Virkemidler for inkludering og deltakelse

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Inkludering og deltakelse
Bok: Virkemidler for inkludering og deltakelse
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: lørdag, 16. oktober 2021, 19:15

Hensikt og læringsmål

Foto av to menn

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Hvordan fremme et samfunn for alle?

Hensikten med kapittelet

Hensikten med dette kapittelet er å sette fokus på et «samfunn for alle». Hvilke rammer er det som danner grunnlag for et samfunn som gir alle muligheter? Hvilke rolle og muligheter har du som arbeider for personer med utviklingshemming til å påvirke situasjonen på et samfunnsnivå?

Læringsmål

Når du har gjennomgått dette kapittelet er det et mål at du:

  • vurderer forhold knyttet til mangfold og inkludering i et samfunnsperspektiv
  • vurderer egen rolle i arbeidet for det mangfoldige samfunnet
  • har kunnskap om hvordan du kan påvirke samfunnsforhold til det beste for personer med utviklingshemming

Hvordan ser det mangfoldige samfunn ut?

Foto av jente foran kirke

Hanne Aarstad

Hvis du våkner opp i morgen og som ved et mirakel har samfunnet over natten endret seg til det man kan kalle for et inkluderende, mangfoldig samfunn, hva er da det første du ser?

Reformen for personer med utviklingshemming skulle ikke bare være en organisatorisk endring. Reformen skulle også markere en ny utviklingsbane for hele samfunnet, på alle livsområder. Den skulle bidra til inkludering og deltakelse. En rekke rapporter har de siste årene slått fast at målet om inkludering og deltakelse ikke er nådd. På en høringskonferanse i 2007 sa professor Johans Sandvin blant annet at en av barrierene som hindrer utviklingen av et inkluderende samfunn er våre egne mentale bilder. Vi har problemer med å forestille oss hvordan det mangfoldige samfunnet faktisk ser ut.

«Det eksisterer flotte mål og idealer, men tror vi egentlig på dem? Er vi i det hele tatt i stand til å visualisere for vårt indre blikk hva full inkludering og normaliserte livsvilkår for utviklingshemmede i praksis vil kunne være? Eller er vi så styrt av historiske og kulturelle bilder og stereotypier at slike ideal bare blir retoriske øvelser?» (se konferanserapport)

Det er viktig at også du som tjenesteyter klarer å se for deg hvordan full inkludering og normaliserte livsvilkår faktisk vil se ut for personer med utviklingshemming generelt, og kanskje spesielt dem du jobber for. Klarer du å forestille deg hvordan et inkluderende samfunn ser ut, et samfunn for alle?

Individuelle forutsetninger og samfunnsmessige barrierer

Individuelle forutsetninger og samfunnsmessige barrierer

I arbeidet med å bistå personer med utviklingshemming til et best mulig liv er det viktig å ha en forståelse for funksjonshemming som begrep. Funksjonshemming er noe mer enn den konkrete fysiske eller kognitive funksjonsnedsettelsen. Funksjonshemmingen oppstår i individets møte med samfunnet. En som sitter i rullestol vil ikke være funksjonshemmet om bygningene han ferdes i er tilrettelagt med ramper, brede dører og store nok toalett. Hvis de fysiske forholdene er tilrettelagt for rullestoler, såkalt universell utforming, vil personen kunne fungere på lik linje med andre.

Det at personlige betjeninger hos NSB og banker legges ned, kan medføre større barrierer for folk som ikke har forutsetninger til å betjene billettautomater eller komplekse dataprogram. Hvis ikke billettautomatene blir tilrettelagt vil en slik utvikling kunne bidra til funksjonshemming.

I Stortingsmelding 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer visualiseres dette gjennom den såkalte gapmodellen. Funksjonshemmingen er et resultat av misforholdet mellom de individuelle forutsetningene og samfunnets krav. Dette er en modell og en forståelse som i dag legges til grunn for hvordan vi ser på funksjonshemming og habilitering/ rehabilitering i Norge. Dette betegnes også som en relasjonell forståelse av funksjonshemming.

