Selvstendig fritid

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Fritid, kultur og venner
Bok: Selvstendig fritid
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: lørdag, 16. oktober 2021, 20:16

Beskrivelse


Foto av hånd og grønt blomsterblad

Hensikten med kapittelet

Hensikten med dette kapittelet er å gi deg som ressursperson viktig kunnskap om hva fritid kan innebære for mennesker med utviklingshemming. Kurset gir grunnleggende kunnskap om hva det vil si å leve «et selvstendig liv»på fritiden. Dette gjør vi ved å se nærmere på følgende punkter:

  • Begrepet selvstendighet
  • Fritid og fritidsaktiviteter
  • Valg av fritidsaktiviteter
  • Betydning av fritidsaktiviteter
  • Felles erfaringer

Læringsmål

Når du har gjennomgått dette kapittelet skal du ha tilegnet deg grunnleggende forståelse for hva et selvstendig liv på fritid kan innebære for mennesker med utviklingshemming.

Når du har gjennomgått dette kapittelet er det et mål at du har fått økt:

  • Bevissthet om betydningen av å ha en selvstendig fritid
  • Kunnskap om innholdet i begrepet selvstendighet
  • Kunnskap om ulike former for fritidsaktiviteter
  • Kunnskap om begrunnelser for selvstendige valg
  • Kunnskap om fritidsaktivitetenes betydning for et selvstendig liv
  • Forståelse for betydningen av felles erfaringer
  • Forståelse for sammenhengen mellom selvstendig fritid, interesser, mestring, valg og opplevelse av felleskap
  • Kompetanse til å bruke jentenes erfaringer (som omtales i kapittelet) i eget arbeid
  • Kompetanse til å være en støtte for at mennesker med utviklingshemming har en selvstendig fritid
  • Informantene

Kapittelet bygger på samtaler med og observasjoner av fire unge jenter midt i tjueårene. Funnene som presenteres er analysert i forbindelse med prosjektet «Klare seg selv? Faglige utfordringer i arbeidet med unge funksjonshemmede» (Kollstad 2008, Kollstad 2011). Fortellingene som trekkes frem kan ses på som typiske historier fra denne typen ungdom. Alle jentene har en lettere utviklingshemming.

Jentene er:

  • Mona: Interessert i musikk, leilighet i kommunalt bofellesskap, tilrettelagt arbeid. Hun har mest hjelp av jentene på grunn av fysisk funksjonsnedsettelse.
  • Heidi: Interessert i musikk, data og idrett. Hun har leilighet i kommunalt bofellesskap, og tilrettelagt arbeid.
  • Frøydis: Interessert i musikk og data. Hun har leilighet i kommunalt bofellesskap, og tilrettelagt arbeid.
  • Siv: Interessert i musikk og idrett, leilighet i rekkehus. Hun har tilrettelagt arbeid, og er den som mottar minst hjelp av jentene.
Foto av gutt som leser blad.

Foto: Hanne Engelstoft Lund

Selvstendighet - hva er det?

Selvstendighet er trukket fram som en sentral verdi etter reformen for helsevern for psykisk utviklingshemmede (HVPU reformen). Dette gjenspeiler seg i offentlige dokumenter om mennesker med funksjonshemming sitt daglige liv og arbeidet med dem.

Vår forståelse av selvstendighet har betydning for hvordan vi tilrettelegger for et selvstendig liv for personer som er utviklingshemmet. I dette avsnittet skal vi derfor se nærmere på tre måter som selvstendighet kan forstås på.

Selvstendighet som uavhengighet

Begrepet selvstendighet kan beskrives som uavhengighet. Målet med selvstendighet er da at man kan klare seg selv på fritiden, uavhengig av hjelp fra andre.

