Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltagelse

Foto av to personer på idrettsarrangement.

Foto: Hanne Engelstoft Lund

Fritid med Bistand

Stadig flere kommuner tilbyr innenfor sin støttekontakttjeneste de som ønsker det et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon hvor en benytter metoden «Fritid med Bistand» (Midtsundstad 2013, Kristiansen m.fl. 2018). Her legges det vekt på å hjelpe mennesker med ulike bistandsbehov inn i selvvalgte fritidsaktiviteter. Metoden bygger på et mestringsperspektiv, med fokus på den enkeltes ønsker, drømmer og behov. Målsetningen er at deltakeren i løpet av en begrenset tidsperiode, blir inkludert i en aktivitet. Kommunens saksbehandler i tjenestetilbudet følger opp den enkelte deltaker, i samarbeid med tilrettelegger i den organisasjonen som vedkommende har valgt å delta i.

I metoden «Fritid med Bistand» vektlegges betydningen av kartlegging av aktuelle fritidsorganisasjoners innhold, rutiner og struktur. Dette er avgjørende for å finne frem til alternativer som innfrir deltakerens ønsker, behov og forutsetninger. Sentralt i dette arbeidet er avklaring av om personen vil ha muligheter til å få en verdsatt sosial rolle. Metoden kan inndeles i følgende arbeidsprosess:

  • Uforpliktende informasjonsmøte
  • Kartlegge interesser, drømmer og ønsker
  • Kartlegge aktuelle fritidsaktiviteters innhold
  • Gjøre et valg av aktivitet
  • Lage en plan for deltakelse i aktiviteten
  • En person i aktiviteten får oppgaven som tilrettelegger/ kontaktperson
  • Tiltaket følges opp og evalueres

Metoden har sitt teoretiske fundament knyttet til normalisering og empowerment. Empowerment kan her forstås som en prosess hvor mennesker bygger opp evnen til å handle på egne vegne, og på denne måten styrke selvbildet sitt. I tråd med dette legges det vekt på at inkludering bare er meningsfull dersom det er tale om sosial inkludering gjennom samhandling og aksept (Midtsundstad 2013).

Historien til Knut er et eksempel på en slik inkluderingsprosess. Han er en gutt på 14 år som med en lettere utviklingshemming som ønsket seg en fritidsaktivitet. I løpet av kartleggingen finner han frem til at bowling er en aktivitet som han kan tenke seg å bli bedre kjent med. Saksbehandleren i kommunen tar kontakt med bowlingklubben i nærmiljøet som inviterer dem til å komme å se og gjerne bli med på treningen. De møtes i bowlinghallen litt før de andre ungdommene kommer til treningen, slik at Knut kan bli litt bedre kjent med treneren. Knut får raskt tillit til treneren, og når han fikk spørsmål om han hadde lyst til å prøve, ville han det. Når de andre kommer på treningen en stund senere har Knut allerede spilt sin første serie med tett instruksjon fra treneren som har bred erfaring fra elitespill i denne sportsgrenen. Knut blir introdusert for de andre. På denne måten ble de første stegene tatt i en prosess hvor det ble lagt vekt på at han skulle lykkes både sportslig og sosialt. I løpet av de første månedene ble Knut sikret en tilpasset opplæring. Over ti år senere er han en fortsatt en aktiv bowlingspiller på et av klubbens seniorlag. Knut har fått en aktivitet han har blitt glad i, men minst like viktig har dette blitt en arena hvor han opplever mestring som har styrket hans selvfølelse sammen med andre som deler hans interesse for bowling.