Å feriere - sammen om det hele
| Nettsted: | Helsekompetanse |
| Kurs: | Fritid, kultur og venner |
| Bok: | Å feriere - sammen om det hele |
| Skrevet ut av: | Gjestebruker |
| Dato: | onsdag, 29. mars 2023, 18:54 |
Hensikten med kapittelet
Hensikten med dette kapittelet er å gi en innføring i begrepet ferie.
Hvilke forutsetninger som må være tilstede for at en ferie skal bli vellykket er relatert til hovedpersonens ønsker, funksjonsnivå og de ansattes kunnskap. Ferie betyr her å være på et annet sted enn i boligen til personen med utviklingshemming.
Vi vil se nærmere på livskvalitet, selvbestemmelse og brukermedvirkning, ulike behov, praktiske råd angående planlegging og gjennomføring av ferie.
Læringsmål
Når du har gjennomgått dette kapittelet skal du ha tilegnet deg ny innsikt eller få bekreftet at de erfaringene du har er riktige. Du skal kjenne til hvilke ytre forutsetninger som må være tilstede for at personer med ulike grader av utviklingshemming kan få en godt tilrettelagt ferie.
Når du har gjennomgått dette kapittelet er det et mål at du har fått økt:
- Kunnskap om betydningen av å planlegge sammen med brukeren og primærkontakt (familie)
- Innsikt i å vurdere funksjonsnivå til brukere og omfang av behov for assistanse
- Kunnskap om aktuelle reisedokumenter
- Kunnskap om rettigheter og økonomiske forhold ved bruk av ledsager
- Forståelse for betydningen av å ha en beredskaps plan
- Kompetanse i å kunne organisere og gjennomføre et ferieopplegg
Livskvalitet og ferie
Hensikten med ansvarsreformen var å gi personer med utviklingshemming rett til å bestemme over sitt eget liv. Dette skulle føre til bedre levekår og økt livskvalitet. Funksjonshemmede skulle integreres i det normale samfunnsliv (NOU 1985: 34). Tjenestetilbudet ble desentralisert og fra å være omgitt av personalet døgnet rundt, ble mange med utviklingshemming overlatt til seg selv meste parten av døgnet. Spesielt kunne helgene bli lange.
Ferietilbud som tidligere ble ordnet for store grupper ble nå først og fremst et individuelt ansvar. Ønsket noen å kunne komme til Solgården i Spania måtte familien ta initiativ. Mange ble avhengige av den praksis den enkelte kommunen hadde.
Så lenge utviklingshemmede bodde sammen med foreldrene sine, var det naturlig at de deltok på familiens ferieturer. Når de så flyttet over til egen bolig ble rammene annerledes. Foreldrene var da kanskje blitt eldre og hadde mindre overskudd til å ta seg av en som trengte ekstra omsorg. Ved å få egen bolig fulgte andre regler og pliktet. Sjørengen m.fl. (2005) la vekt på at omgivelsene og hjelpeapparatet må forholde seg til personenes situasjon, ønsker og behov når det gjelder bolig, bosted, aktiviteter, omsorg og helsemessige forhold ved aldring.
For utviklingshemmede blir hverdagen ofte fylt av faste rutiner. I ferien står en friere til å gjøre det en har mest lyst til. Det er viktig å skille mellom fritid og fri tid. Fri tid betyr at klienten selv kan bestemme hva som skal skje. Fritid, derimot kan føre til kjedsomhet dersom en ikke har noe hyggelig å fylle tiden med (jfr. Ellingsen & Sandnes 2009).
Ferien gir mulighet for frihet. Selvbestemmelse er viktig for opplevelse av frihet og livskvalitet (Bollingmo m.fl. 2005) . Fire uker sommerferie kan virke lenge, men selv om en bare er bortreist en av disse ukene, kan hele ferien bli meningsfylt.
En kan dele ferieturen opp i tre faser.
- Planlegging
- Gjennomføringen
- Minnene etterpå.
Man kan glede seg mens man planlegger ferien. Det er viktig å undersøke ulike valgmuligheter som finnes og snakke med andre om hva som er lurt å gjøre. Selve reisen bør bli en fin opplevelse når den er godt forberedt. På ferieturen kan personen med utviklingshemming trenge hjelp til å fotografere ulike situasjoner, kjøpe postkort, suvenirer og sende bilder på sosiale medier eller som billedmelding på telefon. Det kan være lurt om man finner eller kjøper en gjenstand som han/hun kan ha glede av i ettertid.
