Seksuelle overgrep: Forebygging, rutiner og hjelpetiltak

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Ingen hemmeligheter
Bok: Seksuelle overgrep: Forebygging, rutiner og hjelpetiltak
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: mandag, 25. oktober 2021, 21:28

illustrasjon

Et seksualvennlig miljø er en viktig faktor i arbeidet for å forebygge seksuelle overgrep.

Hensikten med kurset

Hensikten med kurset er å bidra til et miljø preget av trygghet og åpenhet, fritt for hemmeligheter om seksuelle overgrep. Informasjon og diskusjoner om seksuelle overgrep skal være like viktig som andre tema blant personer som jobber for utviklingshemmede.

Vi anbefaler at alle enheter har prosedyrer for håndtering av overgrep. Ansatte skal kjenne til og kunne bruke disse når det oppstår en situasjon som krever dette. Det finnes ulike forslag til prosedyrer, i dette e-læringskapittelet har vi tatt utgangspunkt i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sine retningslinjer, som er tilgjengelig på www.vernmotovergrep.no.

Dersom prosedyrer mangler ved enheten du jobber på, bør du etterspørre disse.

Læringsmål

Når du er ferdig med dette kurset skal du:

  • Være bedre rustet til å forebygge seksuell trakassering og seksuelle overgrep
  • Være i stand til å gjenkjenne signaler på mulige seksuelle overgrep
  • Handle adekvat når det foreligger mistanke om seksuelle overgrep
  • Bidra til et seksualvennlig miljø
  • Være proaktiv slik at dette området ikke forsømmes

Seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep forekommer også mot personer med utviklingshemning. Den enkelte kan ha ulike definisjoner og oppfatninger om hva som er overgrep. Psykologiske definisjoner vektlegger maktbalanse og subjektiv opplevelse, mens juridiske definisjoner hovedsakelig baserer seg på overgrepets karakter, altså den fysiske handlingen og alvorlighetsgraden av krenkelsens fysiske karakter.

Noen overgrep er så tydelige at de er lett å både gjenkjenne og definere. Andre overgrep kan ha grenseoppganger som gjør det mer krevende. Her er to aktuelle definisjoner av overgrep:

”Seksuelle overgrep omfatter enhver form for fysiske og/eller psykiske seksuelle handlinger eller krenkelser begått av noen offeret kjenner eller ikke kjenner, og som de ikke er i stand til å samtykke i, for eksempel på bakgrunn av alder, modenhet eller trusler” (Barstad, 2006)

"En seksuell handling som den ene parten ikke ønsker å ta del i, eller ikke har evne til å si nei til eller komme i fra” (Statens råd for funksjonshemmede 2003).



Subjektive overgrep

Subjektive overgrep kan være seksuelle handlinger man utsettes for som er ubehagelige, og som skaper problemer og uro hos den enkelte. Personer med utviklingshemming kan oppleve subjektive overgrep.

Eksempelvis kan noen ha sex fordi det er ”normalt”; ”alle andre gjør det”, ”hvis jeg ikke gjør det så gjør typen det slutt”, ”hvis jeg ikke har sex, så får jeg ikke være en del av gjengen” osv. Vi har inntrykk av at mange med utviklingshemming kan ha sex med en slik begrunnelse. Disse vil sannsynligvis få lite glede ut av seksualiteten, og være lettere offer for ulike typer overgrep.

Andre former for subjektive overgrep er når man har en opplevelse av å bli utsatt for seksuelle overgrep, selv om det ikke finnes paragrafer i straffeloven som definerer dette som overgrep.




Objektive (juridiske) overgrep

Straffeloven beskriver hva som i juridisk forstand defineres som overgrep. Det er viktig å kjenne til innholdet i de aktuelle paragrafene.

Mennesker med utviklingshemming kan bli utsatt for overgrep fordi de ikke har forutsetninger for å forstå konsekvenser av sitt samtykke til seksuell omgang. Dermed kan handlingene være ulovlig og straffbar selv om personen med utviklingshemning sier ja til å ha sex.

Straffeloven kapittel 26 § 295, er det presisert at "Den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, straffes med fengsel inntil 6 år.

På samme måte straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved å utnytte noen sin psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming".

Seksuell omgang med en forsvarsløs person betegnes som voldtekt og er nedfelt i § 291 første ledd, bokstav b. Denne paragrafen har en strafferamme på ti år. En forsvarsløs person vil si en som er bevisstløs eller som av andre grunner ikke kan motsette seg handlingen.