Illustrasjon av gap-modell

GAP-modellen

Ved å studere modellen blir det tydelig at når man skal jobbe for personer med utviklingshemming er det viktig å jobbe på begge sider av «gapet». Vi må både jobbe for å styrke personen selv, for eksempel gjennom trening på kommunikasjon og dagliglivets ferdigheter, og jobbe for å bygge ned samfunnets barrierer. I denne delen av kurset har vi først og fremst fokus på den siste delen, nedbygging av samfunnsskapte barrierer. Samtidig er det viktig å være klar over at rammebetingelsene som legger grunnlag for arbeid med individets forutsetninger også er påvirkbare. Som vi senere skal se vil politiske beslutninger påvirke disse rammebetingelsene, og du som borger og/ eller som tjenesteyter kan bidra til å påvirke disse.

Innen forskningen på funksjonshemming er det utviklet flere teoretiske modeller av funksjonshemming. Disse fordeler seg gjerne på ulike sider av den såkalt medisinsk- sosiale aksen.

En medisinsk tilnærming har fokus på de fysiske eller kognitive avvikene. Funksjonshemming er utelukkende et avvik hos individet, og tjenesteyters oppgave vil i stor grad ha fokus på å reparere og/ eller trene opp individet. Funksjonshemming er en egenskap ved individet.

På den andre siden har vi en sosial tilnærming som ser på funksjonshemmingen som et resultat av samfunnets ordninger og strukturer. Her vil tjenesteyters oppgaver være å endre samfunnsmessige forhold. Funksjonshemming er en egenskap ved samfunnet.

Den relasjonelle modellen, som vi i stor grad legger til grunn her i Norge, er på mange måter en kombinasjon av den medisinske modellen og den sosiale modellen. Den relasjonelle modellen anerkjenner at funksjonshemming både er et resultat av individuelle forhold og av forhold knyttet til samfunnet. Funksjonshemming oppstår i en sosial kontekst. Den relasjonelle forståelsen av funksjonshemming er illustrert ved gapmodellen.

Engasjement

Gruppebilde

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Hvorfor skal du som tjenesteyter engasjere deg på samfunnsnivå?

På forrige side så du gjennom gapmodellen at samfunnsforhold har en viktig betydning i den enkeltes liv. Dette er et viktig grunnlag for at du som tjenesteyter også må vurdere miljøbetingelser og samfunnsforhold i arbeidet med dem du jobber for. I det videre skal vi peke på noen andre forhold som også understøtter et samfunnsengasjement hos deg som tjenesteyter. Dette er FN konvensjonen om rettighetene for mennesker med funksjonsnedsettelse, yrkesetikken og din særskilte kunnskap om tjenestene og borgerne.

FN-konvensjonen som utgangspunkt for inkluderingsarbeid FN-konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse slår først og fremst fast at personer med funksjonsnedsettelse har de samme allmenne menneskerettighetene som alle andre. Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i desember 2006.

Norge har signert den, og er i ferd med å legge til rette for ratifisering (se regjeringens forslag til Stortingsvedtak).

De landene som ratifiserer konvensjonen forplikter seg «å treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er nødvendige for å virkeliggjøre de rettigheter som er nedfelt i denne konvensjon». Konvensjonen er et viktig grunnlag for arbeidet for personer med utviklingshemming.

Også denne legger gapmodellen til grunn for sin forståelse av funksjonshemming, og slår slik fast at arbeidet for personer med utviklingshemming ikke utelukkende må forholde seg til individets forutsetninger.

Den reflekterer et skifte i hvordan funksjonshemming forstås, fra å primært være et sosialpolitisk spørsmål om hjelpeordninger til først og fremst være et spørsmål om rettslig likestilling. Konvensjonen legger til grunn at hele samfunnet, og da også du som tjenesteyter, er bevisst og bekjemper forhold som fører til diskriminering og økte barrierer for deltakelse. Artikkel 19 står sentralt i det flere har kalt et oppgjør med skillet mellom «de» og «vi». Den slår fast at mennesker med funksjonsnedsettelse skal ha samme muligheter til å delta i samfunnet som andre. Dette kan også forstås som at du som tjenesteyter har et særskilt ansvar for bistå til at FN konvensjonens innhold blir oppfylt.