I den 3. fasen kan ledsager sammen med hovedpersonen kose deg over minnene ved å se på bilder. De kan prate om opplevelser som er annerledes enn det som skjer i hverdagen. Thoresen (2005) intervjuet personer med utviklingshemming. Hun reiste spørsmålet om hvorfor en har forsømt å ivareta livshistorien og legge til rette for minner, erindringer og skape knagger for hukommelsen hos denne brukergruppen. Hun så det som viktig at ansatte hadde spesialkunnskap om de utviklingshemmedes individuelle behov.
Ofte er den som har utviklingshemming avhengig av at de får hjelp til å skaffe seg konkrete minner, og i ettertid dele disse minnene med andre. Derfor må han eller hun delta på hele prosessen. En person må aldri bli en pakke som blir sendt hit og dit.
Mange har problemer med å uttrykke i ord hva de har lyst til å gjøre. Kroppsspråket kan imidlertid gi tydelig uttrykk for hva de liker og ikke liker. Ansiktene som dere ser på figuren heter «Cantrils Ladder Scale», og blir mye brukt for å beskrive hvordan en har det. En kan være veldig lei eller svært glad, ofte er en noe midt i mellom. Næss (2001 A & B) har vist til blant annet denne figuren når hun skal forklare hva livskvalitet er. Hun er opptatt av livskvalitet som psykisk velvære. Hun sier at: «En persons livskvalitet er høy i den grad personens bevisste kognitive og affektive opplevelser er positive, og lav i den grad personens bevisste kognitive og affektive opplevelser er negative.»
Her er noen ansikter som uttrykker forskjellige følelser. Hvilket ansikt kommer nærmest til å uttrykke hvordan du føler deg nå?
For å lage et godt opplegg for den enkelte er det viktig at det er en god dialog mellom hovedpersonen, ansatte og eventuelt familie/verge. Når ansatte i en kommunen skal planlegge ferie for beboere kan det være nærliggende å tenke hva som gir beste arbeidsforhold for de ansatte. Det som gir de ansatte god kvalitet, behøver ikke alltid være det som er viktig for den enkelt utviklingshemmede. Når det arrangeres turer er det ofte flere beboere som reiser sammen med et gitt antall ansatte. Svært ofte er det store individuelle forskjeller på grad av funksjonshemming. Spørsmålet blir om en skal planlegge turen for den som fungerer dårligst, eller den som fungerer best. I praksis kan det bli vanskelig å innfri alle kvalitetskriterier for den enkelte. Da er det viktig at en i løpet av ferien har mulighet for å ta individuelle hensyn og finne fram til aktiviteter som den enkelte kan trives med.
Oppgave
Å dra på ferie kan gi mange gode effekter, og det å få nok sol er noe av det som i seg selv kan gi en viss helsegevinst.
Et eksempel: «Helge pakker til ferietur»
I dette avsnitte skal dere få høre om Helge. Han har Down syndrom og er 50 år gammel. Han bor i egen bolig med service. Han arbeider fire dager i uka på en vernet bedrift. Helge har mange fritidsaktiviteter og er glad i å reise på ferie. Han ordner stort sett sin personlige hygiene selv og mestrer normale huslige aktiviteter. Helge liker å bestemme hvordan hverdag og fritid skal organiseres, men av og til gjør han noen mindre fornuftige valg. Han har aldri vært i stand til å tilegne seg økonomisk kompetanse. For de ansatte er det største problemet at Helge ikke vil snakke. Han er mutist. De ansatte må hele tiden gjette seg fram til hva han ønsker. Av og til tar han seg en togtur uten at han har kjøpt billett eller har med seg penger. Han har heller ikke alltid legitimasjon på seg.
Sist sommer skulle Helge feriere med søsteren Liv, på hytta på Vestlandet. Uken før han skulle reise var hun på besøk. Sammen fant de fram en liten flykoffert. Liv skrev en lapp som hun la ved siden av kofferten. Der stod det: Helge trenger ikke støvler eller regntøy - bare det mest nødvendige. Det var rikelig med sko og klær i alle størrelser på hytta.
Helge reiste ofte alene med toget til Liv. Hun bodde ca ti mil unna. Liv møtte ham på stasjonen. Liv så med engang at den lille reisekofferten til Helge var skiftet ut med en stor, tung koffert. På flyplassen neste morgen, fikk de problemer med innsjekkingen. Siden kofferten nå skulle sendes, måtte han vise legitimasjon. Det hadde han ikke. Liv hadde aldri fløyet med ham tidligere, og hadde ikke tenkt på dette. Hun hadde bestilt flybilletten med hans elektronisk bankkort, og hans identitet via søsteren ble godtatt og beskjed sent til personalet i «gaten».
