Hvordan tilrettelegge fritidstilbud for andre

Hensikten med kapittelet

I dette kapittelet vil du få eksempler på hvordan du kan bistå mennesker som trenger hjelp for å delta i fritidsaktiviteter. Kapittelet vil gi eksempler på hvordan du kan gå fram for å bli kjent med enkeltmenneskers ulike interesser, ønsker og behov for aktiviteter på fritida, og tips om hvordan det kan legges til rette for utviklingshemmedes deltakelse i fritidsaktiviteter.

• Kartlegging
• Tilrettelagte organiserte fritidsaktiviteter
• Selvorganiserte fritidsaktiviteter
• Nærmiljøarbeid
• Samarbeide om tilrettelegging av fritidsaktiviteter
• Spesielle behov

Læringsmål

Når du har gjennomført dette kapittelet er målet at du som ressursperson for mennesker med utviklingshemming har fått økt kunnskap om hvordan det kan legges til rette for at enkeltmennesker skal kunne delta i selvvalgte aktiviteter.

Når du har gjennomgått dette kapittelet er det et mål at du har fått økt

• Kunnskap om kartlegging av interesser og individuelle ønsker
• Kjennskap til tilrettelagte organiserte fritidsaktiviteter
• Kjennskap til eksempler på selvorganiserte fritidsaktiviteter
• Forståelse for nærmiljøets og nettverkets betydning og muligheter
• Kjennskap til eksempler på hvordan og hvem du kan samarbeide med om å tilrettelegge for gode fritidstilbud
• Kjennskap til enkelte gruppers spesielle behov

Kartlegging av interesser og individuelle ønsker

Mennesker med utviklingshemming har, som alle andre, mange og ulike interesser. De har også ulik motivasjon og mulighet for å delta i fritidsaktiviteter. Det er mange som må ha bistand til å finne ut hva en har lyst til å bruke fritid til. Kartlegging av interesser og ønsker er derfor en viktig del av oppgaven til de som skal bistå mennesker med utviklingshemming i forbindelse med fritid.

Vær «nysgjerrig» på hvem personen du skal bistå er. Bli kjent med personen gjennom å stille spørsmål, mange spørsmål! At du viser interesse og engasjement vil være avgjørende for om du lykkes i å finne vedkommendes interesser og ønsker. Ikke alle er i stand til å svare verbalt. Gjør deg derfor kjent med personens alternative kommunikasjonsformer og kontakt eventuelt pårørende eller andre som kjenner vedkommende godt.

Det må påregnes en del tid for å få tak i informasjon om interesser og ønsker for fritidsaktiviteter.

Spørsmål det kan være aktuelt å stille:

• Hvilke aktiviteter har du vært med på tidligere, på skolen, sammen med foreldre, medlem i lag/organisasjon, sammen med søsken/venner?
• Er du fortsatt interessert i disse aktivitetene?
• Hva likte du ikke å være med på?
• Hva er du flink til?
• Har du lyst til å prøve noe nytt?
• Er det noe du har lyst til å lære, for eksempel ved å delta på kurs?
• Vet du nok om hva som finnes av mulig tilrettelagte aktiviteter?
• Har du bruk for spesielle hjelpemidler for å delta i den aktiviteten du ønsker?
• Trenger du forslag til hva du kan bruke fritida til?
• Har du lyst til å dele fri tid med noen? I gruppe, sammen med støttekontakt, annen ledsager, venner? I tilfelle hvem?
• Når har du lyst til å være aktiv? Ettermiddag, kveld, helg, ferien?
• Hvor mange aktiviteter vil du delta på og hvor ofte?
• Hvor? Hjemme, hos venner, hos familie, i nærmiljøet, i byen, i syden, på fjellet,?
• Trenger du bistand til transport?

Hvor finnes informasjon om mulige aktiviteter?