Straffelovens kapittel 26. Seksuallovbrudd

§ 291. Voldtekt

Med fengsel inntil 10 år straffes den som
a)    skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b)    har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c)    ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

§ 292. Minstestraff for voldtekt til samleie mv.

Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet:
a)    innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,
b)    innføring av penis i fornærmedes munn,
c)    innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller
d)    dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang.

§ 293. Grov voldtekt

Grov voldtekt straffes med fengsel inntil 21 år. Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299.

Ved avgjørelsen av om voldtekten er grov skal det særlig legges vekt på om
a)    den er begått av flere i fellesskap,
b)    den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller
c)    den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse. Seksuelt overførbar sykdom regnes alltid som betydelig skade på kropp eller helse etter denne paragrafen.
0    Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

§ 294. Grovt uaktsom voldtekt

Grovt uaktsom voldtekt straffes med fengsel inntil 6 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i § 293, er straffen fengsel inntil 10 år.


Den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, straffes med fengsel inntil 6 år. På samme måte straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming.

Den som har seksuell omgang med noen som er innsatt eller plassert i anstalt eller institusjon under kriminalomsorgen eller politiet eller i institusjon under barnevernet, og som der står under vedkommendes myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 6 år. På samme måte straffes den som skaffer en annen seksuell omgang med noen som han selv står i et slikt forhold til.

I disse paragrafene beskrives straffeansvaret for den som skaffer seg seksuell omgang med barn under henholdsvis 14 og 16 år, bror, søster eller slektning i nedadstigende linje (incest), samt foster-, pleie- eller stebarn eller andre personer under 18 år som personen står i et tilsvarende forhold til.

§ 195. Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 3 år.

Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom
a) handlingen er begått av flere i fellesskap,
b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,
c) handlingen er foretatt overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep,
d) den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen eller etter § 192, eller
e) fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragrafen.

Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld.

Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort eller settes under det lavmål som følger av første ledd annet punktum dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

§ 196. Den som har seksuell omgang med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 6 år.

Fengsel inntil 15 år kan idømmes dersom
a) handlingen er begått av flere i fellesskap, b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,
c) den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen eller etter § 192 eller § 195, eller
d) fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragrafen.

Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.

Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

§ 197. Den som har seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, straffes med fengsel inntil 5 år. Som slektning i nedstigende linje regnes biologiske og adopterte etterkommere.

§ 198. Den som har samleie med bror eller søster, straffes med fengsel inntil 1 år.

Straff kommer ikke til anvendelse på personer under 18 år.

§ 199. Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 5 år.

På samme måte straffes den som skaffer en annen seksuell omgang med noen som han selv står i et slikt forhold til.

§ 200. Den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.

Den som foretar seksuell handling med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år. Den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som nevnt i § 201, straffes med fengsel inntil 3 år.

I tilfelle som nevnt i annet ledd, kan fengsel inntil 6 år idømmes dersom handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, stilling, avhengighetsforhold eller nært tillitsforhold og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

§ 196 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 201. Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd
a) på offentlig sted,
b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller
c) i nærvær av eller overfor barn under 16 år,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.

Atferd som nevnt i første ledd bokstav b og c anses forøvet overfor noen også når den er forøvet gjennom bruk av telefon, Internett eller annen elektronisk kommunikasjon.

§ 201a. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling som nevnt i §§ 195, 196 eller § 200 annet ledd har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.

Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.

Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort dersom de som har avtalt å møtes, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

§ 202. Den som
a) fremmer andres prostitusjon eller
b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte,
straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år.

Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Med prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en person har seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag.

§ 202a. Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som
a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag,
b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller
c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang.

Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 1 år.

§ 203. Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som
a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling med personer under 18 år ved å yte eller avtale vederlag,
b) oppnår seksuell omgang eller handling med personer under 18 år ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller
c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får personer under 18 år til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang.

Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 3 år.

Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre aktsom god tro foreligger.

§ 204. Den som
a. utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi,
b. innfører pornografi med sikte på utbredelse,
c. overlater pornografi til personer under 18 år, eller
d. holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig fremvisning eller omsetning.

§ 204a. Den som
a. produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn,
b. befatter seg med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn, på annen måte som nevnt i § 204 første ledd, eller
c. forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige og urørlige bilder med seksuelt innhold, eller produserer slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

§ 204 annet ledd annet punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 205. Straffebud i dette kapittelet rammer også den som medvirker til handlingen.

§ 206. Når bestemmelsene i dette kapittel bruker uttrykket samleie, menes vaginalt og analt samleie. Med samleie likestilles innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning. Ved handlinger som nevnt i § 195 likestilles med samleie også innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper.