Fra Bergen tok de ferge videre. Billettøren hilste hyggelig på Helge og ga ham en honnørbillett . «Og du skal ha ledsagerbillett», sa han til Liv. At hun var ledsager hadde ikke Liv tenkt på.
Fremme på hytta pakket Helge ut kofferten. Han hadde fire par sko, gummistøvler, regntøy, tre lange bukser, ullunderbukser, shorts, pluss mye mer. Han hadde ½ liter dusjsåpe, tre flasker med solkrem, men ingen badebukse. Dosetten med medisiner var heldigvis med.
Oppgave
Selvbestemmelse eller brukermedvirkning
Selvbestemmelse er viktig for en persons selvrespekt og verdighet. Det er likevel viktig at selvbestemmelse gjelder valg og avgjørelser som den enkelte har forutsetninger for å beherske. Dersom en skal pakke en koffert alene for en ferietur, må en ha evne til å ha oversikt over utstyr og dokumenter som en faktisk trenger. Dersom noe blir glemt, for eksempel et pass til en utenlandstur, blir selvrespekten snudd til avmakt og mindreverdighet. Ved brukermedvirkning blir personen hørt, deltar i planlegging og pakkeprosessen. Han er hele tiden i dialog med en ansatt som har kunnskap og oversikt over hva som trenges.
Helge hadde tilsynelatende fått lov til å pakke selv. For Helge er selvbestemmelse viktig, men han er også flink til å lytte til gode råd. De ansatte hadde kanskje ikke sett den lille kofferten og lappen til Liv, om at Helge bare trengte å ta med seg det mest nødvendige. Selv om Helge til daglig bestemte hva han skulle kle på seg, var det vanskelig for ham å planlegge hva han trengte til en ukes sommerferie.
Hadde Helge vært en person som ble sint for å bli korrigert, ville det vært mer krevende for en ansatt å skulle gi råd om ompakking av kofferten. Helge derimot forstod gode råd fra andre, når han fikk hjelp til å endre på ting som var forståelig for ham.
Det var ikke logisk å pakke tre flasker solkrem, men ingen badebukse. Selv på Vestlandet har en ikke bruk for ullunderbukser midt på sommeren. Det holder med regnbuksene utenpå olabuksene når en skal ut å fiske. Av skotøy ville Helge klart seg lenge med joggesko og sandaler. Ansvarlige som var på vakt burde gitt veiledning. Mobiltelefonnummeret til Liv var også tilgjengelig.
De ansatte burde sikret seg at han hadde med seg legitimasjon. Spesielt fordi han skulle reise alene med tog, samt at han kunne bli borte på ulike stadier på turen. Her var det tydelig at dialogen mellom de ansatte og søsteren hadde vært for dårlig. Bortsett fra en alt for tung koffert, reduserte ikke dette Helges glede over å få ro på fjorden, steke pølser på bålet nede ved naustet, eller bading i en marineblå underbukse.
Oppgave
Foto: Sidsel Andersen
Skiferie
Mange utviklingshemmede er glad i vinteraktiviteter. Det kreves ofte en annen planlegging og oppfølging enn vanlig sommerferie. Mange har kanskje bare en skiferie i året, og noen har sjelden ski på beina uten om dette. Det er derfor viktig at man før en skal på fjelltur tar frem aktuelt utstyr i god tid. Det viktigste er at skistøvlene passer og har plass til tykke sokker. Skibindingene må være riktig tilpasset. Det hender at skidressen eller nikkersen er blitt for trang siden året før og trenger fornying. Det er viktig med godt ullundertøy og ekstra skift. Mange ser ikke på gradestokken før de går ut, så det er viktig at de får gode råd når de skal oppholde seg ute i lengre perioder.
Mange hoteller tilbyr inneaktiviteter som for eksempel svømmebasseng. Ved å være flere sammen på tur kan man kose seg med musikk og fellessang. På hjemmesidene til Mathislekene kan dere få gode ideer til alternative ferietilbud. Foreningen Mathis er en interesseforening som har som sin fremste oppgave å arrangere årlige vinterleker for utviklingshemmede. På Mathislekene er det store valgmuligheter med kanefart, ski- instruksjon, truger, prøving av skigå-stativer og andre hjelpemidler. Det arrangeres skikonkurranser, hvor det viktigste ikke er å vinne, men å delta. Dersom en ikke har anledning til å delta på en slik vinterleir, kan en kanskje planlegge en weekend på fjellet. Flere steder tilbys det kjøring med hundespann, snøscooter og beltevogn.