Konvensjonspartene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter, og skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gjøre full bruk av denne rettighet, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet, blant annet ved å sikre:

  1. at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform,
  2. at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til ulike støttetjenester i eget hjem og i særskilte boformer, samt annen samfunnsservice, herunder den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering,
  3. at samfunnets tjenester og tilbud for befolkningen generelt er tilgjengelig på lik linje for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og tar hensyn til deres behov.

Yrkesetikk

Foto av gutt

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Yrkesetikk

Etisk refleksjon er en grunnleggende forutsetning i alt arbeid for andre mennesker. Hver enkelt tjenesteyter er ansvarlig for sine egne etiske valg, men det er viktig at alle som jobber med mennesker finner tid til å diskutere de dilemmaene man til enhver tid står ovenfor. En viktig del av godt faglig og forsvarlig arbeid er kontinuerlige etiske vurderinger. Yrkesetikken handler om begrunnede verdivalg.

De fleste profesjoner og fagområder innen velferdstjenestene har utarbeidet yrkesetiske dokument. Formen på disse er noe ulikt. Noen utformet som regler eller retningslinjer, andre mer som et helhetlig grunnlag for yrkesutøvelsen. Det er også utarbeidet internasjonale yrkesetiske dokument innenfor de ulike fagområdene.

Yrkesetiske dokument omhandler også verdivalg på samfunnsnivå, og dermed er disse også med på å legge grunnlag for aktiv handling også på nivået dette kapittelet omhandler. Fellesorganisasjonen (FO) organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere. I deres yrkesetisk grunnlagsdokument kommer dette tydelig frem blant annet gjennom følgende setninger:

  • Helse- og sosialfaglig arbeid legger til grunn et helhetlig syn på mennesket og på hvordan individ og samfunn påvirker hverandre.
  • Yrkesutøveren skal bidra til at ulike deler av hjelpeapparatet samarbeider om å gi brukeren/klienten et helhetlig hjelpetilbud.
  • Yrkesutøveren skal bidra til at forhold som rammer utsatte grupper eller individer, får samfunnsmessig oppmerksomhet.

Ut fra en erkjennelse av at mennesker er avhengig av hverandre skal barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere fremme solidaritet mellom individer, grupper og klasser og arbeide for et inkluderende samfunn.

Norsk sykepleierforbund har utviklet egne yrkesetiske retningslinjer. Her finner en et eget kapittel (Kap. 6) som omhandler sykepleieren og samfunnet. Her slår de tydelig fast at «Sykepleieren deltar aktivt i den offentlige debatt, og bidrar til at faglige og etiske normer legges til grunn for sosial- og helsepolitiske beslutninger». Under denne innledningen er det en rekke punkter som omhandler yrkesutøverens forhold til samfunnet.

Din særskilte kunnskap

Foto av gutt ute

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Din særskilte kunnskap

Gjennom ditt daglige virke blir du kjent med forhold som andre ikke kjenner til. Dette gjelder først og fremst forhold knyttet til de enkeltpersonene du jobber for, men også forhold knyttet til tjenestene og samfunnet. Det kan være små dagligdagse forhold som tilgjengelighet i butikken, men det kan også være større forhold som økonomiske forhold knyttet til ferie.

Dette er kunnskap det er viktig å dele med andre. For at dine ledere og politikere i kommune og stat skal få best mulig beslutningsgrunnlag er det viktig at de kjenner til den kunnskapen du har.

Det er du som jobber i tjenestene som har førstehåndskunnskap med hva som virker og hvilke utfordringer dere møter. Hvis ikke du deler denne kunnskapen blir det vanskelig for beslutningstakere å fatte gode og riktige beslutninger.

I ditt daglige virke med dem du jobber for, er det da forhold som kunne vært endret slik at de samfunnsskapte barrierene hadde blitt mindre? 

Samfunnsnivå

Foto av to personer ute

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Samfunnsnivå

I det foregående har vi sett på elementer som danner grunnlag for hvorfor du som tjenesteyter også skal jobbe på samfunnsnivå. Vi har sett at en forståelse av funksjonshemming som et resultat av individets forutsetninger og samfunnets krav/barrierer forutsetter arbeid på begge sider av «gapet». Vi har også sett at både den internasjonale konvensjonen og yrkesetikken gir viktige føringer. Din særskilte kunnskap som grunnlag for politiske beslutningsprosesser er også fremhevet.

