjøtt. Dessuten spiser man ofte lite grønnsaker til middag sammen med pølser og hamburgere. Det fins imidlertid sunnere alternativer med slike produkter av kylling og/eller kalkun. 

Fiskeboller of fiskekaker er eksempler på at fiskedelen av måltidet er ferdiglaget. Dette er sunne alternativer, og nå er fiskeandelen av produkterene i ferd med å bli stadig større, noe som er ekstra gunstig.

 Kilde:

 «Det er næring i ferdigmat!» Evaluering av fire Fjordlandsretter av Nofirma:
 http://nofima.no/nyhet/2013/04/det-er-naering-i-ferdigmat/

4. Varedeklarasjon på ferdigmat

Ferdigmat har gjerne en varedeklarasjon som angir innhold av næringsstoffer i maten. Se også kapittelet om å handle mat.

Energiinnhold

For de fleste med utviklingshemning vil et middagsmåltid med 400-600 kcal være passende. Mange ferdigretter har et innhold i dette området, og noen til og med mindre. Men det er også mange eksempler på det motsatte; f.eks. har Fjordlands raspeballer med salt kjøtt 1050 kcal per porsjon.

Nøkkelhullsmerket

Da næringsinnholdet, og ikke minst energitettheten, i ferdigmat varierer mye, er det lurt å gå etter nøkkelhullsmerket. Imidlertid er det få av de helt ferdige rettene som er nøkkelhullsmerket. Nøkkelhullsmerking innebærer at produktet er inneholder mindre fett, sukker og salt og mer fiber enn andre matvarer av samme type.

Proteininnhold

Når det gjelder proteininnhold, bør ikke dette være for lavt. For eksempel har pastaretter og hermetisk mat med mye poteter ofte for lite kjøtt eller andre proteinkilder til å være en fullverdig middag. Her bør man derfor enten tilsette kjøtt eller for eksempel servere en porsjon linser ved siden av.

Saltinnhold

Veldig mange av oss får i oss for mye salt i løpet av en dag. Inntaket av salt per dag bør begrenses til maks 6 gram (3-4 gram for barn 2-10 år og enda mindre for enda yngre barn). De fleste får imidlertid i seg langt mer enn dette. Ferdigmat har ofte meget høyt saltinnhold. Det gjelder både helt ferdige retter og halvfabrikata som suppeposer, sauseposer og poser med tørre ingredienser til gryteretter. For eksempel er Fjordland komler/raspeballer med salt kjøtt, vossakorv og kålrotstappe svært salt – over 8 gram salt bare på 1 porsjon!

En gradvis reduksjon av saltinntaket tilsvarende 5 gram koksalt (NaCl) per døgn for personer fra 10 år og oppover er ønskelig på sikt.

Endringer av ferdigretter

Utvalget av ferdigretter endrer seg stadig. Det kommer nye til, og noen utgår. Mange av produsentene av ferdigretter gjør endringer i innholdet i rettene, så de blir sunnere etter hvert. For eksempel er innholdet av salt blitt mindre i en del ferdigretter. Med nye kostråd fra Helsedirektoratet, ny forskrift til nøkkelhullsmerking og mye fokus på en sunn livsstil, er det sannsynlig at langt flere retter vil få et sunnere innhold i fremtiden.

Ferdigmat eller hjemmelaget mat?

Det er lettvint å bruke ferdigmat. Mange personer med utviklingshemning mestrer ikke å lage middagsmat selv, men de kan greie å varme opp mat. Å kunne lage i stand middagsmåltidet selv, er viktig for selvstendigheten og mestringsfølelsen.

Når man lager maten selv, har man kontroll på hva den består av. Tidligere i kapitlet ble det beskrevet at næringsinnholdet i noen av Fjordlands-rettene ble analysert til å være like bra som i hjemmelaget mat. Dette gjelder imidlertid langt fra all ferdigmat. Ferdig­­mat inneholder ofte mye salt, ugunstig fett og lite kjøtt, fisk og grønnsaker. Det vil si at næringsinnholdet i ferdigmat gjerne ikke er så gunstig i forhold til hva man kan lage selv. Når man lager maten selv, kan man bevisst holde saltinnholdet nede og bruke mye grønnsaker, nok proteiner (fra kjøtt eller fisk) og fullkornsprodukter. Kun noen få ferdigmatretter inneholder fullkornspasta eller fullkornsris.

Som tidligere forklart, kan ferdigmat som er pakket i porsjoner for én person, være gunstig for å begrense middagsinntaket for de som har tendens til å spise for mye.

De fleste ferdigmatretter med grønnsaker og saus er gjerne dyrere enn tilsvarende hjemmelaget mat. Det fins en del tilbud på f.eks. pølser og pizza, som gjør at dette kan være riktig rimelig. Det er imidlertid ikke slik mat mennesker med utviklingshemning bør spise for ofte. Mange har et alt for stort inntak av akkurat slik mat.

De fleste syns det smaker best med hjemmelaget mat.

5. Noen eksempler på sunn ferdigmat

Vakuumpakket mat:

• Fjordland: Kyllingbryst i skysaus med grønnsaker og fullkorsnris
• Fjordland: Kyllingboller med grønnsaker og fullkorsnpasta
• Fjordland: Torskefilet med tomatsaus, potetskiver og gulrøtter

Frossen mat:

• world selectionTikka Masala (Findus)
• world selection Mexican Chicken (Findus)
• Dagens middag Kylling og pasta (Findus)
• Stabburet pai med fullkornsbunn

6. Halvfabrikata

Maten omtalt tidligere i kapitlet er helfabrikata. Det fins også mye halvfabrikata, det vil si «halvferdig» mat som suppeposer, sausposer og poser med gryteretter. Her må man tilsette en del ingredienser selv. Også bruk av halvfabrikata letter gjerne matlagingsarbeidet. Det er ofte tips på pakken for å gjøre retten mer spennende enn kun den enkleste tilberedningsmetoden. I tillegg kan man selvfølgelig tilsette det man måtte ønske, f.eks. mer grønnsaker og mer kjøtt eller fisk.

Når man bruker halvfabrikata, er det spesielt viktig å være oppmerksom på saltinnholdet i pakken. Det er ofte høyt. Skal det tilsettes kjøttdeig, bør denne være uten salt. 

Skal det tilsettes fete ingredienser som rømme, Crème Fraîche eller fløte, sparer man mange kalorier ved å velge magre varianter av produktene som ekstra lett rømme eller lettrømme, lett Crème Fraîche og matfløte. Kesam kan evt. erstatte rømme, men må da røres inn i retten etter at den har kokt. Skal det tilsettes margarin, går det an å redusere mengden av dette i forhold til oppskriften.

7. Oppgaver