Flere argumenterer for at et mål om uavhengighet kan føre til underlegenhet, dårlig selvfølelse og en tilsløring av avhengighet hos den som er avhengig av hjelp for å gjennomføre sine daglige gjøremål (Askheim 2003, Hegerstrøm 2002, Selboe, Ellingsen og Bollingmo 2005).
En del mennesker med funksjonshemming, også de som har lærevansker, mener at det blir brukt mye tid på å lære å være selvhjulpen i daglige aktiviteter, ut fra kriterier som andre har bestemt er viktige.

Selvstendighet som selvbestemmelse

Selvstendighet kan også beskrives som selvbestemmelse. Etter hvert har mennesker med utviklingshemming begynt å kreve sin rett til å definere hvilke verdier som skal legges til grunn for deres liv, og til å få anerkjennelse for sitt særpreg. Flere argumenterer for å tilstrebe selvbestemmelse (Askheim 2003, Hegerstrøm 2002, Selboe, Ellingsen og Bollingmo 2005).

Med bakgrunn i en empowermenttenkning innebærer selvbestemmelse at mennesker med utviklingshemming har styring og kontroll over eget liv. De tar eller får makt og framtrer som myndige personer (Askheim 2003, Tuntland 2006).

Etter denne tenkemåten er målet at man selv kan bestemme over sin egen fritid, men ikke at man er uavhengige av andres hjelp. Selvstendighet forstått som selvbestemmelse flytter blikket fra selvstendighet forstått som uavhengighet. Slik sett er dette et viktig bidrag for vår forståelse av hva selvstendighet er når vi snakker om mennesker med utviklingshemming.

Selvstendighet i samspill mellom indre og ytre betingelser

Selvstendighet kan forstås både som uavhengighet og selvbestemmelse. Samtidig har flere tatt til orde for at et selvstendig liv for mennesker med utviklingshemming er fundert på støtte og hjelp. Selvstendighet er heller ikke noe du kan gi til noen. Men det som er mulig er å legge til rette for at andre kan ta makt over egne liv, og slik oppnå et selvstendig liv (Askheim 2003).

Det fører til en tredje måte å forstå selvstendighet., som innebærer at en kan delta i et liv på fritid : 1) Ved å mestre fritidsaktiviteter. 2) Ved å delta i beslutninger om hva man velger å gjøre. 3) Som er grunnlagt på støtte og hjelp ved behov. Det betyr at selvstendighet innebærer å kunne delta i aktiviteter i samspill mellom sine indre og ytre betingelser (Kollstad 2011).

Selvstendighet dreier seg om menneskers deltakelse, handlinger, valg, tanker og opplevelser om fritidsaktiviteter. Samtidig skal man være trygge på å få nødvendig støtte og hjelp.

Det er ikke funksjonsnedsettelsen i seg selv som hindrer deltakelsen i ønskede aktiviteter. Men summen av funksjonsevner, tanker og oppfatninger og støtte og tilrettelegging som den enkelte trenger for å kunne delta i sine fritidsaktiviteter. I det følgende skal vi se nærmere på jentene som jeg introduserte innledningsvis og deres erfaringer med å leve et selvstendig liv på fritid.

Foto av to personer og såpeboble.

Foto: Hanne Engelstoft Lund

Fritid og fritidsaktiviteter - organisert og selvorganisert

«Fritid er tida utenom arbeid, da jeg kan gjøre som jeg vil. Jeg har ikke så mange faste ting som jeg driver med.»

Når jentene beskriver hva fritid er, handler det som vi ser i sitatet, om tida utenom arbeid der en er fri til å gjøre hva en vil. Fritidsaktivitetene jentene deltar i kan beskrives som organiserte og selvorganiserte.

Av organiserte fritidsaktiviteter deltar jentene først og fremst i kommunens tilbud med tilrettelagte aktiviteter for mennesker med funksjonshemming. Det er for eksempel klubbkveld, kor, teater, avisgruppe, korps, datagruppe, engelsk og matkurs.

Jentene er også med på enkelte tilrettelagte aktiviteter i regi av frivillige lag og foreninger. Av organiserte aktiviteter som ikke er tilrettelagt for mennesker med funksjonshemming er jentene med på treningssenter og et voksenopplæringskurs.