§ 207. Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter §§ 195, 196, 200 annet ledd eller 201 bokstav c, skal retten vurdere om rettighetstap etter § 29 skal idømmes.

§ 208. Den som beskylder noen for å ha overtrådt §§ 192-197, 200 tredje ledd eller 205, kan ikke gjøres rettslig ansvarlig for beskyldningen etter bestemmelsene i straffeloven kapittel 23 eller skadeserstatningsloven § 3-6 dersom beskyldningene er fremsatt
a) i en anmeldelse, eller
b) av den som hevder å være fornærmet eller en av hennes eller hans nærmeste i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig å betro seg til, for å bearbeide konsekvensene av handlingen.

Anmelderen eller den som hevder å være fornærmet, kan likevel gjøres rettslig ansvarlig dersom det var grovt uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne. Den nærmeste kan gjøres rettslig ansvarlig dersom det var uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne.


Sårbarhet, forekomst og risiko

Personer med utviklingshemning har større risiko for å bli utsatt for overgrep enn andre. Risikoen er knyttet til nedsatt funksjonsevne, og til omstendigheter og livsbetingelser de lever under.

Kommunikasjonsutfordringer og begrenset mulighet for å identifisere og eventuelt flykte fra potensiell overgrepssituasjon er et av forholdene som kan ha betydning. Mange har også synlige kjennetegn på "anderledeshet"  som bidrar til at de peker seg ut som mulig "lett offer" for potensiell overgriper.

Antatt lav troverdighet hos personer som har kommunikasjonsvansker og forståelsesvansker kan også øke sannsynligheten for overgrep.

Noen har behov for hjelp til gjennomføring av personlig hygiene. Personen med utviklingshemning kan bli vant til å forholde seg passiv til håndtering av egen kropp.

Mange seksuelle overgrep mot denne gruppen forekomme i dagtilbud, tilrettelagt bolig og på skole, altså arenaer som er etablert for å beskytte dem.

Seksuelle overgrep mot denne gruppen, begås nesten alltid av personer som offeret kjenner. Det kan være naboer, andre personer med utviklingshemming,tjenesteytere eller familiemedlemmer.Seksuelle overgrep skjer på alle arenaer.

Ni av ti seksuelle overgrep som blir oppdaget, er begått av menn.  Nyere forskning om seksuelle overgrep mot barn indikerer at overgrep begått av kvinner er underrapportert. Man kan lettere overse signalene, eller avvise påstander fra offeret. For mannlige offer kan det også være ekstra skamfullt å fortelle om overgrep begått av kvinner (Kirk m.fl, 2010).







Holdninger

Deler av befolkningen oppfatter overgrep i nære relasjoner som mindre alvorlig enn overgrep hvor gjerningsperson er ukjent. Tilsvarende tenker noen at tilfeller hvor offer har vært beruset eller flørtet med overgriper er mindre alvorlig enn andre overgrep. Dette står i kontrast til oppfatninger i fagmiljø, og ikke minst lovgivernes oppfatning.

Straffeloven § 295 rammer alle voldtekter uavhengig av relasjonen mellom utsatt og gjerningsperson og sammenhengen voldtekten finner sted innenfor. Verken lovteksten eller lovens forarbeider tilsier at den ene formen for voldtekt skal anses som mer straffverdig og straffes strengere enn de andre. Tvert i mot presiseres det i forarbeidene til ny straffelov at det ikke skal være et slikt skille.

Eksempelvis er skal det ikke tas lettere på tilfeller hvor både offer og overgriper har utviklingshemning.


For deg selv, kollegaer og IKKE MINST personer med utviklingshemning som kan bli eller har blitt utsatt for overgrep; slå fast at voldtekt er en straffbar handling, og at det kun er overgriper som har skyld i overgrepet!

Dette er viktig å ha med seg i den øvrige opplæringen, man kan og skal lære den enkelte hva som er lurt og mindre lurt, men man skal ikke ”straffe” dem fordi de ikke hører på dine gode velmenende råd. Underforstått, det er riktig å gi råd om at det er dumt å gå svært beruset hjem, gjennom en mørk park iført utfordrende klær. Men vedkommende er i sin fulle rett til å velge å følge disse rådene og personen har rett på din bistand, støtte og sympati dersom det verste skulle skje.

Forebygging

Kunnskap og åpenhet er blant de viktigste forebyggende virkemidlene. At man kan snakke åpent i personalgruppen om risiko, forebygging og håndtering av overgrep vil gjøre det mulig for ansatte å se signalene, og tørre å ta initiativer.

