Hvordan melde?

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Vold og seksuelle overgrep mot barn - skolekurset
Bok: Hvordan melde?
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: torsdag, 11. august 2022, 17:25

Beskrivelse


Innledning

I forbindelse med en rettsak der en far var tiltalt for å ha drept mor vitnet en barnehagelærer, og i avisen kunne man lese følgende:


"Tingretten fikk i dag høre at flere av barna forsøkte å varsle om vold i familien. Men hverken skolen, barnehagen eller psykologtjenesten reagerte, og volden fortsatte i årevis frem til drapet på barnas mor."

Du skal i det kommende få lære litt mer om din plikt til å søke å avverge visse straffbare handlinger og din plikt til å melde fra til barnevernet når du har grunn til å tro at et barn opplever vold eller seksuelle overgrep. Deretter skal vi se nærmere på hvilke rutiner du og din skole bør ha for melding til barnevernstjenetsen.


Mobiltelefon, Telefon, Celle, Mobil, Kommunikasjon

Avvergelsesplikt

Straffeloven § 196 gir alle en generell lovbestemt plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige straffbare handlinger. Dette gjelder blant annet familievold og seksuelle overgrep.

Du har avvergelsesplikt dersom du får informasjon om at det er planlagt eller pågår vold eller seksuelle overgrep mot et barn. Avvergelsesplikten er vanligvis innfridd ved at du melder fra til politi eller annen relevant myndighet, for eksemple barnevernet.

Avvergelsesplikten går foran lovebstemt taushetsplikt. Dersom man ikke innfrir avvergelsesplikten kan man straffes med bot eller fengsel i inntill 1 år.

Straffeloven § 284 (kjønnslemlestelse) forplikter blant annet ansatte i barnehager, skoler og skolefritidsordninger å søke å avverge kjønnslemlestelse. Det kan gjøres ved å melde saken til politi eller barnevern (ved akutt fare), eller på annen måte, for eksempel i samarbeid og dialog med foreldre, og gjerne med helsesøster (om det ikke er så akutt). I Veiviser om kjønnslemlestelse (NKVTS) kan du lese mer om dette.

Er du usikker på hva du skal gjøre, kan du be om anonym veiledning fra den kommunale barneverntjenesten (barnets identitet gjøres ikke kjent).

Gjerde, Tre Gjerdet, Grense, Avgrensning, Tre

Meldeplikt til barneverntjenesten

I opplæringsloven § 15-3 finnes det en lovebsettemmelse som sier noe om din plikt som ansatt i skolen til å melde fra om visse forhold til barneverntjensten. Dette er den samme paragrafen som omhandler din oppmerksomhetsplikt, så vi vil her referere hele paragrafteksten.

Pinnsvinet, Unge Dyr, Animal World

Vi ser at også når det gjelder meldeplikten, knyttes den til begrepet "personalet i skolar". Plikten gjelder derfor alle som jobber i skolen; rektor, lærer, assistenter og vikarer. Det innebærer at man ikke kan unndra seg denne plikten, selv om man har sagt fra til for eksempel rektor. Det kan for eksempel være situasjoner der rektor mener at dette ikke skal meldes, men en lærer, assistent eller vikar mener at det er grunn til å tro at barnet utsettes for vold. Plikten til å melde til barnevernet vil da fortsatt være tilstede, og den aktuelle ansatte må på eget initiativ melde forholdet til barnevernet. Du har plikt til både å melde fra til barnevernet og til å gi barnevernet opplysninger underveis når de undersøker saken.

Både når det gjelder avvergelsesplikten og meldeplikten ser vi at din taushetsplikt settes til side.

Den "vanskelige" vurderingen

meldes til barnevernet. Noen ganger vil det være helt åpenbart at saken skal meldes, men andre ganger blir man veldig usikker. Den tanken som kanskje oftest kommer opp er "hva om vi tar feil, og vi setter i gang noe som kan ødelegge for eksempel vårt forhold til foreldrene eller foresatte". Når man er usikker på hva man skal gjøre, må man søke råd. Det viktigste i den sammenheng er å ikke stå alene med din bekymring.