Selvorganiserte fritidsaktiviteter er aktiviteter jentene selv organiserer. Dels dreier det seg om å det som jentene kaller «ikke faste ting», som å drive med data, se på fjernsyn og høre på musikk. Det dreier seg også om det som omtales som en «en tur på byen» for å gå på kafé, se i butikkvinduer, gå innom en kiosk eller bare drive litt rundt for å se på livet i byen.

En tredje form for selvorganiserte fritidsaktiviteter er «å besøke hverandre». At jentene først og fremst deltar i tilrettelagte fritidsaktiviteter er ikke et uventet funn. Det som da er interessant er å forstå jentenes valg av fritidsaktiviteter og hvilken betydning fritidsaktivitetene har. Det skal vi se nærmere på i det følgende.

Foto av riding.

Foto: Hanne Engelstoft Lund

Valg av fritidsaktiviteter

Hva er jentenes begrunnelser for valg av fritidsaktiviteter? I dette avsnittet skal vi se nærmere på jentenes selvstendige valg av fritidsaktiviteter. Det gjør vi gjennom temaene interesser og mestring, den sosiale sammenhengen og omgivelsenes innvirkning.

Interesser og mestring

«På Klubben foregår det mye. Men jeg er bare med i Koret. Det er ganske moro. Jeg er glad i synge. Stemmen er det ikke noe i veien med, og jeg har absolutt gehør. Jeg har tatt sangtimer både på musikkskolen og privat. Det jeg gjør er ordentlig.»

Interesser og mestring et viktig grunnlag for hvilke fritidsaktiviteter jentene velger å delta i. Sitatet fra ei av jentene viser noen felles trekk for alle jentene. De velger aktiviteter som de er interessert i, og som de mestrer å delta i, slik de fleste av oss velger å gjøre. De velger aktiviteter som de framstår som kompetente til å utføre. Valg grunnlagt på interesser og mestring betyr også at de velger aktiviteter som gir dem glede, lyst og avveksling. Videre at aktivitetene oppleves som meningsfulle og trygge og gir anledning til å lære noe. Aktiviteter som jentene ikke mestrer eller har interesse for, velges ikke, noe de fleste av oss nok kan kjenne oss igjen i.

Den sosiale sammenheng

«Det er godt å komme ut for å treffe folk. Vi liker å gjøre det samme, og kan gjøre de samme tinga. For eksempel på Klubben, det er liksom sånn at det er likt nivå på oss. Alle liker det samme, synge for eksempel. Vi er ganske like føler jeg. Liker de samme tinga.»

Den sosiale sammenhengen er et annet forhold som ligger til grunn for valg av aktivitet. Som vi ser i sitatet, er muligheten for å treffe venner og være i et sosialt fellesskap en grunn til jentenes valg av fritidsaktiviteter. Dette er mennesker som jentene liker å gjøre noe sammen med på fritid.

De velger aktivitetene fordi det gir dem anledning til å treffe venner de liker å være sammen med. Dette kan også innebære at jentene noen ganger velger aktiviteter uten at de er særlig interessert i den.

Jentene forteller også om aktiviteter som de hadde interesse for, men har sluttet med fordi de ikke trives sosialt. Alle jentene trekker fram betydningen av det sosiale fellesskap for om de velger en aktivitet eller ikke. Imidlertid varierer det i hvor stor grad det sosiale vektlegges.

Betingelser i omgivelsene

«Jeg har lyst til å trene. Men jeg har ikke lyst til å begynne på Treningssenteret selv om venninna mi går der. Jeg er nesten sikker på at jeg ikke vil klare å følge med på øvelsene. Det er ikke så lett når du ikke kan. Da blir jeg veldig ukonsentrert og utafor. Jeg skulle ønske at det var en trening der ting var tilrettelagt. Da kan det hende det var annerledes. Det er fint å få hjelp når en trenger det.»