Et seksualvennlig miljø er viktig. Et slikt miljø kjennetegnes ved at miljøet åpner for å stille spørsmål om seksualitet. Om hva som er vanlig, uvanlig, problematisk og straffbart. Miljøet skal være åpent og anerkjennende i forhold til den enkeltes seksuelle rettigheter og muligheter, og mulige/ potensielle problemer.

Personalgruppen bør kjenne til at mange personer med utviklingshemning har for lite kunnskap om egen kropp og seksualitet, de har kanskje gått glipp av mye av den uformelle læringen om seksualitet som andre får med seg i barndom og ungdom. Sosiale normer og regler kan være diffuse og vanskelige å få oversikt over. Dette gjør at en kan komme i skade for å tråkke over andres grenser. En risikerer også å bli utsatt for overgrep fordi det kan være vanskelig å gjennomskue intensjonen i en samhandlingsrekke.

Det kan være god forebygging at man har en fortrolig å diskutere private tema med, en å spørre til råds.

Opplæring, både om den gode, sunne seksualiteten og om krenkelser og hva som er ulovlig, må være konkret. Det er ofte rom for mange misforståelser som bør oppklares.

Et seksualvennlig miljø forutsetter gode holdninger hos tjenesteytere. Som igjen kan bidra til gode holdninger hos personer med utviklingshemning. Holdningene våre skal være preget av anerkjennelse og respekt. Vi må akseptere alle sider av mennesket, også at mennesker er seksuelle vesener, med seksuelle behov og rettigheter. Vi skal ikke fordømme eller uttrykke mishag om uttrykksformer som er på siden av dine egne seksuelle preferanser. Vi skal akseptere alle former for lovlig seksuell atferd hos dem vi jobber for.



Skadevirkninger

Mennesker med utviklingshemning har en større risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep enn befolkningen for øvrig. Vi vet også at forebyggende tiltak kan redusere riskoen.

Studier viser at mennesker med utviklingshemning opplever de samme følgevirkninger som andre. Funksjonshemningen og traumatiseringen kan medvirke til at en ikke selv klarer å se sammenhengen mellom hendelsen og symptomer eller vansker som oppstår som resultat av overgrepet. Det er da viktig at støttepersoner tar initiativ og bistår den enkelte i å søke hjelp for sine symptomer.

Det er ulike former for seksuelle overgrep og det er ingen entydig reaksjonsform, noen kan reagere kraftig på milde overgrep, andre kan ta lett på svært grove og alvorlige overgrep.

En rekke faktorer kan spille inn og gjøre ettervirkningene for mennesker med utviklingshemning verre enn for befolkningen for øvrig.

Visse faktorer spiller inn på alvorligheten:

  • Hvor gammel man er
  • Om overgrepet pågår over lang tid
  • Om det har vært vold og trusler med i bildet
  • Hemmeligholdelse,
  • Om man blir trodd
  • Omgivelsenes reaksjoner
  • Tidligere traumer
  • Generell sårbarhet
  • Tillitsforhold eller slektskap 
  • Skyldfølelse
  • Skamfølelse

Hvis man opplever seksuell lyst eller tenning under overgrepet, kan dette øke skamfølelse.

Det pekes også på at mennesker med utviklingshemning kan oppfatte at de utsettes for overgrep fordi de har en funksjonshemning. Og da de gjerne i utgangspunktet har lav selvfølelse, kan de føle at de fortjener dette.

Skadevirkningene av seksuelle overgrep er mange. Blant annet vil man kunne få relasjonsskader, hvor man enten ikke klarer å ha intime eller nære relasjoner til andre, eller grenseløst og ukritisk gjør seg tilgjengelig for andre. Kronisk posttraumatisk stressyndrom er utbredt, og blir dessverre oftest oversett hos personer med utviklingshemning. Dissosiasjondepresjonselvmordstanker, selvdestruktiv atferd, somatiserende reaksjoner, seksuelle og sosiale problemer ses hyppig.

Signaler på overgrep kan komme akutt, men også gradvis. Det er stor forskjell på hvordan den enkelte reagerer på seksuelle krenkelser. Utviklingsalder, grad av utviklingshemning, kommunikasjonsform, tillit til andre mennesker, personlighetstrekk og mange andre forhold spiller inn.

Når du har en varhet for atferdsmessige forandringer, kjenner personen med utviklingshemning godt og er villig til å vurdere seksuelle overgrep som en av mange mulige forklaringer på forandringene, vil du kunne være en god, ansvarlig voksenperson også i slike alvorlige situasjoner. 