Tenkning, Tenker Arbeid, Mann, Ansikt, Sort, Hvit, Øyne

Mange ansatte opplever at det kan være vanskelig å vite når en sak skal


Denne saken er ikke så klar med hensyn til om meldeplikten er utløst eller ikke. Det Jakob forteller kan gi grunn til bekymring, men det fremkommer ikke nok informasjon til en begrunnet mistanke om psykisk eller fysisk vold fra mors samboer.

I dette tilfellet vurderte barnevernstjenesten at melding kunne sendes, men at læreren burde snakke mer med Jakob med tanke på om det også forekom fysisk vold. Realiteten er nok at andre barnevernstjenester ville vurdere disse opplysningene annerledes og mene at meldeplikten ikke er innfridd. De ville kunne oppfordre læreren til å snakke mer med gutten, for å få en mer begrunnet bekymring/mistanke.

Dette understreker at slike vurderinger ofte baseres på det som formidles fra rådsøker/melder og på den aktuelle barnevernsansattes skjønn. Vær derfor nøye på å formidle alt du har hørt, sett eller vet, fra barnet selv og eventuelle andre. Gjengi så ordrett som mulig. Da blir vurderingene til barnevernet basert mer på fakta enn på skjønn.

Som du hørte, fikk Steinar instruks på å stille åpne spørsmål og få Jakob til å fortelle fritt, og ikke lukkede eller ledende spørsmål. Dilemmaet i slike saker er på den ene siden å sikre og ivareta barnet, samtidig som man ikke stiller spørsmål som kan svekke en eventuelt påfølgende politietterforskning og straffesak mot Arne. Barnets beste skal være det rådende prinsipp, men les nøye hvordan man samtaler med barn, slik at politiets arbeide ikke påvirkes negativt. Vær nøye med å skrive ned alt du selv sier og alt barnet sier.

Barnevernstjenesten spurte i dette tilfellet ikke om hvordan Arne er overfor mor og lillesøster til Jakob. Fra samtalen mellom Steinar og Jakob vet du at Arne kan være likens mot mor. Dette bør du også skrive ned i meldingen til barnevernstjenesten og spørre Jakob mer om.

Diskuter med din kollega disse, og andre dilemmaer og problemstillinger du måtte komme på når du hørte denne samtalen.

Litt om barnevernets oppgaver

Barnevernmyndighetenes ansvar og arbeidsoppgaver er regulert i barnevernloven

Alle kommuner skal ha en barneverntjeneste som utfører det daglig løpende arbeidet etter loven. Den kommunale barneverntjenesten har ansvaret for å behandle bekymringsmeldinger, foreta undersøkelser, treffe vedtak om tiltak etter loven og følge disse opp, og forberede saker for behandling i fylkesnemnda.

Hus, Real Estate, Bygningen, Bolig, Arkitektoniske, Tak

Staten har også oppgaver på barnevernområdet. Statens ansvar for barnevernet er delt mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat) og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter.

Barnevernmyndighetenes ansvar og arbeidsoppgaver er regulert i barnevernloven. Staten ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har et generelt overordnet ansvar for barnevernet, mens forvaltningen av barnevernet i hovedsak er lagt til den kommunale barneverntjenesten og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Samarbeidet mellom barnevern og politi i vold og overgrepssaker vil i enkelte tilfeller vise at det kan være interessemotsetninger mellom etatene der barnefaglige vurderinger kan oppleves å stå i et motsetningsforhold til strafferettslige vurderinger og en strafferettslig prosess.  Utarbeidelse av Nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barneverntjenesten er nå i sluttfasen, og vil forhåpentligvis være en god veileder for samarbeid mellom etatene (http://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/samarbeid_politi_barnevern/). Barneombudet og andre instanser har i høringsrunden påpekt at brukermedvirkning med de aktuelle tjenestene og barn og unge er viktig i utarbeidelsen av retningslinjene.

Barnevernets viktigste oppgaver

Ta vare på utsatte barn
Barneverntjenesten skal ta de skritt som til enhver tid er nødvendig for å beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast.

