Underernæring

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Mat og trivsel
Bok: Underernæring
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: tirsdag, 19. oktober 2021, 09:42

1. Hensikt og læringsmål


 Hensikt med kapitlet

Dame

Hensikten med dette kapitlet er å gi kortfattet informasjon om underernæring ved utviklingshemning og når man bør søke hjelp for dette. 

Læringsmål

Når du har tatt dette kapittelet, er målet at du skal kjenne til når en person med utviklingshemning bør gå til fastlegen ved mistanke om ernæringsproblemer. Du skal også kjenne til når en person bør henvises videre fra fastlegen.

2. Underernæring ved utviklingshemning

Gutt på vektHos en del personer med utviklingshemning er underernæring et problem. Problemstillingen er vanligst hos personer med moderat og alvorlig grad av utviklingshemning. Det kan skyldes problemer med å tygge og å svelge, at de har liten interesse for å spise, eller årsaken til problemet kan være uklar. Ofte er årsaken sammensatt.  

Spesielt personer med diagnoser som medfører sammensatte funksjonsnedsettelser som påvirker både muskelstyrke, muskelkoordinasjon og evne til kommunikasjon, har en økt tendens til tygge- og svelgeproblemer. I tilegg finnes det noen diagnoser som medfører at personen mister ferdigheter allerede i tidlig voksen alder. Eksempel på en slik diagnose er Retts syndrom. Dette betyr at personene som tidligere har spist tilstrekkelig, senere kan utvikle spise- og ernæringsproblemer. Også eldre personer med utviklingshemning vil kunne ha tygge- og svelgeproblemer. Hos mange med utviklingshemning kan aldringsprosessen starte tidlig. Det gjelder ikke minst ved Down syndrom.

Et vanlig tegn på spise- og ernæringsproblemer et at måltidene tar lang tid. Generelt anbefales det at måltider ikke skal ta mer enn 30 minutter. Dette er for å unngå at spising oppleves som en for stor belastning både for personen selv og for omsorgspersonene som skal legge til rette for og bistå i spisesituasjonene.

LegeSymptomer på svelgeproblemer kan være hes stemme under måltidet, hosting og gulping. Ved svelgeproblemer kan også maten sette seg lettere i vrangstrupen. Hvis man ikke får hostet den opp, kan den gå ned i luftveiene. Det heter å aspirere. Hvis man aspirerer mat og/eller drikke, er det fare for øvre luftveisinfeksjon og lungebetennelse (aspirasjonspneumoni). Enkelte matvarer og helt tyntflytende drikker kan oppleves som spesielt problematiske.

Noen vil kunne oppleve spisesituasjonen som negativ på grunn av strev med å spise og frykt for aspirasjon. Enkelte vil også kunne utvikle aversjon mot visse matvarer som de har hatt ubehagelige opplevelser med.


3. Utredning og behandling ved underernæring

Lege

Hvis en person med utviklingshemning ikke spiser tilstrekkelig og ufrivillig går ned i vekt, er det viktig at vedkommende i første omgang undersøkes av fastlegen. Lange måltider som er belastende for personene selv og/eller nærpersonene som assisterer personen til å spise kan også være en god grunn for videre utredning av spise- og ernæringsproblemer. Ved tegn på begynnende underernæring og ved tygge- og svelgeproblemer bør fastlegen henvise videre til spesialisthelsetjenes­ten/habiliteringstjenesten. Underernæring kan være et tegn på alvorlig sykdom som bør utredes og behandles. 

 

En person under 70 år regnes som moderat underernært ved ett av følgende:
  • Et ufrivillig vekttap på over 10% av kroppsvekten de siste 6 månedene.
  • KMI under 18,5.
  • KMI under 20 og ufrivillig vekttap på minst 5 % av kroppsvekten de siste 6 månedene.
  • Matinntak under halvparten av beregnet behov den siste uka. 

 

KMI står for kroppsmasseindeks og beregnes ved formelen: 

KMIO

Ved begynnende underernæring hos personer med utviklingshemning bør det henvises til klinisk ernæringsfysiolog som lager en plan for kostholdet. Det kan i første omgang være snakk om en beriking av kosten. Det vil si å gjøre mat og drikke mer energitett så personen får dekket sitt energibehov og evt. også legger på seg igjen. Andre viktige prinsipper for å bedre situasjonen ved underernæring er å unngå nattefaste på mer enn 11 timer samt å innta flere mellommåltider.

For å se Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, trykk her



4. Sondeernæring

Nagastrisk sondeI noen tilfeller med sammensatte spiseproblemer kan det være aktuelt å benytte sondemat og/eller annet ernæringstilskudd for å dekke personenes behov for energi og næringsstoffer. I kortere perioder kan man bruke en nesesonde. Ved behov for langvarig behandling kan pasienten evt. få lagt inn en sonde i magesekken gjennom bukveggen. Det heter PEG - perkutan endoskopisk gastrostomi. En gastrostomi er et supplement til det personen selv kan spise og drikke på vanlig måte.

5. Oppgaver