Omsorgsidelogiske strømninger

Foto av maleri

Illustrasjon: Rikke Andersen

Ulike normalitetsforståelser

Det er likevel også betydelige forskjeller mellom de to tilnærmingene. Hovedforskjellene springer på mange måter ut av de ulike normalitetsforståelsene.

Mens den skandinaviske har sitt utgangspunkt i en statistisk normalitetstenkning, bygger VSR på den kulturelle eller moralske normalitetsforståelsen. Disse ulikhetene preger i neste omgang tilnærmingenes videre utforming. VSR har et rolleteoretisk utgangspunkt. Folks velferd avgjøres av hvilke sosiale roller de tildeles og innehar. Normaliseringsarbeid må dermed rettes mot hvordan lavt verdsatte personer og gruppers roller kan høynes.

For den skandinaviske normaliseringstradisjonen innebærer normalisering først og fremst en utvidelse av velferdsstaten til å gjelde alle. Normalisering handler om å oppfylle alle samfunnsborgeres rett til vanlige, normale levekår og til tjenester som setter oss i stand til å delta i det vanlige, normale samfunnet. Forskjellene har flere implikasjoner. Disse springer i hovedsak ut fra en diskusjon om hvilken plass rådende samfunnsmessige normer og verdier skal ha i normaliseringsarbeidet.

En viktig motsetning er for eksempel hvorvidt normaliseringsarbeidet skal omfatte normalisering av enkeltindividet. Innenfor VSR vil normalisering av personen være et viktig punkt ut fra ønsket om å høyne den enkeltes sosiale bilde. Dette vil anses som grunnleggende for å bedre vedkommendes sosiale rolle og dermed gi han eller henne en mer verdsatt posisjon i samfunnet.

I den skandinaviske tradisjonen vil en derimot ta avstand fra personlig normalisering etter standarder og verdier valgt av andre. Der er et grunnleggende poeng at alle skal ha rett til et liv som folk flest, men samtidig at de ikke skal presses inn i eller tilpasses livsformer de ikke selv ønsker eller står inne for, selv om flertallet lever slik.

På tilsvarende måte illustreres forskjellene ved at VSR legger vekt på at lavt verdsatte personer og grupper mest mulig skal integreres med verdsatte personer i livsformer som er verdsatt i samfunnet. Et høyt antall lavt verdsatte bør ikke samles på avgrensede områder fordi det vil bekrefte deres status som lite verdsatte og det vil hindre dem i å ha verdsatte personer som positive rollemodeller.

Den skandinaviske modellen har et mer pragmatisk forhold til dette. Funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper har rett til en integrert tilværelse når det gjelder for eksempel bolig, skole, arbeid og fritid. Men samtidig skal den enkelte kunne velge. På samme måte som andre skal funksjonshemmede ha rett til å velge hvordan de vil leve. Slik den skandinaviske tradisjonen ser det kan konsekvensen av VSR bli tilpasning, konformitet og assimilasjon og at det ikke tas hensyn til det enkelte individs integritet, ønsker og preferanser.