Å gi hjelp og støtte
Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det. Hjelpetiltak som barnevernet iverksetter skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Hjelpen kan gis i form av råd og veiledning, eventuelt i kombinasjon med andre hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er for eksempel barnehageplass, støttekontakt og avlastningstiltak i hjemmet.

Ansvar for å gripe inn – eventuelt mot foreldrenes vilje
Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig til å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem eller på institusjon, eventuelt på et senter for foreldre og barn. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda.

Fylkesnemnda er et domstolslignende forvaltningsorgan som kan fatte vedtak om blant annet omsorgsovertakelse og tvangsinngrep overfor barn og ungdom med alvorlige atferdsvansker. Den kommunale barneverntjenesten kan fremme forslag om slike tiltak for fylkesnemnda, som så avgjør saken. I forbindelse med saksbehandlingen i fylkesnemnda kan instanser som kjenner til barnets omsorgssituasjon og fungering bli kalt inn som vitne.


Tverrfaglig konsultasjonsteam

Noen kommuner/regioner har etablert tverrfaglig og/eller tverretatlige konsultasjonsteam. Disse teamene kan bestå av medlemmer fra for eksempel barnevern, politi, skole, barnehage, Barnehuset eller andre relevante instanser.

Dersom man tar kontakt med et konsultasjonsteam, kan man få drøftet saken anonymt (barnets identietet blir anonymisert) og få råd om hvordan situasjonen bør håndteres videre i skolen. Noen ganger er det beste rådet konsultasjonsteamet kan gi at man går tilbake til barnet og gir det mulighet til å fortelle mer.

Stoler, Konferanserom, Moderne, Møbler

Rutiner i skolen for melding til barnevernstjenesten


Kanban, Arbeid, Arbeidsprosessen, Organisere, Business


Vi skal her se nærmere på rutiner og saksgang fra at en mistanke vekkes hos en ansatt til melding eventuelt sendes til barnevernet.
Husk: prinsippet er at du ikke skal stå alene med din bekymring!

  1. Når en mistanke vekkes med bakgrunn i fysiske tegn eller noe barnet gjør eller sier: Ikke bli alene med din mistanke. Drøft din bekymring med kolleger/leder.
    • Skriv ned situasjonen og/eller annet som vekker bekymring. Bruk gjerne eget registreringsskjema. Skriv så konkret som mulig, unngå følelsesmessige uttrykk og adjektiv. Forsøk å skille mellom beskrivelse av situasjonen og egne vurderinger. Det som er skrevet ned kan komme til nytte senere, for eksempel i kontakt med barnevernet eller politi
  2. I samråd med leder avgjøres sakens videre gang (Husk at du har et selvstendig ansvar for å melde dersom du fortsatt er bekymret etter drøftelse)
    • Man kan komme frem til at:
      • det ikke er grunn til å være bekymret, og melding sendes ikke
      • man må undersøke litt nærmere og kanskje gjennomføre samtale med barnet for å få barnet til å fortelle mer
      • man skal drøfte saken anonymt (barnets identitet anonymiseres) med barnevernet før en eventuell melding sendes
      • det er grunn til å tro at barnet utsettes for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt, og saken meldes direkte til barnevernet. Drøft med barnvernet om foreldrene skal informeres om meldingen eller ikke. På grunn av barnets sikkerhet eller etterforskningshensyn kan det noen ganger være viktig at foreldre ikke får beskjed om at det blir sendt melding til barnevernet.
    • Fysiske tegn og symptomer som skaper bekymring og mistanke kan være uttrykk for vold eller seksuelle overgrep, men kan også ha utspring i andre årsaker. Det kan derfor være lurt å drøfte saken anonymt med helsepersonell som foreksempel helsesykepleier eller lege (barnets identitet anonymiseres).
    • Dersom et seksuelt overgrep har skjedd innen de siste 72 timene, er det viktig å sikre biologiske spor. Ta kontakt med lege eller politi umiddelbart. Barnet må ikke dusje eller vaske seg. Klær oppbevares tørt og hver for seg. IKKE pakk klær inn i plastposer.
    • Dersom barnet trenger legeundersøkelse, kan man også drøfte saken anonymt med barnevern eller politi. Det er kun politi og barnevern som kan ta med barn til lege/sykehus uten foreldres samtykke. Dersom legeundersøkelse uten foreldres samtykke ikke er aktuelt, men barnet alikevel trenger en helseundersøkelse, må foreldrene kontaktes slik at de kan følge barnet til lege/sykehus.
    • Ved akutt fare for for barnets liv eller helse (fysisk og/eller psykisk) kan avvergelsesplikten inntre. Leder eller den som kjenner barnet varsler politi og/eller barnevern for å drøfte saken, og politi/barnevern vil gjennomføre nødvendige tiltak.
  3. Leder eller den som kjenner barnet drøfter saken anonymt med barnevernet. Siden saken drøftes anonymt (barnets identitet holdes skjult) trenger man ikke informere foresatte om hendvendelsen til barnevernet.
  4. I samråd med barnevernet avgjøres sakens videre gang.
    • Da avgjøres det om melding til barnevernet skal sendes med eller uten foreldres viten.
    • På grunn av barnets sikkerhet eller etterforskningshensyn kan det noen ganger være viktig at foreldre ikke får beskjed om at det blir sendt melding til barnevernet.
      IKKE INFORMER FORELDRE OM AT MELDING SENDES UTEN AT DETTE ER DRØFTET MED BARNEVERNET FØRST!
    • Dersom melding sendes til barnevernet, har du/skolen" gitt fra dere saken", men drøft likevel med barnevernet hvordan du skal forholde deg til barnet og saken videre.
  5. Dersom leder ikke vil sende melding eller drøfte saken med med barnevernet, og du fortsatt har grunn til å tro at barnet utsattes for vold eller overgrep: Du har likevel meldeplikt til barnevernet og du må på eget initiativ drøfte saken anonymt med barnevernet. I samråd med barnevernet avgjøres sakens videre gang.
  6. Bruk av tverrfaglig konsultasjonsteam: Dersom det finnes et tverrfaglig konsultasjonsteam i din kommune eller region, kan du også søke råd og drøfte saken anonymt med konsultasjonsteamet.