Når Helge skal på skitur er det nødvendig med gode vindvotter til å trekke over selbuvottene, en god hette på anorakken og vindbukser utenpå olabuksene. Det bør også sjekkes om han har ullundertøy på seg. Her er det igjen viktig å vurdere balansen mellom selvbestemmelse og brukermedvirkning.
Oppgave
Tilrettelegging
Når en skal begynne å planlegge en ferie, er det ofte at en starter med å lete på PCen. Det er mange fristende ferietilbud som dukker opp. På reklamebildene ser alt ut til å være nytt og velfungerende. Lettkledde, vakre solbrune mennesker omgitte av palmer, sandstrender og flotte svømmebasseng. Fotografiene viser ikke fuktige baderom med mugglukt, eller heiser som ikke fungerer, senger med nedslitte madrasser, eller dører som er for trange for en rullestol.
Når en skal finne feriested er det viktig at informasjon om eventuell tilrettelegging er sannferdig. I en intervjuundersøkelse om ferier til funksjonshemmede fortalte flere av de som ble spurt at de hadde fått vite at et feriested er tilrettelagt, men at det likevel ikke var tilfellet når vedkommende kom til stedet. Misvisende informasjon gjør at det blir vanskelig å vurdere hvilke feriesteder som virkelig har en helhetlig tilrettelegging, og hvilke som markedsfører seg som tilrettelagte, men der tilretteleggingen kun består i for eksempel et begrenset antall tilrettelagte rom (ECON 2005).
Dersom en har behov for moderat eller omfattende hjelp kan det være trygt å bruke feriesteder som er spesielt tilrettelagt for slike behov (Vetvik mfl. 2007). Solgården i Spania er et eksempel på et feriested som er godt egnet for større og mindre grupper som skal på ferie. Her finnes både utstyr og fagpersoner som kan hjelpe dersom uforutsette situasjoner skulle oppstå. Det kan være en fordel at når en drar til utlandet at det er ansatte på feriestedet som forstår norsk.
De fleste kommuner har erfaring med å organisere reiser for klienter med funksjonshemming. Det viser seg at mange av erfaringene bare blir brakt videre gjennom muntlig overleveringer. Flere bofellesskap mangler gode dagbøker og vurderinger om hva som fungerte godt og hva som kunne vært annerledes for den enkelte beboer. Mange detaljer blir borte på de månedene som går mellom hver ferie.
En avdelingsleder for boliger med service forteller:
«Vi har mange ulike brukere og ulike ferieturer. Noen greier mye selv, kanskje med assistanse på offentlige kontorer (NAV og politistasjonen). I forkant av alle turer setter vi opp turnus som skal være godkjent før turen. Primærkontakt sjekker reisedokumenter, pass og helsekort fra nav. Klær og utstyr vil variere fra tur til tur, primærkontakt har hovedansvar for den enkelte med pakking. Noen trenger mange tekniske hjelpemidler med, andre trenger ingenting av det. Medisiner må klargjøres i originalemballasje og boveileder innhenter skriv fra lege (viktig i utlandet).
Ut i fra turnus blir det klargjort hva den enkelte trenger av personal assistanse. Det blir skrevet litt dagbok + bilder fra hver tur. For noen blir det laget en video dagbok hvor de kan hygge seg med ferie minner i etterkant. Alle brukere som går litt på egenhånd får med seg et kort i lommeboka si med mobilnummer til personale, hjemmeadresse og litt forklaring på engelsk om at vedkommende kan trenge litt hjelp for å finne tilbake til reisegruppen sin.
I henhold til hotell i utlandet ringer vi og forhører oss litt i forkant. Når vi har reist på sydenturer bruker vi ofte anerkjente reisebyrå. Der er det tilrettelagt for veldig mye. Ting vi kunne være foruten er dårlig valg av hotell, reiseland, at beboere har gått av gårde på egenhånd. Dette har gitt oss som personale erfaringer som gjør at vi tilrettelegger annerledes. Det er mye og si om ferieturer. Det er ikke så mange som drar på turer i de ulike boligene.»
