Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltagelse

Støttekontakttjenesten - tre hovedløsninger

I Norge ble betegnelsen støttekontakt benyttet første gang i 1955 om personer som skulle gi barn og ungdom som trengte spesiell hjelp og støtte. I løpet av 1970 årene ble bruken av støttekontakter i Norge utvidet i tråd med sosialpolitiske reformer som har økt oppmerksomheten rundt å legge forholdene til rette for økt deltakelse i samfunnet for mennesker med en nedsatt funksjonsevne.

Tilbudet støttekontakt tilbys gjennom helse og omsorgstjenesteloven som er en omfattende og viktig tjeneste for over 30.000 barn, ungdom, voksne og eldre. Tjenesten er et hjelpetiltak som kommunene er pålagt å tilby, og har blitt et av de mest brukte tiltakene etter denne loven. Støttekontakttjenesten skal gi rom for å realisere idealene om en aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med andre. For mange personer med en utviklingshemming er dette et tjenestetilbud som er avgjørende for å kunne delta i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter. En rekke undersøkelser dokumenterer at mange personer med en nedsatt funksjonsevne har problemer med ensomhet, isolasjon eller utestenging fra fellesskapet. Noen har liten tilhørighet i familie og nabolag, eller mangler venner. En del har heller ikke ferdigheter, krefter og ressurser til å delta i sosiale fellesskap. Andre kan kjenne seg maktesløse i forhold til omgivelsene fordi fritidsarenaene ikke er tilrettelagt slik at det er tilgjengelig for alle.

Støttekontakttjenesten har utviklet seg i takt med samfunnsutviklingen. Utfordringen er å utforme et fritidstilbud basert på det enkelte menneskets ønsker, behov, forutsetninger og kanskje drømmer. For å sikre dette oppfordres kommunene til å tilby tjenesten innenfor tre hovedløsninger:

• Individuell støttekontakt
• Deltakelse i en aktivitetsgruppe
• Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon (Sosial- og helsedirektoratet 2007)

De fleste som har støttekontakt vil ha en av disse løsningene. For noen kan det være behov for å kombinere individuell støttekontakt med deltakelse i en aktivitetsgruppe eller en frivillig organisasjon. Uansett løsning bør det fattes vedtak som beskriver innhold og omfang av tiltaket. Vedtaket skal bygge på den enkeltes ønsker og behov.

Kommunene står relativt fritt med hensyn til hvordan den vil organisere sin støttekontakttjeneste, men skal så langt som mulig finne individuelt tilpassede løsninger. Det skal foretas en konkret, individuell vurdering i det enkelte tilfellet. Tjenesten skal tilpasses den enkelte brukeren. Dersom brukeren etter en konkret individuell vurdering oppfyller vilkårene i loven, kan kommunen ikke unnlate å oppfylle sin lovpålagte plikt ved å gi hjelpen som et ulovfestet tiltak gjennom eksempelvis deltakelse i fritidsgrupper eller andre lovpålagte aktiviteter.

Knutepunktet Fritid for alle som er organisert ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har et ansvar for å styrke og videreutvikle feltet «støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse». Det nasjonale nettstedet Fritid for alle har blitt sentralt i dette arbeidet. Her formidles bl.a. kunnskap, erfaringer og nyhetsstoff knyttet til tjenestetilbudet støttekontakt.

Ta gjerne en titt på nettsiden og les mer om hvordan tjenesten støttekontakt kan organiseres.