Slik vi ser i sitatet er betingelser i omgivelsene er en tredje faktor som spiller inn på om jentene velger en aktivitet eller ikke. Det er særlig to forhold jentene forteller om. For det første at det er eksisterer aktiviteter som jentene mestrer. I flere sammenhenger forteller jentene om fritidsaktiviteter som de er glade for finnes, nettopp fordi det er aktiviteter de mestrer. Samtidig er ikke alle så heldige. Det er ikke tilstrekkelig at det finnes aktiviteter som jentene har interesse for, dersom aktiviteten ikke passer deres mestringsnivå. Da skjer det vi ser i sitatet ovenfor, jentene lar være å velge aktiviteten.

At det er tilgang på hjelp er det andre forholdet som har innvirkning på om jentene velger å delta i en aktivitet eller ikke. Jentene både ønsker og setter pris på å få hjelp, når de er avhengig av den for å kunne gjennomføre en ønsket aktivitet. Det er flere eksempler på aktiviteter som jentene ønsket å delta i, men som de valgte vekk fordi det ikke var hjelp å få. Til hva og hvor mye jentene får hjelp, varierer. Hjelp handler om tilrettelegging for selvstendig fritid, for eksempel med å sette seg inn i jentenes situasjon, være en samtalepartner, praktisk hjelp, å komme i gang, se muligheter. Det er viktig å inngå i samarbeid med aktuelle partnere og ha kontroll over betingelser i omgivelsene. Hjelp kan være fra helse- og sosialarbeidere, ansatte i kultursektoren og familie. Hjelp kan også komme fra venner.

Foto av to personer på gocart.

Foto: Hanne Engelstoft Lund

Fritidsaktivitetenes betydning

Hvilken betydning har fritidsaktiviteter for et selvstendig liv? Dette spørsmålet skal vi utforske nærmere i dette avsnittet gjennom temaene: Lyst og valgfrihet, læring og utvikling og sosiale fellesskap.

Lyst og glede

«Fritid betyr veldig mye for meg. Det er der jeg henter kreftene mine. Det er dette med sang. Jeg er så heldig at jeg er med i en gruppe som gjør at jeg kan utfolde det. Hadde jeg ikke hatt fritidsinteressene mine, hadde jeg vært innesperra. De betyr mye for meg. Det gir salve, det gir energi. Jeg opplever det som en ny kraft.»

Når jentene forteller om hvilken betydning deltagelse i fritidsaktiviteter har for dem, forteller de om noe som er lystbetont, gir glede og som gir valgfrihet. Dette er aktiviteter jentene kan velge om de skal drive med eller ikke. Her henter de krefter, og her kan de utfolde sine talent som ei av jentene sier det i sitatet ovenfor. Fritidsaktivitetene er noe jentene driver med for egen del. Det betyr at de gjennom fritidsaktiviteter kan realisere seg selv og leve ut sin personlighet. Samtidig med at fritid betyr glede og frihet innebærer fritid også forpliktelser. I koret for eksempel, må jentene øve og lære seg sangene, de må møte på korøvelse til gitte tider og de må følge korets spilleregler. Jentene inngår i det sosiale fellesskapet koret representerer. Jentene oppnår anerkjennelse for sin deltagelse i en aktivitet.

Læring og utvikling

«Jeg lærer når jeg er på ferie. En gang sa jeg til Lars, nå skal du få se hva jeg gjør. Så tar jeg kniven i handa har på leverpostei utover kniven og smører på brødskiva. Du skulle sett blikket hans. Helt forbausa. Hva er det som skjer med deg, sa han. Og så måtte jeg forklare at jeg har vært på ferie. Det er der jeg henter kreftene mine. Der får jeg ro i sjelen. Og så kan jeg tenke sjøl fra A til Å. Alt sånn som du klarer ingen ting blir borte. Det er jo der jeg henter kreftene fra.»