Oppgave
Foto: Fjellheimen leirskole
Funksjonsevne og helseforhold
Funksjonsevne
Det er viktig at alle som skal være ledsager, enten det er kommunalt ansatte eller familie, kjenner hovedpersonen godt. En må være klar over i hvilken grad den funksjonshemmede behersker personlige stell og dagliglivets aktiviteter. En må kjenne til om den enkelte beveger seg greit alene, eller trenger hjelpemidler.
Rullestolbrukere har behov for ekstra tilrettelegging. På offentlige transportmidler er toalettene ofte trange og krever ekstra fleksibilitet når en skal assistere. Det er også viktig å kjenne til den funksjonshemmede evne til å kommunisere. Gjør vedkommende seg greit forstått? Huskes beskjeder som blir gitt?. Ledsagerne må også være kjent med hovedpersonens kognitive evner til å ta hensiktsmessige daglige avgjørelser. Det kan være nødvendig i samarbeid med personen med utviklingshemming å oppdatere vedkommendes IPLOS-skjema.
Mange kan være ganske avhengig av å få mat de kjenner. Dette er spesielt viktig dersom de er avhengig av dietter uten for eksempel sukker eller gluten.
Helse
Utviklingshemming er ingen sykdom, men personer som har down syndrom eller en annen tilstand kan ha ulike tilleggslidelser/sykdommer som: hjertesvikt, diabetes, epilepsi, adferdsproblemer eller andre tilstander som trenger fast medisinering. Det er nødvendig at ferdige dosetter har påskrift. Det skal være navn på de ulike medisinene med en beskrivelse av hvordan de ser ut og hvorfor personen får det enkelte medikament. Det er nødvendig at ledsager har originalpakningen til alle medisinene som skal benyttes, også eventuelt-medisiner. Virkning og bivirkninger av de forskjellige medisinene må være kjent.
Enkelte har kjente allergier som det er viktig å ta hensyn til. Det kan være små mengder tilsetningsstoffer, som er nok til å gi ulike reaksjoner. Det kan være rødme, utslett eller hevelse, eller mer alvorlige symptomer som åndenød og blodtrykksfall. Det er derfor viktig å legge merke til alle reaksjoner som skiller seg fra det normale og vite hvordan en får tilkalt hjelp (jfr. avsnittet om beredskap).
De vanligste helseplagene ved sydenturer er oppkast og diaré samt solbrenthet. Årsaken til mavetarmproblemer er at en blir møtt av en annen bakterieflora enn den en har hjemme. Det er å anbefale at en vaksineres i god tid føre avreise. Vurder drikkevaksine mot turistdiaré (Dukoral). Grunnvaksinasjon består av to doser. Det skal gå minst 1 uke og ikke mer enn 6 uker mellom dosene. Første dose bør derfor gis senest 1 uke før avreise. Bruksanvisningen må følges. Beskyttelse i nye 3 måneder oppnås etter en enkelt dose hvis det er mindre enn 5 år siden forrige vaksinasjon.
En kan aldri vaske hendene for ofte. Bruk alltid spritservietter før måltider og etter toalettbesøk der ikke rent vann er tilgjengelig. Spis fortrinnsvis kokt eller stekt mat. Spis frisk frukt som du selv har skrelt. Det er trist om en skulle tilbringe ferien på hotellrommets toalett istedenfor å oppleve sol og varme ute.
På hver eneste tur undervurderer nordmenn hvor sterk sola er på en nordboers hud. Det kan virke litt dumt at når en endelig er kommet til Syden, bør en holde seg vekk fra stranda to tre timer hver dag, når sola er på det sterkeste. Den brenner selv om det kan ligge tåke eller varmedis over stranden.
Oppgave
Aktuelle dokumenter
Ansatte som er vant til å organisere ferier har gjerne en sjekkliste for hvilke dokument som er felles for alle de som skal reise, og hva som er spesielt for den enkelte. Disse opplysningene kan være i en ringperm eller på et fellesområde på PC´en. I følgende avsnitt finner dere en tabell over sentrale dokumenter.
- Dokumenter Norge Utlandet
- Ferieplan
- Vaksinering
- Resepter (medisiner)
- Legitimasjon/Pass
- Billetter
- Ledsagerbevis
- Hotellreservasjon
- Sykeforsikring
- Reiseforsikring
- Beredskapsplan
Det kan utarbeides en ferieplan, helst ved påsketider for å få plass på utvalgte feriested og for planlegging av ansatte sine turnuser. Hovedpersonen, familie og ansatte må planlegge ferien sammen og være enige om ønsket resultat. Det må settes opp et realistisk budsjett, helst med noe reservekapital. Det er lurt i løpet av året, å sette av et fast beløp på en reisekonto.
