Omsorgsidelogiske strømninger

Foto av maleri

Illustrasjon: Karen Bantzen

Verdsetting av sosial rolle (VSR)

Mens den skandinaviske normaliseringstenkningen er preget av en statistisk normaliseringstenkning, er VSR først og fremst inspirert av en kulturell eller moralsk normalitetsforståelse. Teorien er først og fremst knyttet til den amerikanske psykologen Wolf Wolfensberger som døde i 2011. I Norge har den fremste talspersonen for VSR vært professor Kristjana Kristiansen ved NTNU i Trondheim.

Hovedpoenget i VSR er at personer som bedømmes som avvikende, tildeles sosiale roller som er lavt verdsatt i samfunnet. Dette er et generelt fenomen med gyldighet for ulike grupper som er utsatt for eller trues av samfunnsmessig devaluering. Wolfensberger hadde utviklingshemmede som utgangspunkt for sin teori, men mente den hadde gyldighet for ulike utsatte grupper, som for eksempel personer med en viss etnisk opprinnelse, fattige, narkomane og eldre.

Som følge av rollene de lavt verdsatte blir tildelt, behandles de i følge VSR på måter som gjenspeiler den lave verdsettingen. Den lave verdsettingen eller devalueringen dreier seg til dels om devaluering av enkeltindivider, men viktigere er det at det også dreier seg om lav verdsetting av kategorier mennesker, mennesker som har bestemte kjennetegn. Det er denne devalueringen som har de mest drastiske konsekvensene, fordi den skaper og viderefører en samfunnsmessig devaluering av grupper som systematisk blir sett ned på og behandlet dårlig av sine medborgere.

Utestenging, segregasjon, diskriminering og dårlig behandling av personer eller grupper ses dermed først og fremst som et uttrykk for eller et symptom på at personer eller grupper tillegges lav verdi eller utsettes for samfunnsmessig devaluering. Når for eksempel funksjonshemmede har dårligere levekår enn ikke-funksjonshemmede, ses dette ikke som et problem i seg selv eller som primærproblemet, men som et utslag av at de er lavt verdsatt.

Dette angir samtidig hva som blir målet for arbeid etter en VSR-modell: å forhindre eller snu devalueringsprosesser og hjelpe personer som er eller står i fare for å bli devaluert til å oppnå roller som er kulturelt verdsatt i samfunnet.

Et slikt arbeid har to hovedstrategier: Å høyne de sosialt konstruerte bildene av personer eller grupper slik at de oppfattes mer positivt av andre og dermed tilføres mer verdsatte roller og å øke kompetansen til personer eller grupper slik at de blir bedre i stand til å fylle verdsatte roller som krever en viss kompetanse og slik at de dermed lettere innrømmes verdsatte roller som fordrer en viss kompetanse. Siden det overordnete målet for VSR er å endre de lavt verdsatte bildene av bestemte personer eller grupper, vil VSR ta utgangspunkt i forhold som skaper folks forestillinger om og konstruksjoner av lavt verdsatte. Søkelyset rettes mot de fysiske omgivelsene de befinner seg i, hva slags arenaer de oppholder seg og deltar på, hvem de holder seg sammen med og hvilke aktiviteter de deltar i.

Det samme gjelder terminologien og språket som brukes når det henvises til de aktuelle personene, og hvilke navn og betegnelser som brukes på tjenestetilbud som personene er knyttet til. Endelig må oppmerksomheten rettes mot hvordan personene oppfører seg, ser ut og går kledd. VSR-arbeidet utspiller seg med andre ord på ulike nivåer og forskjellige arenaer.