Flytskjema

Når barneverntjenesten iverksetter en undersøkelse blir det som regel innhentet ytterligere informasjon fra melder og andre instanser som kan si noe om barnets situasjon og fungering.

Noen ganger kan barn fortelle noe som kan gjøre oss bekymret for andre familiemedlemmer, og da kan bestemmelsene om avvergelsesplikt bli gjeldende (se rullegardin om avvergelsesplikt). Trenger skolen råd om forhold som gjelder æresrelatert vold eller tvangsekteskap, vil lokalt eller regionalt konsultasjonsteam kunne gi veiledning (se forøvrig oversikt over sentrale instanser for rådgivning og veiledning under "Ressursbank").

Dersom skolen er bekymret for et barn i forbindelse med en planlagt eller nær forestående utenlandsreise (eldre søsken er kjønnslemlestede eller foreldre har en positiv holdning til kjønnslemlestelse), drøft saken umiddelbart med barnevernet (i første omgang anonymt), slik at relevante tiltak kan iverksettes (for eksempel foreldresamarbeid, melding til barnevernet, avvergelsesplikt, melding til politi).


Flytskjema som viser hvordan å rapportere ved mistanke om overgrep mot barn


Hva skjer i saken når melding til barnevernet er sendt

Mange kan oppleve det frustrerende at de ikke får detaljert informasjon om hva som skjer videre i saken, etter at melding er sendt. Offentlige instanser som melder saker til barnevernet skal ha skriftlig tilbakemelding fra barnevernet om sakens gang (er den henlagt eller blir den ført videre). Her ser du et flytskjema som kan gi deg litt mer kunnskap om hvilke vurderinger barnevernet må gjøre, og hvordan saksgangen kan gå videre.

Planen, Målsetting, Strategi, Mål, Prosess, Suksess

Flytskjema 2
Flytskjema >>>

Når barneverntjenesten mottar en melding der det foreligger alvorlig bekymring, for eksempel mistanke om at barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, har barneverntjenesten anledning til å kreve samtale med barnet i enerom uten foreldrenes samtykke. Dette innebærer at barnevernet kan komme til barnehagen/skolen og be om å få snakke med barnet uten at foreldrene er informert. Slike samtaler kan være viktige for det videre arbeidet i saken.