Skal en til utlandet må gyldig pass være tilgjengelig. Billetter for reise og overnatting må være bestilt og betalt innen angitte tidsfrister. Både ledsager og tjenestemottaker bør ha ekstra kopi av pass og andre viktige reisedokumenter. I dag kan de fleste kredittkort også benyttes i utlandet. Det er viktig at dersom tjenestemottaker trenger assistanse, har ansvarlig ledsager bruksrett til kortet. For å hindre misbruk eller ved tap av kort bør bare et begrenset beløp stå på aktuelle konto.
På selve turen bør tjenestemottaker og ledsager sammen føre en loggbok, fotografere og om mulig gjøre videoopptak. Når ferien er over bør de som har deltatt sammen evaluere opplegget og sammen notere hva som fungerte bra og hva som burde kunne forbedres.
Det er viktig at de som reiser har et gyldig Europeisk helsetrygdkort (gyldighet 12 mnd.) Når personen med utviklingshemming viser fram helsetrygdkortet hos behandleren, har vedkommende krav på nødvendig medisinsk behandling i det landet han eller hun er i, på samme vilkår som de som bor der. Derfor må tjenestemottaker betale de samme egenandelene som de fastboende. Retten omfatter de ytelser som fra et medisinsk synspunkt måtte bli nødvendig under oppholdet, vurdert opp mot ytelsens art og oppholdets varighet. Helsetrygdkortet gir kun rett til nødvendig medisinsk behandling ved sykehus eller lege som er tilknyttet det offentlige helsevesenet i det landet du oppholder deg i. Du kan bestille Europeisk helsetrygdkort hos NAV. Går reisen til et land utenfor EØS-området, må en sørge for å ha en annen reiseforsikring.
Ferieplan
Sommerferien nærmer seg og planlegginga av ferieavviklinga for personale og klientene må begynne.
Alle beboere må fylle ut ferieønsker og levere den til ansvarlig primærkontakt
Navn på tjenestemottaker:
Disse ukene skal tjenestemottaker være borte fra boligen i sommer: merkes med blått med familie/venner og rødt med ansatte fra boligen.
|
Ansvarlig/sted |
Uke 25 |
Uke 26 |
Uke 27 |
Uke 28 |
Uke 29 |
Uke 30 |
Uke 31 |
Uke 32 |
Uke 33 |
|
|
Boligen |
Boligen |
Boligen |
Boligen |
|
|
|
|
|
|
Primærkontakt Mobilnr.: |
|
|
|
|
Spania |
Spania |
|
|
|
|
Søster Liv Mobilnr.: |
|
|
|
|
|
|
|
Tjøme |
Tjøme |
Sted:....... Dato:...... Underskrift tjenestemottaker/verge.............................................................................
Kommune/Bofellesskap: ................................. Ansvarlig avd. leder (sig.).......................................
Økonomi
Stiftelsen SOR gjennomførte i perioden (2005-2007) et ledsagerprosjekt på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Til sammen dro ca 100 utviklingshemmede som hadde middels og stort hjelpebehov på ferie. Det ble arrangert fem en og to ukers gruppeturer til Solgården i Spania, spesielt tilrettelagt for dem. Konklusjonene av evalueringen av prosjektet samstemte med en ECON rapport som kom i 2005.
For at utviklingshemmede skal få en meningsfylt ferie ut fra sine omsorgsbehov er det nødvendig med en statlig finansiering via folketrygden og et kommunalt ansvar for organisering og tilrettelegging av ferien (Vetvik mfl 2007). Foreløpig er det liten avklaring angående slik stønad.
Flere kommuner slår fast at bruker/pårørende/verge har ansvar for å planlegge, gjennomføre og dekke kostnader ved ferieturer inklusive utgifter til ledsagere. Dette betyr at kommunen ikke står faglig ansvarlig for ferieoppholdet. Det er likevel mange kommuner som er med på å legge forholdene til rette. De ansatte kan selv være pådrivere og finne frem til fleksible løsninger. Ved assistert økonomistyring og god planlegging vil mange med utviklingshemming ha mulighet for regelmessige ferier.