Symptomer på seksuelle overgrep kan inndeles i fysiske, psykosomatiske og atferdsmessige symptomer. At disse beskrives som symptomer, betyr bare at dette er elementer som kan være en indikasjon eller et tegn på at vedkommende har blitt utsatt for ”noe”. Sjansen for at vedkommende har vært utsatt for ”noe” er større dersom disse symptomene opptrer plutselig og uventet, og det dermed dreier seg om atferdsendring. Men dersom vedkommende ”alltid” har hatt disse symptomene, utelukker likevel ikke det at vedkommende har vært utsatt for overgrep tidligere.

Det kan være flere forklaringer på at en person endrer atferd. En tommelfingerregel er at når man opplever atferdsmessig endring også tar med ”mistanke om overgrep” som en mulig hypotese når det oppstår plutselige atferdsendringer, som ikke kan forstås ut fra andre kjente forhold i dennes liv.






Vær oppmerksom på mulige tegn

Socialt Udviklingscenter (SUS) i Danmark gjennomførte en undersøkelse med spørreskjema og intervjuer av 156 tjenesteyteres erfaringer om overgrep mot personer med utviklingshemning (2004). 21 % hadde kjennskap til minst ett seksuelt overgrep mot personer med utviklingshemning siste året. I de tilfeller de har fått mistanke om overgrep, hadde tjenestebruker i 33 % av tilfellene fortalt ting til personalet som ga mistanke. I 17 % av tilfellene hadde tjenestebruker fått en meget seksualisert oppførsel, og i 13 % av tilfellene forelå det fysiske tegn som ga mistanke om overgrep. I de tilfeller hvor man med sikkerhet vet at det ble utørt overgrep, hadde personen med utviklingshemning i 52 % av tilfellene fortalt det til personalet.


Er Kari seksuelt misbrukt eller seksuelt tilfredsstilt?

Psykosomatiske symptomer som spiseforstyrrelser, søvnvansker, selvskading, utagering, psykiske problemer, vegring osv., kan ha sin årsak i seksuelle overgrep. For å få vite mer, kan man spørre personen selv. Hvem som skal ta denne samtalen, må avklares. Se prosedyrer. Dersom slike samtaler avdekker seksuelle overgrep skal dette håndteres i tråd med gjeldende prosedyrer. Dersom det mangler; etterspør dette. Bufdir har utviklet gode prosedyrer som kan benyttes.

Når man viser ekstra stor seksuell interesse, og viser dette ukritisk med ord eller handling, kan det være tegn på at man har blitt utsatt for overgrep. Dette er atferd som man kan utvise for å kompensere for det man har blitt utsatt for. Plutselige atferdsendringer knyttet til påkledning, sminke, væremåte kan også være faktorer som kan tyde på overgrep. Konkrete tiltak i disse tilfellene er at dedikerte person(er) har samtaler med vedkommende for eventuelt å finne ut hva som kan ha skjedd. Dette håndteres ved at historien nedskrives og formidles til rette vedkommende i tråd med gjeldende prosedyrer.



Ved mistanke, skal du snakke med mistenkte?

Det kan være forskjellige symptomer på seksuelle overgrep. Hos noen mennesker er det flere tegn, hos andre er det få eller ingen. Noen tegn er mer tydelig, andre er svært vanskelig å få øye på.

Noen gir verbale beskrivelser av situasjoner som kan tolkes som overgrep. Disse kan beskrives med vedkommende som subjekt, eller i tredje person. Historiene kan legges nært i tid, eller langt tilbake i tid, med kjente eller ukjente personer.

Når man som tjenesteyter opplever dette, er vanlig prosedyre at man lytter til vedkommende og skriver ned det som blir sagt (ikke fortolkninger av det personen sier). Hvis mulig; ha med en tredjeperson. Det som er nedskrevet, formidles til rette vedkommende i tråd med gjeldende prosedyrer.



Når Kenneth sier i fra på en annen måte

Plutselige skildringer av seksuell karakter kan komme til uttrykk i form av tegninger, malerier og lek. Dette kan være tegn på at vedkommende har vært utsatt for overgrep. Har vedkommende språkferdigheter kan samtaler som beskrevet under kapittel 11 være tilstrekkelig.

Dersom vedkommende har manglende språkferdigheter, kan ytterligere tiltak være kartlegging. For eksempel gjennom somatisk kartlegging, og kartlegging av atferd, I tillegg kan bruk av SexKunn (hvis vedkommende forstår og evner å peke), vising av filmer (eks ESS) for å se om kunnskap om hva som eventuelt har skjedd blir avdekket.



