Mål og mening

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Fritid, kultur og venner
Bok: Mål og mening
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: lørdag, 16. oktober 2021, 20:19
Foto av teater

Foto: Borgny Berglund

Hensikten med kapittelet

Hensikten med dette kapittelet er å gi deg som er støtteperson for utviklingshemmede kunnskap om hvor viktig kulturdeltagelse er for oss mennesker uansett alder, funksjonshemming, rase og kjønn. Dette gjør vi ved å se nærmere på følgende punkter:

  • Helse
  • Identitet og selvfølelse
  • Tilhørighet og selvfølelse gjennom teater som kulturaktivitet
  • Trygghet og sosial lærdom.
  • Synliggjøring
  • Hvorfor inkluderende teater?

Læringsmål

Når du har gjennomgått dette kapittelet skal du ha tilegnet deg en forståelse for betydningen av kunst- og kulturerfaringer for å skape et meningsfullt liv der helse, livskvalitet, selvfølelse og identitetsutvikling er sentralt.

Når du har gjennomgått dette kapittelet har du forstått følgende:
  • At kultur i bred forstand er identitetsskapende, og med på å skape gode opplevelser.
  • At dette er viktig for livskvalitet og mestring og dermed for helse.
  • At en teatergruppe kan være en inkluderende arena og et minisamfunn.
  • At om man klarer å fungere i dette minisamfunnet, kan det være lettere å mestre storsamfunnet

Kultur har betydning for helse

Kunst og kultur kan gi gode opplevelser, det gir mulighet til å uttrykke seg og skape, det kan avmystifisere lidelser og grensene mellom det normale og unormale er ikke gitt. Kultur- og fritidsaktiviteter kan fylle mange funksjoner. Det kan være sosiale møtesteder, avslapping, rekreasjon, kunnskapsformidling og så videre.

Gjennom kultur og fritidsaktiviteter kan man leve ut viktige sider av seg selv. Vi kan snakke om fritidsaktiviteter som noe vi gjør for avkoblingens skyld, men for mange personer blir også fritiden en arena for trening på ulike ferdigheter. Det å ha et aktivt liv med mulighet for kulturell deltakelse, er også godt for helsen. Å bruke kunstneriske innfallsvinkler i terapeutisk arbeid er godt kjent innen musikkterapi og dramaterapi.

Jon-Roar Bjørkvold, musikkprofessor og engasjert samfunnsdebattant, har vært opptatt av det musiske mennesket.

Hvordan vi gjennom aktiviteter som musikk, dans, teater eller friluftsliv, ikke kobler oss av, men kobler oss på. Det er gjennom slike aktiviteter at vi ofte får energi, kjenner at vi har det artig og det gir oss livsglede. Alt dette som er så viktig for å oppleve at vi har en god livskvalitet.

Sett deg gjerne godt til rette og nyt denne herlige musikkvideoen fra Proffene i Bergen. 8 av de 10 bandmedlemmene har utviklingshemming -deriblant vokalisten

Foto av teater

Foto: Borgny Berglund

Livskvalitet - hva er det?

Livskvalitet er et noe diffust begrep som omfatter mange sider av livet. Det dreier seg om livslyst og livsglede. Å føle at du betyr noe. Dette er verdier som føles, men som ikke er målbare. Det finnes ingen fasit eller retningslinjer på hva som er den «riktige» vegen å gå. Din livskvalitet vil være basert på dine omgivelser og de valg du tar.

Flere definisjoner og uklar bruk har vært knyttet til honnørordet livskvalitet. I medisinsk tradisjon brukes begrepet som samlebetegnelse på fysisk funksjonsnivå og fravær av somatiske symptomer og legemiddelbivirkninger. I andre sammenhenger setter man likhetstegn mellom livskvalitet og levekår, der materielle rikdom får en fremtredende plass. Siri Næss argumenterer for å definere livskvalitet som psykisk velvære. Hun viser til forskningstradisjon som setter søkelys på personens subjektive opplevelser. Livskvalitetsbegrepet som foreslås er snevrere enn begrep som inkluderer levekår, men videre enn mental helse-begrepet.

Kultur er i bred forstand identitetsskapende, og med på å skape gode opphevelser. Dette er viktig for livskvalitet og mestring og dermed for helse. Kulturdeltagelse kan gi helsefordeler både direkte ved kulturenes egenverdi og indirekte ved styrket sosial tilhørighet, bedret livskvalitet og sterkere opplevelse av verdighet.

Mange finner glede og samhørighet i teateraktiviteter. For andre gir idrettsarenaen fantastiske opplevelser.