Foto: Fjellheimen leirskole
Beredskapsplan
Kunnskap
Som ledsager må du ha god kunnskap om de personene med utviklingshemming som du har ansvaret for. Du må kjenne til funksjonsnivå, atferdsmønster, preferanser og helseforhold. De fleste steder vil ha mobiltelefondekning, og det må alltid være en «vakthavende» i Norge som kan besvare spørsmål om mindre uforutsette problemer.
Medisinsk legevakt
Gjennom reiseselskapet eller hotellet vil en kunne få telefonnummer og adresse til medisinsk legevakt. Numrene bør legges inn på mobiltelefonen.
Borte fra gruppa
Hovedpersonen må alltid ha legitimasjon med navn, telefonnummer og hotelladresse. Selv om mange kan gjøre seg greit forstått på norsk, er det alltid vanskeligere på er ukjent språk. Det beste er å bære en vanntett legitimasjon også når en bader eller oppholder seg på stranda. De fleste strender og svømmebasseng har badevakter, så fare for at noen drukner er minimal.
Oftere skjer det at en blir borte i myldret av turister når en er ute og handler eller er på jakt etter et godt spisested. For personer som har problemer med å gjøre rede for seg selv, kan det være aktuelt å benytte et GPS armbånd. Dette kan til en hver tid vise andre hvor vedkommende befinner seg. Dette er mer for å skape trygghet enn kontroll. Det er fortsatt uklarheter om hvordan gjeldende lovverk åpner opp for dette.
Foto: Fjellheimen leirskole
Ferie for alle
Flere undersøkelser har vist at mennesker med store hjelpebehov har dårligere levekår og økonomi enn andre innbyggere, og at de i mindre grad reiser på ferie (NOU 2001:22 Fra bruker til borger, og St.meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga & ECON (2005) Ferier for personer med store bistandsbehov). For mange blir det et særlig stort hinder når de også må dekke ledsagerens omkostninger. Dermed blir ferieturer et gode som mange må avstå fra i dagens situasjon.
I de fleste tilfeller er det behov for økonomisk støtte, dersom bistandstrengende skal kunne reise på ferie som befolkningen ellers. Det eksisterer ingen sentral statlig ordning for å gi støtte til feriereiser for mennesker med store bistandsbehov. Praksisen i kommunene varierer stort. De fleste kommuner dekker lønnskostnader til ledsager, men mange krever at personer med utviklingshemming betaler for reise og opphold til sine ledsagere. Andre er mer rause, og strekker seg lenger for å gi tilskudd. I praksis kan ordningen Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) (administrert av ULOBA) dekke reise og oppholdskostnader til ledsager som administrative kostnader og lønn til ledsager som ordinær assistentlønn. Men for alle dem som ikke er under en slik ordning kan det bli mer komplisert.
Noen med utviklingshemming har aldri vært på ferietur til Syden, selv om de ønsker det. Noen har kun råd til dagsturer med buss i hjemmeområdet. Enkelte ildsjeler blant familiemedlemmer og tjenesteytere har forsøkt å finne måter å skaffe støtte på gjennom å ta dette opp med sin hjemkommune, søke midler fra ulike instanser og så videre. Noen har lykkes med å få støtte fra frivillige eller humanitære organisasjoner, og noen benyttet Legathåndboken flittig for å søke midler. Det varierer i hvilken grad dette lykkes, og det ligger mye arbeid bak slike henvendelser.
Slike ferieturer kan imidlertid bety enormt mye for personer med utviklingshemming, og det er derfor verdt å stå på for at de skal kunne ta del i slike gleder.
Noen ganger vil ferieopphold på spesielt tilrettelagte turer gi større muligheter for suksess. Tilbud på Solgården, som vist ovenfor, er ett av flere eksempler på dette.
Spesielle tilbud
Et annet eksempel er ferieopphold ved Fjellheimen. Dette er et statsstøttet tilbud for personer med utviklingshemming, hvor ferieoppholdet er sterkt subsidiert.
Her får du se et innslag på ca 6 1/2 minutt som Empo tv har laget om Fjellheimen.
Hva som gir gode ferieopplevelser vil variere veldig, men vi må passe på at det virkelig er personen med utviklingshemming sine behov som skal dekkes, og ikke behovene til eventuelle ledsagere.
Oppgaveforslag
- Beskriv viktige forutsetninger for at en ferietur skal bli vellykket. (Max 50 ord)
- Definer forskjellen på selvbestemmelse og brukermedvirkning så presis du klarer, men med egne ord.