Lene blir redd menn

Tilsynelatende uforklarlige atferdsendringer av seksuell karakter. Enten gjennom at vedkommende utviser seksualisert atferd, eller vedkommende reagerer med frykt eller uro ved avkledning og stell. Denne atferden skal være av nyere dato, og kan være tegn på at vedkommende har vært utsatt for overgrep. Den som avdekker dette må håndtere dette etter gjeldende prosedyrer.


Turid ringer gråtende, og sier hun har blitt voldtatt

Dette kan man IKKE være alene om, og det er uforsvarlig hvis det ikke foreligger klare prosedyrer og retningslinjer der man arbeider for hvordan man skal håndtere dette. Det er mange som bør bli involvert, men alle skal ikke vite alt. Og det man gjør skal gjøres i riktig rekkefølge.

Å håndtere seksuelle overgrep eller mistanke om overgrep innebærer en rekke oppgaver knyttet til den som er utsatt for overgrep, dennes familie, verge, den som begår overgrep, kollegaer, ledelse og ansvarlige på berørte arenaer. For eksempel skole, arbeid, fritidsaktiviteter og så videre. Og ikke minst politi og rettsinstanser, samt terapeuter.

Alle enheter bør ha prosedyrer for hvordan man håndterer overgrep. Dersom prosedyrer mangler må du etterspørre dette. Dette kapitlet gir ingen entydig prosedyre, men du bør ha tanker på hvordan det bør være på din arbeidsplass etter å ha vært gjennom kapitlet. Prosedyrene utarbeidet av Bufdir bør vurderes.

Vi velger å skille på tre ulike tilfeller man må agere på i henhold til virksomhetens prosedyrer. Akutt betyr at en situasjon har oppstått akutt og må håndteres ”her og nå”. Vi velger å skille mellom to former for akutt. Den mest opplagte er der man bokstavelig talt ”står i situasjonen”, hvor overgrepet nylig har skjedd og hvor fokus er på å trygge offeret og sikre spor. Den andre formen for akutt er der hvor det kan ha gått lang tid siden overgrepet har skjedd, men hvor faren for gjentagelse er nærliggende og kan reduseres / elimineres ved at det reageres der og da.



En annen form for akutt situasjon er i tilfeller hvor det er en stund siden overgrepet har skjedd, men hvor det er stor fare for nye overgrep dersom det ikke ageres. Historien om Kari som ikke vil på Troll-leikene er et eksempel. Dersom hun hadde kommet med disse opplysningene dagen før det var planlagt at de skulle reise, måtte man handlet akutt. Det forventes at enheten har gode prosedyrer for å ivareta slike problemstillinger.


Akutt - hva gjør du?

I akutte situasjoner skal du håndtere situasjonen etter gjeldende retningslinjer, så hurtig som mulig. En del av håndteringen innebærer å sikre biologiske spor, i henhold til det politiet ønsker at du skal gjøre.



Når du har tid til å tenke deg om

I møter med dem man yter tjenester til, kan man få opplysninger det er viktig å håndtere på en god måte. Seksuelle overgrep kan være slike opplysninger.

Dersom overgrepene som omtales ikke har skjedd i umiddelbar fortid, eller det er stor fare for gjentagelse, har man tid til å håndtere dette på en veloverveid måte, i tråd med gjeldende prosedyrer.

Uansett om overgrepene er akutt eller ikke, skal du ikke starte etterforskning. Det kan være fristende å kontakte mistenkte (spesielt hvis det er en annen med utviklingshemming), og forsøke å ordne opp. Det er ikke din jobb. Din jobb er å forholde deg til prosedyrene, ta de telefonene som er nødvendig, ta de samtalene som er nødvendig og sikre spor om det er aktuelt.




Mistanke om overgrep - hva gjør du?

Ikke alle overgrep er like åpenbare å avdekke. Man kan bli i tvil om det som mistenkes er å karakterisere som et overgrep, enten fordi man er usikker på om det har skjedd overgrep (med bakgrunn i at det for eksempel kan ha vært frivillig, samtykkende sex), eller fordi man er usikker på om forholdet rammes av straffeloven.

Sitter man med slik mistanke og er usikker bør man uansett handle i henhold til gjeldende prosedyrer. I slike saker er det viktig å ha noen å alliere seg med. Det er følgelig viktig at prosedyrene også inneholder navn på den som har fått delegert ansvaret for slike saker.

Vi forutsetter at den enkelte enhet har prosedyrer for hvordan mistanke om overgrep skal håndteres. Dersom dere ikke vet om det finnes prosedyrer for dette, er det viktig at dere etterspør dette fra ledelsen. Prosedyrene skal inneholde hvem som har ansvar for å håndtere dette, hvem skal varsles osv. I samme prosedyre må man ha rutiner for oppfølging, anmeldelse, ivaretakelse av offer og håndtering av overgriper.