Politiets arbeid i straffesaker der barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep

Politiet har gode metoder og mye kompetanse til å snakke med barn i krise, og rammene for disse samtalene er godt ivaretatt innenfor Statens barnehus.

Eventuell etterforskning og straffeforfølgelse pågår parallelt med barnevernets arbeid.

Justizia, Justis-Symbol

Dette flytskjemaet viser politiets arbeidsprosess i straffesaker der barn er utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Fl

Flytskjema >>>


Hva skjer i tilrettelagte avhør (litt om Barnehuset)

Målsetting for Statens barnehus:

  • God ivaretakelse og økt rettssikkerhet for barn og psykisk utviklingshemmede voksne i tilrettelagt avhør
  • Redusere belastning for barn og pårørende ved å tilrettelegge for en helhetlig ivaretakelse
  • Sikre rask hjelp og behandling
  • Utvikle samarbeid og sikre god informasjon mellom faginstanser
  • Rask igangsettelse og gjennomføring av tilrettelagt avhør, videre hjelp og oppfølging
  • Tilrettelegge for økt kunnskap og forskning på feltet

Jente, Unge, Livsstil, Kvinne, Folk

>

Når et barn skal til tilrettelagt avhør betyr det at barnet skal snakke med en politiansatt som har spesialutdanning i å snakke med barn og unge. Det tilrettelagte avhøret er en del av politiets etterforskning. Avhøret blir filmet slik at barnet slipper å si det samme flere ganger. Dersom det blir en straffesak, slipper barn under 16 år å møte i retten under rettssaken. I stedet vises opptaket av avhøret.

Når et barn skal til barnehuset, blir det fulgt av en ansatt på barnehuset. Der blir barnet møtt av en fra politiet som skal gjennomføre det tilrettelagte avhøret. Den politiansatte har vanlige klær på seg og er vant med å snakke med barn og unge om vanskelige ting. De snakker litt om det som skal skje, og når barnet er klar går de inn på rommet der samtalen skal gjennomføres. I rommet er det videokamera og mikrofon for at det som blir sagt skal bli tatt opp med lyd og bilde.

I naborommet sitter det en dommer og noen advokater. Deres oppgave er å passe på at alt skjer på riktig måte, slik at det barnet forteller kan brukes dersom det blir en rettssak. En av advokatene er barnets advokat og blir kalt bistandsadvokat. En av de ansatte fra barnehuset sitter også og hører på avhøret. Barnet ser ikke personene i det andre rommet. De følger med avhøret på en TV skjerm. Et avhør varer ofte i én til to timer avhengig av hvor mye barnet har å fortelle.

Etter avhøret blir barnet fulgt til rommet der de voksne som har fulgt avhøret sitter. Bistandsadvokaten forteller hva som skjer videre når det gjelder straffesaken, og barnet kan stille spørsmål. Barnet kan være med på samtalen dersom det har lyst til det. Dersom barnet heller vil slappe av, leke, se på TV eller spille dataspill, kan en fra barnehuset være sammen med barnet.

Tidligere leder ved Statens Barnehus Tromsø, Ståle Luther og politiet, ved Lise Kristine J. Folkestad, informerer her om hvordan et tilrettelagt avhør foregår.

På Barnehuset samles alle aktørene som er inne i bildet i forbindelse med tilrettelagt avhør av barn. På den måten søkes det å minimere belastningen for det enkelte barnet. Når et barn kommer til Barnehuset er det fordi politiet ønsker å finne ut om det har skjedd noe straffbart med barnet. I denne videoen får dere en omvisning på Barnehuset. Videoen gir et inntrykk av hva som skjer i forbindelse med at dere, for eksempel, vil følge et barn hit til Barnehuset.

Les mer om Statens barnehus her



Denne videoen viser hva som skjer når et barn skal gjennom et tilrettelagt avhør. Dere får se de forskjellige rommene som er i bruk og prosessene rundt tilrettelagt avhør beskrives nærmere.