Handle mat

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Mat og trivsel
Bok: Handle mat
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: torsdag, 28. oktober 2021, 13:47

1. Hensikt og læringsmål


 Hensikt med kapitlet

Dette kapitlet var opprinnelig laget i kurset for personer med utviklings­hemning for at de skulle lære noen teknikker for å handle sunn mat og drikke. Mange fristes til å kjøpe mye usunt når de handler på egen hånd. Som støtteperson er det viktig at du også kjenner til disse teknikkene. Det gjelder både for å veilede ved matinnkjøp og hvis du selv skal handle på vegne av personer med utviklingshemning, ikke minst hvis det er du som lager maten. Kapitlet er altså mest beregnet på tjenesteytere i boliger. Kapittelet inneholder også omtale av næringsinnhold i matvarer. Ved matvareinnkjøp kan dette være gunstig å sjekke.


Læringsmål

Når du har tatt dette kapitlet, er målet at du har kunnskap så du kan hjelpe personer med utviklingshemning med innkjøp av ernæringsriktig mat. Målet er også at du skal kjenne til vanlig merking av mat som:

  • Fibermerking
  • Nøkkelhullsmerking
  • Innhold av næringsstoffer og viktige ingredienser

handle mat


2. Handleliste

Handleliste på iphoneBåde for å huske hva man skal kjøpe og for å ikke foreta for mange impulskjøp, er det lurt å ha en handleliste. Planlegger man godt, vil en handleliste også gjerne medføre færre butikkbesøk i løpet av en uke.

Om færre turer i butikken er ønskelig eller ikke, kan være avhengig av mange forhold. For eksempel kan det hende at personen med utviklingshemning trenger en daglig tur i butikken for å få mosjon. Eller det kan hende at vedkommende ikke bør kjøpe inn for mye om gangen fordi han/hun har tendens til raskt å spise opp mesteparten av maten i leiligheten.

Det kan være gunstig at personen med utviklingshem­ning, om mulig, selv tar ansvaret for å lage en handle­liste. Den kan selvfølgelig skrives på en papirlapp. Eller brukeren kan skrive den på notatfunksjonen på en smart-telefon. Hvis personen selv er i stand til å delta ved matlaging, er det flott om man går gjennom oppskrifter på planlagte middags­­retter sammen og noterer ingredienser som mangler. Det bør oppmuntres til å sette opp sunn mat på handlelista, ikke minst grønnsaker, frukt og bær.  


3. Andre metoder for å handle riktig mat

Være mett når man handler

Er man sulten når man kjøper mat, er det lettere å gjøre impulskjøp. Det gjelder ikke minst usunn mat som spises der og da. På tom mage er det også lettere å kjøpe mer mat og mer usunn mat som skal spises senere.

Filmene under vises i kurset for personer med utviklingshemning.

Handle mat på sulten mage:

Handle sammen med hjelper

Om en person med utviklingshemning kjøper mye usunn mat og drikke, kan det være behov for å handle sammen med en hjelper. Det kan være behov for veiledning både til planlegging av innkjøp og selve handlingen. For personer som er i stand til å handle mat på egen hånd, kan praktisk veiledning når det gjelder matinnkjøp, være et sykdomsforebyggende tiltak. 

Mange personer med utviklingshemning vet egentlig utmerket godt hva de bør gjøre og ikke. Men pga. dårlig impulsstyring, er det ofte enda mer problematisk for dem enn for andre å etterleve dette.   

Handle mat på mett mage med handleliste:

4. Fibermerking av brød

Brødskalaen

Brødskalaen viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet.
De fleste brød er nå merket med Brødskalaen.

FibermerkeFint brød

Dette er merket for brød med fint mel eller veldig lite sammalt mel
og/eller hele korn, under 25%. Dette bør man ikke spise mye av.



fibermerke

Halvgrovt brød

Dette er merket for brød hvor over halvparten av melet er fint.
Det er heller ikke så sunt, men det er sunnere enn brød som er merket "Fint".



fiberskalaGrovt brød

Dette er merket for brød hvor over halvparten og inntil 75% av melet
er sammalt og/eller hele korn. Det er sunt.



fiber

Ekstra grovt brød

Ekstra grove brød er laget av nesten bare grovt mel/
hele korn. Det er meget sunt.




Brød man bør spise daglig er grove og ekstra grove brød.




5. Nøkkelhullsmerking

nøkkelhull

Merking med nøkkelhull skal hjelpe oss å velge sunne matvarer. Det er raskt å se i butikken om en matvare er merket med nøkkelhull eller ikke.



Nøkkelhullet viser at en matvare er sunn ved at:
  • Den inneholder mindre og sunnere fett enn liknende matvarer.
  • Det er mindre sukker og salt enn liknende matvarer.
  • Det er mer kostfiber og fullkorn enn liknende matvarer.

En matvare som er merket med nøkkelhullet, kan oppfylle ett eller flere av punktene over. Nøkkelhullsmerking er frivillig fra produsentenes side. Dermed kan det hende at også andre matvarer er like sunne. Det vil imidlertid ta tid å finne ut dette ved å studere varedeklarasjonen og sammen­likne tilsvarende matvarer. Fordi det er greit for kundene å finne frem til nøkkelhullsmerket mat, er det smart av produsentene å nøkkelhullsmerke en matvare som faktisk oppfyller kriteriene til merkingen.  

Det er ikke merking med nøkkelhull for alle typer matvarer.


6. Innhold av næringsstoffer i matvarer

På de fleste innpakkede matvarer er det informasjon om næringsinnhold.
Det står da hvor mye det er i 100 gram vare av:

  • Fett                                                      
  • Protein
  • Karbohydrater; sukker og stivelse.
  • Kostfiber
  • Salt
  • Vitaminer og mineraler

Energiinnholdet står oppgitt på innpakket mat i kcal eller kJ per 100 gram.

Næringsinnhold grovt brød


Her er noen eksempler på næringsinnhold i matvarer:

potetgull er det svært mye fett og lite næringsinnhold:

Potetgull

Karbohydrater består av stivelse og sukker. Kroppen trenger litt stivelse, men ikke sukker.

I Sopps fullkornspasta er det i 100 gram pasta 65 gram karbohydrater.

3 gram av disse er sukker. Resten er stivelse. Det er 7 gram fiber.

Fullkornspasta

I vanlig spaghetti er det enda mer karbohydrater og bare 3 gram fiber.

Det kan være nyttig å sammenlikne energi- og fettinnholdet i tilsvarende mat.

Det er for eksempel mye mer fett og energi i Gräddost enn i mager Norvegia.
I vanlig Norvegia er det 27 gram fett per 100 gram.

Ost



7. Viktige ingredienser i matvaren

En ingrediens er det maten er laget av. På en matvare skal det stå hvor mye det er av viktige ingredienser i matvaren. Det kan for eksempel være hvor mye fisk det er i en fiskegrateng eller i fiskekaker. Høy andel fisk er gunstigere enn lav andel fisk.

Fiskergrateng

Vi ser at denne fiskgratengen inneholder lite fisk. Det er svært vanlig at ferdigretter inneholder lite kjøtt eller fisk.

8. Merking av frukt og grønnsaker

Frukt og grønnsaker er sjeldent merket med nøkkelhullet. De har heller ingen varedeklarasjon slik som andre matvarer. Dette er allikevel sunne matvarer som man med fordel kan spise mye av, jf. kostrådet «Fem om dagen».

Frukt og grønnt

9. Oppgaver