Foto av teater

Foto: Borgny Berglund

Identitet og selvfølelse

Identitet er en kombinasjon av hvordan vi ser på oss selv og hvordan andre oppfatter oss, og dermed speiler oss. Hvem er jeg? Hvem er du? Hvem er vi? Identitet handler først og fremst om hvem vi er og hva vi står for. Slike store spørsmål er det ikke alltid så lett å sette ord på. Identiteten vår er med oss hele tiden, og den kommer til uttrykk på mange måter. Enkelte aspekter ved vår identitet er medfødt og fastlagt, som for eksempel alder, høyde og foreldre, mens andre aspekter kan vi selv velge, som for eksempel utdanning og musikksmak. Å få et mer bevisst forhold til en selv er en forutsetning for å forstå andre og for å kunne endre og utvikle oss selv og den kulturen vi lever i. En persons identitet er mangfoldig. Vi er sammensatte personer og like eller forskjellige alt ettersom hvilke kriterier som legges til grunn.

Selvfølelsen sier noe om hvordan vi opplever oss selv, det vi føler om oss selv. Selvfølelse vil si en visshet om egen verdi, slik du selv ser det - altså hvordan det føles å være deg. Graden av selvfølelse kan være viktig uansett hvor «berettiget» den er. For eksempel kan det være at du har ansvar for andre som trenger deg. Da kan livskvaliteten synke brått når det ansvaret forsvinner.

Et barn med god selvfølelse har som regel også positive tanker om seg selv. «Jeg er god nok slik som jeg er.» God selvfølelse fører som regel til et stabilt selvbilde, som igjen er grunnlaget for å bygge opp en selvtillit. Lav selvfølelse kan høynes ved at selvtilliten utvikles. Det at man presterer noe, enten i skole, jobb, kunst, idrett eller andre sammenhenger, øker troen på seg selv.

Definisjoner:
  • Selvfølelse er det vi føler om oss selv
  • Selvbildet er det vi tenker om oss selv
  • Selvtillit er opplevelsen av å mestre

Tilhørighet og selvfølelse gjennom teater som kulturaktivitet

Samfunnsforskere har i den senere tid blitt stadig mer oppmerksomme på hvor viktig vår sosiale kapital er for menneskets velvære, det gir en opplevelse av å fungere i et samfunn og ha nettverk som skaper balanse og trygghet i livet. Sosial kapital skiller seg ut fra andre former for kapital - som økonomisk og human kapital - ved at det ikke er en egenskap ved individet eller en ressurs kontrollert av enkeltindivider. Det er en egenskap ved de relasjoner som knytter individene i et samfunn sammen. Det utgjør dermed en viktig forutsetning for sosial integrasjon, demokratisk stabilitet og effektivitet og økonomisk effektivitet.

Vi ser en teaterproduksjon hvor teamet diskuterer scenografi. En egen sceneografigruppe har laget en modell som viser hvordan scenen kan se ut, og alle i produksjonen inviteres til å være med å mene noe om det scenografiske uttrykket. Dette er viktig for at alle, både skuespillere, scenearbeidere, regissører, kostymefolk -det vil si alle som er involvert i produksjonen, skal få anledning til å være med å bestemme og påvirke. Gjennom praktiske handlinger visualiseres alle sider ved en teaterproduksjon, som gjør det mulig for alle å innvolvere seg. I en teaterproduksjon er alle avhengig av hverandre og av god kommunikasjon, slik at uttrykket blir enhetlig og i tråd med de målsettinger og det budskap vi er blitt enige om. Teater er lagarbeid.

Kulturdeltakelse kan gi mennesker en økt sosial kapital. Deltagelsen kan utløse sterke krefter hos mennesket, gi mening og innhold i livet, og det kan være en kilde til kunnskap og som kan bidra til sterkere tilhørighet i et samfunn. Teater er for eksempel en unik arena for inkludering. Teater kan også være et eksempel på en arena for ressursutvikling. Arbeidet med å lage en teaterforestilling består av mange ulike oppgaver, hvor de aller fleste kan finne en viktig funksjon å fylle - på sin egen måte. Det finnes arbeidsoppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad. Her kan man bidra til tekster eller ideer til forestillingen, når dagsformen og inspirasjonen er der. Man kan øve på sin rolle som skuespiller.

Vi ser et styremøte. Enhver produksjon er avhengig av at alle vet hvilke mål vi styrer mot og vet hvor vi skal. Det er dessuten viktig å fordele ansvar og arbeidsoppgaver, samt følge en produksjonsplan. Denne sier noe om hva som skal gjøres, av hvem og når. Tidsfrister, framdrift og ansvarsfordeling er viktige suksessfaktorer for at målene skal nås. Noen må ta et overordnet ansvar for å lede arbeidet, og det må avklares hvem som har ansvaret for de ulike delene av produksjonen. Lederne for de ulike områdene trenger et møtested, hvor de kan dele hva de jobber med, hvordan de ligger an i forhold til framdriftsplaner og avklare hva som forventes av hverandre i den videre prosessen. Gode møter krever planlegging og tydelig agenda, og er et viktig fora for utveksling av informasjon. Dette skaper trygghet i arbeidet.