- Hvordan kan disse to begrepene brukes i forhold til en person med en funksjonshemming i planlegging av en ferie (Max 100 ord)
Foto: Mikkel Hegna Eknes
Ressurser
I teksten er det nevnt flere kilder som omhandler ulike sider som har med ferie å gjøre. For de som er interessert i å lese mer vil jeg anbefale å lære mer om livskvalitet og betydningen av å ta være på minner. Flere definisjoner og uklar bruk har vært knyttet til honnørordet "livskvalitet". Gjennom forskning og litteraturstudie har Næss (2001 A & B) arbeidet med ulike sider av livskvalitet. I de senere år har hun blitt opptatt av at livskvalitet har nær sammenheng med psykisk velvære". Hun viser til forskningstradisjon som setter søkelys på personers subjektive opplevelser. Livskvalitetsbegrepet som foreslås, er snevrere enn begrep som inkluderer levekår, men videre enn mental helse-begrepet.
For å forstå betydningen å ta vare på minner for utviklingshemmede som ikke klarer dette alene, anbefales det å lese "Den doble aldringen" an Thorsen & Myrvang (2008). I omtalen av boken heter det: Boken baserer seg på hva eldre foreldre til voksne utviklingshemmede barn forteller om barnets livshistorie og sin egen - i sammenvevde livsløp. Forfatterne har også hatt samtaler med noen av de voksne barna som forteller om hvordan de opplever livet og hva som betyr noe for dem i hverdagen.
Boken gir stemmer til dem som har vært overhørt og glemt som informanter om sitt liv. Boken gir en inngående beskrivelse av utviklingshemmedes livssituasjon og hverdagsliv i dag. Den viser hvordan hverdagslivet oppleves av eldre foreldre og deres voksne barn - bak idealene og hensiktene i den offentlige omsorgen. Intervjuene har vist hvordan systemsvikt i støtteapparatet har konsekvenser i menneskers liv, hvordan manglende kontinuitet, hjelp og avlastning gir et uforutsigbart og utrygt hverdagsliv. Boken viser den andre siden av hvordan systemer fungerer: det erfarte livet - og sammenhengen mellom livsvilkår og livsinnhold for utviklingshemmede personer og deres gamle foreldre.
- ECON. Ferie for personer med store bistandsbehov. Oslo: Helsedirektoratet; 2005-30
- Ellingsen KE, NAKU - Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming. Helseoppfølging av personer med utviklingshemming. [Oslo]: NAKU; 2007.
- Europeisk helsetrygdekort.
- Helsenett. Dukural - vaksine mot turistdiaré
- Helsedirektoratet: IPLOS
- Mathislekene.
- Norge. Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. med endringer, sist ved lov av 13. desember 2002 nr. 78 (i kraft 1. januar 2003) samt forskrifter. Oslo: Cappelen akademisk forlag.; 2003.
- NOU. Levekår for psykisk utviklingshemmede [innstilling]. Oslo: Universitetsforlaget; 1985:34.
- Næss S. Livskvalitet som psykisk velære. Tidsskr Nor Laegeforen. 2001 Jun 20;121(16):1940-4.
- Næss S, Moum T, Sørensen T, Mastekaasa A. Livskvalitet som psykisk velvære. Oslo: Nova; 2001.
- Sjørengen M, Bugge E, Ormhaug C, Engedal K, Solberg K-O, Thorsen K. Å bli eldre med utviklingshemming. Oslo: FoA; 2005.
- Thorsen K, Myrvang V. Livsløp og hverdagsliv med utviklingshemning. Livsberetninger til personer med utviklingshemning og deres eldre foreldre. Oslo: FoA; 2008.
- Vetvik E, Lungwitz D, Mjaaseth, T. Rapport fra ledsagerprosjektet. Ferie fra ledsagerprosjektet. Ferie for mennesker med psykisk utviklingshemning. Oslo: Stiftelsen Samordningsrådet (SOR) 2007.
Har du fått økt:
- Kunnskap om betydningen av å planlegge sammen med brukeren og primærkontakt (familie)?
- Innsikt i å vurdere funksjonsnivå til brukere og omfang av behov for asistanse?
- Kunnskap om aktuelle reisedokumenter?
- Kunnskap om rettigheter og økonomiske forhold ved bruk av ledsager?
- Forståelse for betydningen av å ha en beredskapsplan?
- Kompetanse i å kunne organisere og gjennomføre et ferieopplegg?