Det er ulike måter å anmelde et forhold på:
Hvilken som er den mest "korrekte" er situasjonsavhengig. I alle tilfeller er det nødvendig at politi og påtalemyndigheten er informert om at vedkommende har en utviklingshemning, slik at nødvendige hensyn tas ved tilrettelegging av vitneforklaring / dommeravhør:

Statens Barnehus

Barnehusene er opprettet av regjeringen og skal forholde seg til barn, unge og voksne med psykisk utviklingshemming hvor det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for seksuell vold og overgrep.

Barnehusene legger til rette for dommeravhør og medisinsk undersøkelse i barnevennlige omgivelser, og har spisskompetanse på seksuelle overgrep, vold og vitne til vold i nære relasjoner. De tilbyr rådgiving og konsultasjon, står for koordinering av samrådsmøter mellom involverte instanser, gir støtte og veiledning til barn og pårørende og tilbyr korttidsterapi.

For å sikre at voksne med psykisk utviklingshemmede som anmelder seksuelle overgrep skal kunne ivaretas av det lokale barnehuset er det viktig at politiet blir orientert om av vedkommende har en utviklingshemming, enten ved anmeldelse eller umiddelbart etter. Det er mulig å få omvisning på barnehuset i forkant av avhør.

Utfyllende fakta om Barnehusene finnes på www.statensbarnehus.no

Voldtektsmottak

Voldtektsmottak, døgnåpne mottak for dem som har vært utsatt for voldtekt eller andre seksuelle overgrep; det er totalt 19 mottak i Norge (2006). I voldtektsmottaket blir man undersøkt og får nødvendig behandling. Dessuten får man hjelp til å sikre bevis og kontakte politi og advokat. Mottakene er gratis, og det er mulig å overnatte (kilde www.snl.no).

Ivaretakelse av mistenkte

I utgangspunktet er jobben å sikre at offeret ivaretas, men i blant må man forholde seg til og eventuelt bistå mistenkte. Spesielt aktuelt vil dette være dersom mistenkte er en nabo med utviklingshemming, og din rolle som omsorgsyter også i fremtiden er å ivareta denne.

Ved anmeldelse av mistenkte med utviklingshemming er det viktig at politiet får vite dette. Da dette er opplysninger som er viktige med tanke på videre håndtering av saken fra påtalemyndighetene sin side.

Videre vil det kunne være behov for å sikre at vedkommende ikke begår nye overgrep. Enkelte ganger vil det være nødvendig å fatte vedtak om tvang og makt, med de formalitetene dette medfører.

Det kan være aktuelt å begjære kontakt- og besøksforbud overfor mistenkte. Dette for eksempel hvis offeret er redd for å møte mistenkte, eller det er mistanke om at offeret vil forsøke å manipulere offeret på et eller annet vis. Dersom mistenkte – for eksempel på grunn av en utviklingshemning, ikke respekterer besøksforbud, kan det være aktuelt å gi vedkommende en tettere oppfølging, eller flytte mistenkte eller offer til et annet sted.


Troverdighet

Når en person med utviklingshemning forteller om at han eller hun har vært utsatt for seksuelle overgrep kan dette være overveldende for den som får høre det. Dette kan være en forferdelig vanskelig situasjon å være i, og det er viktig at du har klare retningslinjer å forholde deg til. I en slik affektsituasjon er det ellers lett å trå feil.

Mange ønsker så sterkt at det ikke er sant, at de trekker troverdigheten til personen med utviklingshemning i tvil.

Generelt er det sjeldent at mennesker kommer opp med falske anklager om overgrep. De færreste har ønske om å forholde seg til traumatiske opplevelser de ikke har opplevd. Likefullt vet vi at det i sjeldne tilfeller forekommer påstander som ikke er helt riktig. Det er ikke din jobb å finne ut om dette stemmer. Du skal forholde deg til historien slik den blir fortalt, andre har oppgaven med å etterforske.

En person som forteller om overgrep er vanligvis svært redd for å fortelle om sine opplevelser. Krenkeren kan ha truet personen til ikke å fortelle noe. Eller krenkeren kan være en person som offeret er sterkt knyttet til eller avhengig av. Man kan ha mange skremmende forestillinger om hva som kan skje hvis hemmeligheten kommer ut, og det man har opplevd er skambelagt.

Personen med utviklingshemning trenger ikke å bli mistenkeliggjort i en slik situasjon. Han eller hun trenger at du tar det som kommer frem på alvor, og håndterer det på en best mulig måte. Personen må bli ivaretatt av deg og din håndtering. Ved å forteller om dette til deg, har du blitt vist en tillit.