1. Tenk over hva andre på samme alder/livssituasjon liker å holde på med på fritida.
2. Det kan for noen også være avgjørende at en oppsøker en aktivitet og eventuelt får testet ut om denne passer interessene og ønskene personen har.
3. Informasjon om tilgjengelige ordinære aktiviteter i kommunen finnes gjerne på nett og i lokalaviser.
4. For å få kjennskap til tilrettelagte og ordinære aktivitetstilbud i kommunen/lag/organisasjoner kan du ta kontakt med kultur og fritidskontoret i kommunen.
5. Ta også en kikk over til en nabokommune for å få enda flere forslag til mulige aktiviteter.
6. Det er ikke sikkert at du som bistandsperson har oversikt over alle mulige aktiviteter som finnes eller som det går an å tilrettelegge for. Da kan du for eksempel bruke «Aktivitetsvelgeren» fra Fritid for alle eller «Gammel og GLAD» fra Aldring og helse.

Tilrettelagte organiserte fritidsaktiviteter

Hvis du skal bidra til at mennesker med utviklingshemming skal få gode tilrettelagte fritidstilbud har du først kartlagt interessene og ønskene vedkommende har. Du vet også hva som er mulige aktiviteter og noe om hva som må legges til rette for å gjøre aktiviteten tilgjengelig for vedkommende.

Barn og voksne kan ha helt ulike behov for deltakelse og ønske om innhold i fritiden sin. Noen foreldre ønsker at barna deres deltar i aktiviteter sammen med venner eller sammen med barn som har like interesser. Voksne kan være mer opptatt av å fortsette en-til-en kontakt med «støttekontakten sin».

Det er et ønske at også barn med utviklingshemming deltar i ordinære tilbud der andre på samme alder og fra samme boområde deltar. Start allerede i barnehage-/skolealder med legge til rette for å dekke slike ønsker. Eksempler kan være: deltakelse i ordinære barneaktiviteter, idrettsskole, fritidsklubber med mer. Det kan også søkes NAV om spesielle hjelpemidler til aktiviteter/ulike idretter for barn.

Enkelte steder kan det være aktuelt å samarbeide med videregående skoler. Kunnskapen til elever (og lærere) på bilmekaniker- eller hudpleielinje, musikk, dans og drama- linje eller idrettslinje kan utnyttes i form av små praktiske kurs. «Ungdom underviser ungdom» er et godt motto, som ofte gir en «vinn vinn situasjon».

Mange voksne med utviklingshemming vil gjerne ha «sin egen støttekontakt» hvor kontakten med denne kan være viktigere enn deltakelse i bestemte organiserte aktiviteter. Men støttekontaktens rolle kan også være en aktiv pådriver til å hjelpe voksne mennesker med utviklingshemming med å finne tilbud som dekker behov for å være sammen med «venner» og delta i aktiviteter de har interesse for, lyst til, og som de kan mestre. For noen kan det være at det å få hjelp til å finne mulighetene er det som gjør en forskjell.

Tilrettelagte bibliotektjenester for voksne/ungdom med utviklingshemming der innholdet kan være lesestund, samtale om bøker, hjelp til å finne lettlest litteratur/lydbøker. Noen er mer filosofisk anlagt og kan delta i tenke- og prategruppe med tema lagt til rette ut fra fra hvem som deltar.

Hvis flere er interesserte kan kortspillgruppe, dansegruppe, musikkgruppe, band og sangkor være aktuelle aktiviteter. Det kan også organiseres smågrupper for eldre der innholdet avgjøres av deltakernes ønsker og avtales fra gang til gang.

Det kan planlegges og tilrettelegges for en tur (se kapittel 4) for ungdom/voksne med utviklingshemming der andre på samme alder inviteres til å delta. Det kan arrangeres skitur til nærmeste alpinanlegg tilrettelagt med transport og ledsagere for dem som trenger det. Ungdom/unge voksne som også har lyst til å delta har da mulighet til å ta del i denne aktiviteten, kanskje også til gruppepris.

Fritidsassistenter/støttekontakter

Ansettelse av fritidsassistenter/støttekontakter krever noe systematisk arbeid. Gjennom et intervju, med hovedfokus på deres interesser og motivasjon for et slikt oppdrag, bør også ansvar og rolle avklares. Nødvendig opplæring og systematisk oppfølging /veiledning må avtales. I tillegg skal alle som jobber med mennesker med utviklingshemming levere politiattest som ikke er mer enn 3 måneder gammel.