Jentene er opptatt av at fritid og fritidsaktiviteter medfører læring og utvikling. I konkrete situasjoner knyttet til fritid lærer jentene å mestre aktiviteter og sosiale spilleregler. Det som læres på fritid kan også få betydning for mestring av dagliglivets handlinger slik vi ser det i en av jentenes uttalelser ovenfor. Deltagelse i fritidsaktiviteter og sosialt samvær, betyr erfaringer med problemer som er viktige å finne løsninger på for at jentene kan fortsette fritidsaktivitetene og/eller vennskapet.

Livet på fritid synes å gi mye uformell læring både i aktiviteter som skal utføres og sosiale samspill. Slik sett er det med å forme deres identitet og har betydning for deres psykososiale utvikling. Det betyr at jentene oppfatter seg selv og gjør seg kjent for omverden som eksempelvis «hun som er god til å synge», «hun som er sosial», «hun som er medlem av koret» og «hun som er klubbmedlem». På samme måte gjør folk i deres omgivelser jentene kjent som «hun som er gode å synge» osv.

Jentenes identitet kan som vi ser være både personlig, «hun som er sosial», og/eller den kan være knyttet til en gruppe, «hun som er medlem i koret og klubben». Jentene har med andre ord en identitet utover å være «funksjonshemmet med lærevansker», noe som er viktig for alle mennesker. Opplevelsen av å bli sett på som seg selv, uten å bli betraktet gjennom kategorier og merkelapper, er viktig for alle.

Sosiale fellesskap

«Venner det har jeg gjennom Klubben og koret. Vi har felles interesser. Er like. Og så blir jeg veldig godt tatt imot».

Fritid og fritidsaktiviteter medfører samvær med venner slik sitatet viser. Det betyr samvær med jevnaldrende venner og voksne. Gjennom deltagelse i fritidsaktiviteter opprettes vennskap med andre som har felles interesser, og de deltar på de samme aktivitetene slik denne jenta utrykker det. Det sosiale nettverk er først og fremst venner som de trives sammen med. Men familie, slekt og profesjonelle kultur-, helse- og sosialarbeidere inngår også i jentenes sosiale fellesskap på fritid.

Venner finner jentene på arenaer der de ferdes. Det betyr slik som på skolen, arbeid, kurs, og organiserte fritidsaktiviteter. Disse er i all vesentlighet er tilrettelagt for funksjonshemmede mennesker med spesielle behov. I samvær med venner som jentene beskriver som ganske like dem selv, forteller jentene at de opplever fellesskap og tilhørighet.

Foto av gutter på konsert.

Foto: Hanne Engelstoft Lund

Fellesskap - mestring og likhet

Vi har sett i de foregående avsnittene at jentene først og fremst velger aktiviteter som er tilrettelagt for mennesker med funksjonshemming. Vennene deres er i hovedsak andre mennesker med funksjonshemming og lærevansker. Dette føyer seg inn i et vanlig mønster i undersøkelser om mennesker med utviklingshemmings deltagelse i fritidsaktiviteter og vennskap (Kittelsaa 2008, Olsen 2001, Tøssebro og Lundeby 2002). Et nærliggende spørsmål er da hvordan vi kan forstå jentenes valg av aktiviteter og venner?

Segregering, ikke lykkes i samspill

En måte å forstå jentes deltagelse i tilrettelagte fritidsaktiviteter og valg av venner, er at jentene lever et segregert liv på fritid. At HVPU-reformens intensjoner om at mennesker med funksjonshemming har rett til en selvstendig fritid preget av valgmuligheter, inklusjon og deltagelse i fritidsaktiviteter i sin alminnelighet, ikke har lykkes. Det er uttrykt bekymring for at segregerte tilbud kan føre til stigmatisering og utestenging fra samvær med andre (Kittelsaa 2008).

