Selvstendig fritid

Valg av fritidsaktiviteter

Hva er jentenes begrunnelser for valg av fritidsaktiviteter? I dette avsnittet skal vi se nærmere på jentenes selvstendige valg av fritidsaktiviteter. Det gjør vi gjennom temaene interesser og mestring, den sosiale sammenhengen og omgivelsenes innvirkning.

Interesser og mestring

«På Klubben foregår det mye. Men jeg er bare med i Koret. Det er ganske moro. Jeg er glad i synge. Stemmen er det ikke noe i veien med, og jeg har absolutt gehør. Jeg har tatt sangtimer både på musikkskolen og privat. Det jeg gjør er ordentlig.»

Interesser og mestring et viktig grunnlag for hvilke fritidsaktiviteter jentene velger å delta i. Sitatet fra ei av jentene viser noen felles trekk for alle jentene. De velger aktiviteter som de er interessert i, og som de mestrer å delta i, slik de fleste av oss velger å gjøre. De velger aktiviteter som de framstår som kompetente til å utføre. Valg grunnlagt på interesser og mestring betyr også at de velger aktiviteter som gir dem glede, lyst og avveksling. Videre at aktivitetene oppleves som meningsfulle og trygge og gir anledning til å lære noe. Aktiviteter som jentene ikke mestrer eller har interesse for, velges ikke, noe de fleste av oss nok kan kjenne oss igjen i.

Den sosiale sammenheng

«Det er godt å komme ut for å treffe folk. Vi liker å gjøre det samme, og kan gjøre de samme tinga. For eksempel på Klubben, det er liksom sånn at det er likt nivå på oss. Alle liker det samme, synge for eksempel. Vi er ganske like føler jeg. Liker de samme tinga.»

Den sosiale sammenhengen er et annet forhold som ligger til grunn for valg av aktivitet. Som vi ser i sitatet, er muligheten for å treffe venner og være i et sosialt fellesskap en grunn til jentenes valg av fritidsaktiviteter. Dette er mennesker som jentene liker å gjøre noe sammen med på fritid.

De velger aktivitetene fordi det gir dem anledning til å treffe venner de liker å være sammen med. Dette kan også innebære at jentene noen ganger velger aktiviteter uten at de er særlig interessert i den.

Jentene forteller også om aktiviteter som de hadde interesse for, men har sluttet med fordi de ikke trives sosialt. Alle jentene trekker fram betydningen av det sosiale fellesskap for om de velger en aktivitet eller ikke. Imidlertid varierer det i hvor stor grad det sosiale vektlegges.

Betingelser i omgivelsene

«Jeg har lyst til å trene. Men jeg har ikke lyst til å begynne på Treningssenteret selv om venninna mi går der. Jeg er nesten sikker på at jeg ikke vil klare å følge med på øvelsene. Det er ikke så lett når du ikke kan. Da blir jeg veldig ukonsentrert og utafor. Jeg skulle ønske at det var en trening der ting var tilrettelagt. Da kan det hende det var annerledes. Det er fint å få hjelp når en trenger det.»

Slik vi ser i sitatet er betingelser i omgivelsene er en tredje faktor som spiller inn på om jentene velger en aktivitet eller ikke. Det er særlig to forhold jentene forteller om. For det første at det er eksisterer aktiviteter som jentene mestrer. I flere sammenhenger forteller jentene om fritidsaktiviteter som de er glade for finnes, nettopp fordi det er aktiviteter de mestrer. Samtidig er ikke alle så heldige. Det er ikke tilstrekkelig at det finnes aktiviteter som jentene har interesse for, dersom aktiviteten ikke passer deres mestringsnivå. Da skjer det vi ser i sitatet ovenfor, jentene lar være å velge aktiviteten.

At det er tilgang på hjelp er det andre forholdet som har innvirkning på om jentene velger å delta i en aktivitet eller ikke. Jentene både ønsker og setter pris på å få hjelp, når de er avhengig av den for å kunne gjennomføre en ønsket aktivitet. Det er flere eksempler på aktiviteter som jentene ønsket å delta i, men som de valgte vekk fordi det ikke var hjelp å få. Til hva og hvor mye jentene får hjelp, varierer. Hjelp handler om tilrettelegging for selvstendig fritid, for eksempel med å sette seg inn i jentenes situasjon, være en samtalepartner, praktisk hjelp, å komme i gang, se muligheter. Det er viktig å inngå i samarbeid med aktuelle partnere og ha kontroll over betingelser i omgivelsene. Hjelp kan være fra helse- og sosialarbeidere, ansatte i kultursektoren og familie. Hjelp kan også komme fra venner.