Støttekontakter/fritidsassistenter er viktige samarbeidspersoner for de kommunalt ansatte i arbeidet med å gi tilbud om gode kultur- og fritidsaktiviteter. De skal aktivt bistå personen slik at vedkommende blir introdusert til mulige og ønskede aktiviteter. Fritidsassistenter/støttekontakter må også settes inn i og underskrive taushetserklæring.

Hvordan nå alle som har behov for tilrettelagte aktiviteter?

Ikke alle mennesker med utviklingshemming har daglig bistand i hjemmet sitt. Noen av dem har likevel behov for fritid med ulik grad av tilrettelegging. Her er det viktig at informasjonen når ut og legges fram slik at de aktuelle personene kan forstå innholdet i aktiviteten og hvordan de kan forholde seg for å kunne delta. De i kommunen som jobber med å tilrettelegge aktiviteter må sørge for lettlest informasjon og gode rutiner for informasjonsflyt.

Alle som jobber i NAV og medlemmer i brukerorganisasjoner vil også ha behov for informasjon om mulige tilrettelagte aktiviteter og rutiner for å komme i kontakt med de som har dette som ansvarsområde i kommunen eller i ulike lag og organisasjoner.

Samarbeid med lag og organisasjoner: Samarbeid er viktig for å unngå at flere jobber med å tilrettelegge samme aktivitet. Flere og varierte tilbud kan etableres. Samarbeid gir også mulighet til å lære av hverandres kunnskaper og erfaringer om å tilrettelegge for mennesker med ulike behov.

Selvorganiserte fritidsaktiviteter

Ikke all fri-tid må være planlagt!

En stor del av fritida tilbringer vi hjemme. Her har vi fri tid til å gjøre hva vi vil. En del av den tida må vi bruke til å gjøre nødvendig husarbeid. Vi har likevel muligheten til å styre denne tida. Vi kan hoppe over klesvask, oppvask, la hybelkaninene i krokene leve og bare slenge beina på bordet og gjøre ingen ting! Disse tingene vil være der til vi får gjort dem når vi har lyst eller syns vi må.

Alle har stor grad av selvbestemmelse i sitt eget hjem så lenge det ikke går ut over liv og helse. Ansatte som bistår mennesker med utviklingshemming i deres hjem må sørge for at retten til selvbestemmelse blir ivaretatt.

Hjemmet vårt gir gjerne et bilde av noen av interessene vi har og hva vi liker å holde på med; blomster, hage, selvlagde bilder på veggene, pynt, strikketøy, det lukter krydder, favorittmusikken står på, pc med facebook er slått på og så videre. Noen mennesker med utviklingshemming vil ha behov for bistand og tilrettelegging for at de skal kunne «dyrke» hobbyene sine.

Å bistå mennesker hjemme betyr også at en må hjelpe å huske/sette av tid til alle de små aktivitetene som det er «vanlig» å drive med hjemme. Ofte er den tida vi bruker til å tenke på hvem og hvordan vi skal gi andre oppmerksomhet, planlegging av besøk til noen eller en ferietur det vi gjerne husker best i etterkant. Vi sender julehilsener, vi kjøper og pakker inn dåpsgave til et onkelbarn, vi skal ringe bestemor på bursdagen, ta vare på minner i fotoalbum.

Mange voksne med utviklingshemming bor i kommunale «botiltak». Selv om man har leilighet i samme hus/blokk er det ikke sikkert man deler interesser for hva man liker å gjøre på fritida, heller ikke om man i det hele tatt liker å gjøre noe sammen. Andre kan nettopp ha funnet nye venner ved å flytte hjemmefra til egen leilighet. En utfordring for bistandspersonene blir å tilrettelegge og bistå slik at de som bor der får dekket sine individuelle ønsker og behov for aktivitet på fritida.