Det krever deltakelse og mobilisering i en mer langsiktig prosess. Aktører kan også sy kostymer, snekre kulisser/lage scenografi, jobbe med lys og musikk, være sufflør, utforme program og bidra til miljøskapende tiltak som å koke kaffe og rydde. Her kan alle bidra med et eller annet, med eller uten funksjonshemming, med eller uten hjelpebehov. Selv den stumme kaffekokeren er viktig. Man må se mulighetene og ikke begrensningene. Dette samholdet som en teaterarena kan skape er unik. Her kan man vokse hele tiden, som kunstner, som tilskuer og som medmenneske.

Det sosiale samspillet mellom deltakerne er viktig. I arbeidet med en teateroppsetning samles aktørene i en felles prosess mot et konkret mål - en premieredato. Dette samarbeidet kan skape et sterkt fellesskap mellom aktørene, og de kan oppleve, på en positiv måte, at i en teatergruppe har jeg en viktig funksjon, det er bruk for meg, og de andre er avhengig av at jeg er på plass.

Dette fungerer som en positiv drivkraft til å mobilisere krefter. Mangler et menneske et sosialt nettverk, eller har et mangelfullt sådan, kan teatergruppen få denne funksjonen. Her kan aktørene støtte og bety noe for hverandre.

Et teater er ikke bare en teaterforestilling for kunstens skyld, men også en arena; med arbeidsmetoder for sosial lærdom og trygghet. Teaterets latter, tårer og stolthet. Teateret har en arena hvor alle kan mestre et eller annet. Teateret er også en aktivitet som gir folk i alle aldre muligheter til å arbeide med ulike kunstneriske og håndverksmessige uttrykk: Skuespill, dans, musikk, scenografi. Sminke, kostyme, lyd, lys og pedagogikk er naturlige aktiviteter som hører til scenekunsten. Aspektet ved teater i en teatergruppe, som pedagogisk sett er satt sammen av en årsak, handler om å skaffe aktørene ulike erfaringer, faglige og sosiale.

Foto av teater

Foto: Borgny Berglund

Synliggjøring og kultur

Et middel til inkludering er synliggjøring. En av de groveste formene for marginalisering et menneske kan oppleve er å bli usynliggjort. Å hilse er et av de mest typiske eksempler på et naturlig «interaksjonsrituale». Det er en måte å vise hverandre respekt. En form for synliggjøring innad i gruppa, som kan være et delmål i inkluderende teater eller lignende. Å fryse noen ut er en velkjent form for mobbing. Ved å ignorere en person eller gruppe fratar man også disse personene eller gruppene muligheten til å være deltagere i samfunnet.

Å være usynliggjort er en krisetilstand, og teater kan derfor være en god metode for å løse en slik krise. Men ikke nødvendigvis. Det finnes mange måter å bli sett på, både positive og negative måter.

Å bruke et begrep som «synliggjøring» i en sammenheng som inkluderende teater innebærer at aktører får fremstille seg selv og at de blir fremstilt på en måte som ikke fører til ytterligere marginalisering eller stigmatisering. Dette er et ansvar som bør deles av alle aktører og bidragsytere i et inkluderende teater. Men det er ikke bare marginaliserte grupper eller personer som kan synliggjøres i et inkluderende teater. Holdninger og fordommer, både hos aktører og publikum blir tydeligere, man kan møte seg selv i døra med fordommer man ikke trodde man hadde.

Hvis en nå velger å ta på seg et par briller, og gjennom dem se på livet som et teaterstykke, vil vi se at stadig flere ting som før var forbeholdt bak scenen, nå er skjøvet fram på scenen og blitt en del av det offentlige tilgjengelige rom. Det har skjedd et samfunnsmessig sceneskift. Mennesker med ulike funksjonshemming eller hjelpebehov er en stigmatisert gruppe, som kanskje gjennom teateret kan få større aksept i samfunnet. Ved å inkludere innenfor teateret, først og fremst som skuespillere, får vi en synliggjøring. Det kan faktisk være at denne synliggjøringen forandrer en situasjonsdefinisjon for den offentlige sfære sett med den funksjonshemmedes øyne. En teaterforestilling som har som en av sine målsetninger å menneskeliggjøre, å gi noen et ansikt eller en stemme, kan være med på å opplyse og føre til innsikt.

