Omsorgsidelogiske strømninger

Foto av maleri

Illustrasjon: Anne Sofie Duus

Utviklingshemming

Ut fra et empowermentperspektiv vil utviklingshemmede ses på som en undertrykt, avmektig gruppe på linje med andre grupper som befinner seg i en marginalisert situasjon. Marginaliseringen skyldes de samme undertrykkingsmekanismene.

Forskere peker da også på at forståelsen av utviklingshemming ikke kan løsrives fra den samfunnsmessige konteksten begrepet opererer innenfor. Samspillet mellom biologiske, miljømessige og samfunnsmessige faktorer vil være avgjørende. Hva som defineres som utviklingshemming eller lærevansker vil dermed bestemmes av samfunnsmessige forhold.

Her i landet ser vi et viktig utslag av empowermentperspektivet for utviklingshemmede når retten til brukerstyrt personlig assistanse f.o.m. 2006 ble utvidet til personer som ikke kan ivareta et arbeidslederansvar alene.

Et viktig utslag av empowermenttenkningen blant utviklingshemmede er den såkalte «self-advocacy»-bevegelsen, der utviklingshemmede som tittelen tilsier organiserer seg og krever å bli hørt og kunne influere på egen livssituasjon.

I faglitteraturen beskrives self-advocacy ofte som en hovedvei til empowerment blant utviklingshemmede. En slik egenorganisering er i begrenset grad representert i de nordiske landene, men i Danmark er organisasjonen Utvklingshemmedes Landsforbund (ULF) og i Sverige Grunden eksempler på slike organisasjoner. De har begge brutt ut av de etablerte interesseorganisasjonene blant utviklingshemmede, som i stor grad ble drevet av utviklingshemmedes pårørende.