For å kunne legge til rette for flere valgmuligheter kan det være aktuelt å søke samarbeid på tvers av botiltak/bofellesskap, bydeler og noen ganger også med nabokommuner. Flere aktiviteter blir tilgjengelig og det øker muligheter for å treffe noen en kan bli venner/kjæreste med, eller drømmeferien blir kanskje en mulighet når flere kan reise sammen.

Samarbeid om aktiviteter kan være formålstjenlig. Først og fremst av hensyn til den enkelte, men også med hensyn til økonomi. Dette fordi det kan være ressursbesparende.

Samarbeid kan for eksempel bidra til at turnus og for få ledsagere ikke hindrer beboernes deltakelse i aktiviteter i og utenfor hjemmet.

Forståelse for nærmiljøets betydning og muligheter

Ikke alle er like godt kjent med hva eget nærmiljø består av og byr på av aktivitetstilbud. Noen utviklingshemmede er tilflyttet og er «nye» i området. De vil trenge hjelp til å bli kjent med alle muligheter som nærmiljøet gir. Å være ny i et område krever innsats for å bli kjent og for å skaffe en oversikt over mulighetene. Dette kan de trenge bistand til.

Kartlegging om hva nærmiljøet byr på av aktiviteter og tilbud bør være en del av bistandsyters forberedelser til fritidsarbeid med beboere med utviklingshemming. Ta ikke bare utgangspunkt i hva du vet fra før, men prøv å finn ut av alle muligheter som finnes.

Vær «nysgjerrig» - det kan hende det skuler seg muligheter som ikke ligger helt oppe i dagen:

• Frivillig arbeid - svært få utviklingshemmede deltar i frivillig arbeid i følge St.meld.39 (2006-2007).
• Sangkoret som øver i kjelleren på kjøpesenteret trenger kanskje en som koker kaffe til pausen.
• Fotballaget trenger heiagjeng og dugnadshjelp.
• Det er mulig å etablere små grupper som har lyst til å drive med innsamling til bestemte formå. Det kan også være aktuelt å delta som bøssebærer ved ulike aksjoner. Man kan tegne medlemskap i ulike lag og organisasjoner og bidra på møter, andre praktiske oppgaver organisasjonen har, eller bare delta i den sosiale delen av en organisasjons aktivitet.

Kjennskap til hvem og hvordan en kan samarbeide med om å tilrettelegge for gode fritidstilbud

• Frivillige organisasjoner

  Medlemskap for å delta i en aktivitet, for eksempel spille fotball eller medlemskap for å gjøre en frivillig innsats, for eksempel dugnadshjelp i idrettslaget.

• Nabolag

  Gode naboer, venner, idrettslaget, sangkoret, skytterlaget, kirka/menigheten, politisk parti, interesseorganisasjoner.

• Andre botiltak

  Ivaretakelse av nettverk. Muligheten for å kunne ha en fritid etter egne ønsker kan stoppe fordi det er for få som ønsker det samme. Samarbeid utvider mulighetene.

• Nabokommuner

  Hvis du syns at miljøet og tilbudene i bygda/bydelen er for snevert kan du søke kunnskap og samarbeid med nabokommuner/andre bydeler om å få delta i eksisterende aktiviteter eller samorganisere nye tilbud.

• Omvendt integrering

  Kan være en måte å få til fritidstilbud der mange kan delta - eksempel: arranger skitur til alpinanlegg for ungdom med funksjonsvansker og inviter med de funksjonsfriske ungdommene fra en fritidsklubb eller en åpen påmelding. For det første oppnås at antall deltakere kan forsvare turen, for det andre blir de unge kjent med hverandre og får økt kunnskap om hverandre.

Ressurser

• St.meld. nr. 39 (2006 - 2007) Frivillighet for alle
• Säfvenbom, Reidar (red.) (2005): Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst. Universitetsforlaget, Oslo
• Sosial og helsedirektoratet (2007) Sammen med andre. Nye veier for støttekontakttjenesten
• Swensen, Sissel Hofgaard og Westergård, Britt-Ewy, (2008) Gammel og glad.
• www.fritidforalle.no
• www.aldringoghelse.no