Anmeldelse

Som helse- og sosialarbeider har man meldeplikt. Dette innebærer at man kan bli straffeforfulgt og dømt dersom man er kjent med forhold og ikke går videre med disse. Man har i utgangspunktet plikt til å anmelde, uavhengig av om offeret samtykker. Dette innebærer at vi kan melde fra at Kari har blitt voldtatt, til tross for at hun eksplisitt ber om at dette ikke skal anmeldes.

Vi vet at mange anmeldelser henlegges på grunn av bevisets stilling. Det spiller ingen rolle for om vi skal anmelde eller ikke. Men siden vi vet at det ofte skjer, kan det i mange tilfeller være lurt å påpeke overfor offeret og de av hennes nærpersoner som bør kjenne til anmeldelsen, at det er et mål i seg selv at overgrep blir meldt til politiet.


Taushetsplikt vs. plikt til å anmelde

Når du har mistanke om at det skjer overgrep eller at det mest sannsynlig er nært forestående eller er i ferd med å bli begått, kan det være straffbart hvis du ikke gjør noe med situasjonen.

§ 139. "Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt." Les hele paragrafen her

Dette reguleres i Helsepersonelloven § 31 og sosialtjenestelovens § 8-8a.

Dette ifølge Helsepersonelloven § 33 om opplysningsplikt.

Er du usikker så ring politiet og meld fra om din bekymring, da vil politiet vurdere om saken skal etterforskes og anmeldes.

Ivaretakelse - oppfølging

Studier viser at mennesker med utviklingshemning opplever de samme følgevirkninger som andre. Mange er avhengig av at nærpersoner gjenkjenner symptomer, og kan bistå med å få frem behovet for behandling. Funksjonshemningen og traumatiseringen kan medvirke til at en ikke selv klarer å be om hjelp, eller ikke ser at vanskene en opplever har en sammenheng med overgrepene.

Det er viktig at støttepersoner tar et initiativ og bistår den enkelte i å søke hjelp for sine symptomer. Det er viktig å vite at det å bli tatt vare på, oppleve trygghet og tillit hos nære personer, er sentrale elementer i ivaretakelse etter et overgrep. Dette er noe alle kan bidra med.

Erfaring fra fagfeltet viser at det ikke alltid er bra å fokusere på at den som har vært utsatt for overgrep skal oppmuntres til å snakke om, fortelle om overgrepet. Dette kan for noen føre til retraumatisering og gjenoppleving av hendelsene.

Mange kan ha behov for ekstra tilsyn, eller tettere oppfølging. Personer de er trygge på bør være lett tilgjengelig. Noen som har tid til å lytte, tid til å bekrefte og forsikre om at det er trygt.

Det viktigste arbeidet en kan gjøre i miljøet, er å sørge for at den som har vært utsatt for overgrep, hjelpes til å opprettholde gode hverdagsrutiner:

  • Hjelp og støtte til å klare egenomsorg i forhold til primære behov som mat, søvn og personlig hygiene.
  • Finne meningsfulle aktiviteter i hverdagen, og passe på balanse mellom hvile og aktivitet.
  • Få hjelp til å forstå egne plager og symptomer, uten å gå inn i historien.
  • Jobbe med hva som kan gi litt økt opplevelse av trygghet.
  • Øke evnen til å ta imot og søke støtte, men også øke evnen til å tåle å være alene.

Flere miljøer kan bidra i forhold til behandling av traumer:

  • Habiliteringstjenestene
  • Distrikspsykiatriske senter
  • Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

I behandling av traumer hos personer med utviklingshemning, må terapeutene oftest gjøre noen tilpasninger, og kjenne personens kognitive funksjonsnivå, slik at metodene som brukes, passer til dette. Relevante opplysninger kan være:

  • hvordan den kognitive funksjonsnedsettelsen kommer til uttrykk
  • andre traumer eller psykiske vansker
  • hva som har forårsaket traumer

Ressurser

Litteratur


Nettressurser

  • FMSO Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO) ble etablert ut fra et behov for et organisasjonsfellesskap og et bindeledd for kunnskapsformidling om seksuelle overgrep.

  • NAKU - kunnskapsbank, tema overgrep.

  • forebygovergreb.dk Dansk nettsted med ressurser som fokuserer på å forebygge overgrep mot personer med funksjonsnedsettelser.

  • ULF det er ikke OK. Dansk nettside. Udviklingshæmmedes landsforbund gir rådgivning, blant annet til dem som har hatt en ubehagelig seksuell opplevelse.