Segregering, lykkes i moderne samspill

En annen måte å forstå jentenes sosiale liv på fritiden, gir det som omtales som det moderne hverdagslivets naturlige segregering inngang til (Gustavsson 1998). Dette betyr at jentene velger fritidsaktiviteter som de har interesse for, mestrer eller de kan lære å utføre.

De velger også hvilke personer de vil være sammen med. I den sammenheng er nærhet og likhet avgjørende. De søker seg til personer som de liker, har det fint sammen med og føler en tilhørighet med. De ønsker å delta i fritidsaktiviteter de mestrer, og omgi seg med andre mennesker som ligner dem selv og har felles erfaringer.

Vi kan også si at hverdagslivets naturlige segregering betyr at jentene ønsker støtte fra samfunnet for å kompensere for de vanskeligheter deres funksjonshemming og lærevansker skaper. Jentene ønsker hjelp og ber om hjelp når de trenger det for å kunne gjennomføre sine fritidsprosjekter. Jentene gir utrykk for at dette er hva de ønsker. En kan si at tilrettelagte aktiviteter opphever eller reduserer en funksjonshemming, som ellers kunne hindre jentene i å gjennomføre de fritidsaktiviteter som de ønsker.

Hverdagslivet naturlige segregering innebærer at jentene søker seg til likesinnede for å få bekreftet og formet sin identitet. Likhet skaper følelse av trygghet fordi vi vet hva vi skal si og hva vi kan vente oss. I dagens samfunn bor mennesker nær andre, møter dem på gata, men kjenner dem ikke. I dag er det mulig å bo vegg i vegg uten å kjenne hverandre. Det er på denne bakgrunn integrering av funksjonshemmede i skoler, arbeid og boligområder ikke behøver å bety at de funksjonshemmede får anledning til å få sosiale relasjoner til ikke funksjonshemmede mennesker som de fysisk sett er sammen med.

Ut fra ideene hverdagslivets naturlige segregering, kan en si at jentene opptrer som folk i sin alminnelighet. De velger fritidsaktiviteter og venner som de liker, som er på de samme arenaer som de selv er på og som likner dem selv. Dette kan tolkes slik at for disse jentene, innebærer dette at de kan som folk i sin alminnelighet, delta i fritidsaktiviteter og et sosialt liv.

To personer som går i gresset.

Foto: Hanne Engelstoft Lund

Avslutning

I dette kapittelet har vi tatt utgangspunkt i at selvstendighet dreier seg om en mulighet til å gjennomføre sine ønsker om fritidsprosjekter i samspill mellom indre og ytre betingelser. Det handler om tanker, valg og handlinger, og omgivelsenes oppfatninger og tilrettelegging for selvstendig fritid. Vi har tatt del i fire jenters erfaringer med et selvstendig liv på fritid. Jentene lever det Gustavsson (1998) kaller det moderne hverdagslivets naturlige segregering. Det betyr at de velger fritidsaktiviteter som de mestrer med og uten hjelp, og som de har interesse av. Hjelp som er nyttig og nødvendig for å delta i aktiviteten oppfatter jentene som positivt. Fritidsaktivitetene er først og fremst tilrettelagte organiserte og selvorganiserte aktiviteter. Et annet hovedtrekk er at de velger aktiviteter hvor de finner felleskap med andre som oppfattes som likesinnede venner.

Ut fra jentenes oppfatning ser det ut som at for å ha selvstendig fritid, er det vesentlige å drive med aktiviteter som en trives med, og ha kompetanse til å mestre med hjelp av egne forutsetninger og betingelser i omgivelsene. Det vil si å være inkludert i sosiale felleskap som en selv ønsker å delta i. I den sammenheng er det viktig med valg og mestring ut fra indre og ytre betingelser, anerkjennelse for den en er og fellesskap med likesinnede. Jentenes tanker og erfaringer skiller seg neppe fra det mennesker i sin alminnelighet er opptatt av i forhold til en selvstendig fritid og fritidsaktiviteter.

Foto av mann.

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Ressurser