Det er derfor et viktig prinsipp i en teaterforestilling at det ikke blir presisert hvem av aktørene som har en funksjonshemming eller hjelpebehov. I den grad noen ønsker å stå frem med det så er det opp til en selv, og det er viktig at aktørene på scenen har en blandet bakgrunn i denne sammenhengen. Er man med i en gruppe og har kommet tett på hverandre, kan man se og beundre hvilken enorm bragd det er for enkelte mennesker å stå på scenen. Det er ikke gitt at andre vil se det slik. For andre vil deltagelse i gruppen gjøre det mulig å stå frem med sine problemer og utfordringer med seg selv som premissleverandør. Dette er en av det inkluderende teaterets fremste styrker. Her er det mulig å forene både en kollektiv og en individuell strategi. Det å stille seg selv til skue krever mot; teateret gir et felleskap som gjør dette lettere.

Å være ekskludert fra det sosiale liv og bli behandlet som mindre verdt, fører til dårligere helse og større risiko for tidlig død. I St.melding nr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller kan man lese mer om dette.

Videoen viser kulturinnslag på en SOR-konferanse hvor utviklingshemmede med ulike funksjonsnivå opptrer på scenen, til musikk av Odd Nordstoga. Et varmt innslag som illustrerer inkludering, glede og kreativitet.

Kriterier for en vellykket inkludering i et kulturtilbud

For at inkludering skal være vellykket, er det en del kriterier som må oppfylles. Det viktigste er tid og tillit. En instruktør må være trygg, tålmodig, tørre å stille krav, være åpen og ha evne til å kommunisere. En selvfølge er det at man har teaterinteresse og teatererfaring hvis man skal jobbe med teater, og fotballinteresse og fotballerfaring hvis man skal jobbe med fotball. Det kan være en fordel å ha noe kunnskap og kjennskap til funksjonshemminger og ulike hjelpebehov.

Trygghet er viktig. Trygghet er ikke noe man kan snakke seg til. Trygghetsøvelser er stort sett fysiske øvelser med ulik vanskelighetsgrad. Ulike dramaøvelser kan, i tillegg til å skape trygghet og tillit, ivareta sentrale målsettinger som:

  • å skape engasjement og gi opplevelser
  • å ivareta en utforskende og skapende læreprosess
  • å vekke interesse for og øve opp evnen til konsentrasjon, kommunikasjon og samspill
  • å utvikle evnen til empati og innlevelse
  • å ivareta humor, glede, spenning og overraskelse
  • å åpne for forståelse og erkjennelse.

Å spille en rolle kan gi nye sosiale erfaringer. Dette kan bidra til et bedre samspill mellom aktørene. Det etableres et konkret og forpliktende samarbeid rundt et tydelig og meningsfullt felles mål i en teatergruppe. Det skal lages en forestilling. I denne prosessen kan man lære mye om samarbeid. Det å uttrykke seg kunstnerisk, som for eksempel gjennom tekstskriving, innebærer å bli mer bevisst på sin egen virkelighet. Å sette seg inn i en rolle kan skape økt forståelse for andre, og dermed oppstår grunnlag for empati.

Mange skuespill handler om mennesker i pressede situasjoner. Det kan være at mange av de klassiske rollefigurene kunne hatt en diagnose. Velger en å se at mennesker med ulike hjelpebehov har et fortrinn, en kompetanse til å fremstille disse rollefigurene, åpner man for å snu negative erfaringer til noe positivt. Dermed skapes en større bevissthet rundt egne opplevelser ved det å ha et hjelpebehov.

Foto av teater

Foto: Borgny Berglund

Oppsummering

Kultur er i bred forstand identitetsskapende, og med på å skape gode opplevelser. Dette er viktig for livskvalitet og mestring og dermed for helse. En teatergruppe kan være en inkluderende arena og et minisamfunn. Klarer man å fungere i dette minisamfunnet, kan det være lettere å mestre storsamfunnet. Et inkluderende teater skal på lik linje med et hvilket som helst annet amatørteater være en fritidsbeskjeftigelse som er lystbetont, og da er det viktig at instruktør er lydhør og viser alle aktørene respekt. Teater sprenger grenser og kobler mennesker sammen på tvers av kulturer og ulike miljøer. Teateret har helt spesielle egenskaper som formidler, som verktøy for egenutvikling og som lagbyggingsredskap.

Teaterproduksjonens ulike elementer (som kostyme, scenografi, PR og markedsføring, sosiale rammer, lyd og lys, musikk, dans med mer) gir arbeid til alle og mulighet til egenutvikling innenfor en rekke områder.

Foto av kvinne

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Ressurser

Litteratur
Nettsider

Om kunst for funksjonshemmede/disability art: