Spesielle dietter

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Mat og trivsel
Bok: Spesielle dietter
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: tirsdag, 19. oktober 2021, 10:23

1. Hensikt og læringsmål


 Hensikt med kapitlet

Hensikten med dette kapitlet er å gi kortfattet informasjon om de vanligste diagnosene som medfører dietter for personer med utviklingshemning. Hensikten er også å fokusere på hvor viktig det er at personer med utviklingshemning blir utredet og behandlet ved mistanke om matintoleranse. 

Laktosefri

Læringsmål

Når du har tatt dette kapitlet, er målet at du skal kjenne til:

  • Hvilke diagnoser som hyppigst medfører diett for personer med utviklingshemning.
  • Hvor personer med vanlig matintoleranser kan å hjelp til riktig diett.
  • Hvor viktig det er å få hjelp fra spesialisthelsetjenesten ved diagnoser som krever spesiell diett.

2. Cøliaki

Glutenfritt mel

Cøliaki er overfølsomhet overfor gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Ved inntak av gluten blir slimhinnen i tynntarmen betent. Tarmtottenes størrelse blir redusert. Dermed svekkes tarmens evne til å absorbere næringsstoffer fra kosten. Cøliaki er en kronisk sykdom; det vil si at man aldri blir kvitt sykdommen.

Man regner med at 1- 2 % av den norske befolkning har cøliaki. Cøliaki forekommer oftere hos personer med Down syndrom, hos minst 5 %. Det er viktig at personer med Down syndrom og cøliaki blir godt utredet og fulgt opp av hjelpeapparatet.

Vanlige symptomer ved ubehandlet cøliaki:

  • Hos barn: manglende vektøkning og dårlig høydevekst
  • Hos barn/unge: emaljeskader på permanente tenner
  • Vekttap
  • Periodevis diaré eller langvarig diaré
  • Kronisk forstoppelse og luftansamlinger
  • Følelse av oppblåsthet
  • Kronisk jern- og vitaminmangel
  • Vantrivsel og påfallende tretthet
  • Uforklarlige magesmerter
  • Beinskjørhet

Hos noen oppdages sykdommen mer eller mindre tilfeldig. Da kan de ha hatt lite plager selv om de har spist vanlig kost.

Ved symptomer som kan skyldes cøliaki, er det viktig at fastlegen starter utredning. Stilles cøliaki-diagnosen, er det svært viktig å unngå mat med gluten. Både pasienten selv og støttepersoner trenger å vite hvilke matvarer som inneholder gluten og skal unngås.

For pasienter med utviklingshemning, f.eks. Down syndrom, er det ofte vanskelig å dra nytte av informasjon laget for normalt fungerende pasienter. Det er derfor viktig at alle støttepersoner er godt informert. Kvalifisert helsepersonell bør bidra til at kostholdet blir fullverdig selv om man må kutte ut en del matvarer. Norsk cøliakiforening har mye informasjon om sykdommen og om glutenfrie produkter, se http://ncf.no/


3. Laktoseintoleranse

Laktosefri melk

Laktoseintoleranse hos personer med utviklingshemning antas å forekomme omtrent som i befolkningen generelt, dvs. hos rundt 5-10 %. Ved laktoseintoleranse tolereres ikke melkesukker, laktose. Da tåler man ikke store mengder av melk og andre meieriprodukter.

Ved laktoseintoleranse fungerer ikke enzymet laktase normalt. Det kan skyldes en medfødt tilstand hvor laktaseaktiviteten gravis avtar etter de første leveårene - primær laktoseintoleranse. Dette er veldig vanlig i store deler av verden bortsett fra i Nord-Europa og Nord-Amerika. Man regner med at kun 2-3 % av den etnisk norske befolkningen har denne formen for laktoseintoleranse. Det fins også en meget sjelden medfødt variant av laktoseintoleranse med total laktasemangel. Da tåler pasienten ikke engang morsmelk.

Sekundær laktoseintoleranse skyldes en annen tilstand i tarmen som sykdom eller skade. Det kan være langvarig diaré, cølikai eller en kronisk betennelsestilstand som ulcerøs colitt eller melkeallergi (også kalt melkeproteinallergi). Melkealleri er allergisk reaksjon mot ett eller flere av proteinene i melk og meieriprodukter. Hvis den opprinnelige sykdommen i tarmen blir behandlet, kan denne typen laktoseintoleranse forsvinne. 

De vanligste symptomene på laktoseintoleranse hos voksne er mageknip, følelse av oppblåsthet og diaré.

Symptomene på laktoseintoleranse og melkeallergi kan være like, men årsaken til symptomene og kostrådene er svært forskjellige. Det er ikke nødvendig å kutte ut melk og meieriprodukter totalt ved en laktoseintoleranse, slik som ved melkeproteinallergi.

De fleste som har laktoseintoleranse, tåler litt laktose, men mengden den enkelte tåler uten å få symptomer, varierer fra person til person. De aller færreste trenger laktosefri kost. Mange tåler opp mot 12 gram laktose om dagen. Det tilsvarer for eksempel ett glass melk, to gulostskiver og et yoghurtbeger til sammen. Det er viktig å merke seg at brunost og prim inneholder mye laktose.


4. Diett ved spesielle diagnoser

Frambu logo

Det fins noen sjeldne diagnoser som medfører utviklingshemning og også krever egne dietter og spesielt ettersyn når det gjelder matinntak. Eksempel på en slik diagnose er Prader-Willis syndrom.

Det er lurt å undersøke om det er mulig å få veiledning fra Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser når det gjelder ernæring ved en slik diagnose. Frambu ligger litt sør for Oslo og har nettadressen www.frambu.no


5. Å få hjelp ved matintoleranse

Lege

Det er svært viktig at personer med utviklingshemning får hjelp av kvalifisert personell ved matintoleranse. Hvis man blir gående med en udiagnostisert og eller ubehandlet matintoleranse, kan det gi uttalte symptomer som kan medføre mistrivsel og dårlig helse.

Pasienten selv bør i størst mulig grad få forståelse av hvor viktig det er å unngå, evt. innta lite av, visse matvarer. Opplæring av støtte­personer er også særdeles viktig og bør etterspørres dersom apparatet som diagnostiserer og gir informasjon, ikke har gitt tilbud om dette.


6. Oppgaver