I det videre skal vi se på hvordan du som tjenesteyter kan jobbe på samfunnsnivå.

Det at du som tjenesteyter jobber på samfunnsnivå må også sees i sammenheng med Empowerment som er omhandlet i et annet kapittel. Et samfunnsengasjement fra tjenesteytere kan bidra til å understøtte tjenestebrukeres egen kraft til å endre sin situasjon. Samtidig kan det også være motstridende til en empowermenttenkning som legger vekt på at det er tjenestebrukerne selv som må sikre endringene. Empowerment kan sees på som en motmakt til tjenesteyteres og samfunnets makt over situasjonen.

Politikk

Foto av mann

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Politikk

Politikk kan enkelt defineres som fordeling av goder og byrder i et samfunn. Begrepet er dog gjenstand for diskusjon, og det finnes flere forståelser av begrepet. Definerer man det vidt kan det omhandle all fordeling av goder og byrder i samfunnet, også innenfor privatlivet og i andre sosiale relasjoner. En smalere definisjon vil avgrense politikkbegrepet til offentlig beslutningsstaken og de prosesser som er direkte tilknyttet dette. Politikk handler om å ha makt til å kunne gjennomføre sin vilje.

Her skal vi først og fremst se på politikk som offentlige beslutningsprosesser, men politikk kan gjennomføres på ulike nivå. På bloggene Marias metode og Vernepleieren kan du lese om Mikropolitikk. Her fremhever skribentene at politikk ikke bare er partipolitikken på storting og kommune. Politikk handler også om enkeltpersoner som engasjerer seg i de små tingene i hverdagen.

Som «Vernepleieren» skriver:

«Men dette betyr ikke at vernepleiere ikke driver med politikk. Hver dag prøver vernepleiere å bistå til et bedre liv for enkeltindivider, og særlig personer med utviklingshemming. Hver dag melder de fra til sin overordnede om ting som må endres for at personen man jobber for skal få det bedre. Sammen med disse personene endrer man miljøbetingelser som fører til endrede prioriteringer i en kommune eller i et samfunn.»

Eller som «Marias metode» skriver:

«Da jeg gikk på ungdomsskolen, for lenge, lenge, lenge, lenge siden, lærte jeg at «Idiotos!» var en betegnelse for den som ikke drev med politikk i gamle Hellas. I gamle Hellas var det bare rikinger som kunne holde på med slikt. I dag virker det nesten som om det bare er politikere og riksynsere som er «politiske».

I mitt hode kan ingen av oss unnlate å være politiske. Det er vårt ansvar. I tillegg har jeg, kan hende en naiv, tro på at det jeg gjør og sier kan føre til en forskjell. Jeg driver mikropolitikk, som jeg kaller det. Jeg skriver om mange temaer og i nesten alt jeg skriver ligger det et engasjement som går utover meg selv.»

Foto Stortinget

Norge er et representativt demokrati. Det vil si at vi gjennom demokratiske valg velger representanter som skal styre for oss. Dette gjelder både på kommune-, fylkes og statlig nivå. Demokratiet er avhengig av at befolkningen engasjerer seg på ulike måter. Den enkleste måten er å delta i valg og stemme på det partiet og de kandidatene som du mener kan styre samfunnet vårt best. De ulike partiene har forskjellig syn på hvordan man kan utvikle best mulig tjenester for personer med utviklingshemming.

Samtidig har det historisk sett vært relativt stor enighet om hovedretningene. For eksempel var det et samlet storting som desember 2011 sa klart i fra at situasjonen for personer med utviklingshemming var bekymringsfull og at det var behov for en helhetlig gjennomgang.

Beslutningsprosesser

Foto av partilogoer

Beslutningsprosesser

Hvordan de politiske beslutningsprosessene er, er avhengig av om det er kommune eller statlige myndigheter det er snakk om. Det er også ulike prosesser fra kommune til kommune, avhengig av hvordan de er organisert. Vi vil ikke her komme inn i detaljene knyttet til slike prosesser, men se på noen overordnede elementer som gjelder uansett nivå.

Sette dagsorden

Politiske saker kommer både fra fastlagte dagsordener (enhver kommune skal for eksempel behandle et budsjett), på initiativ fra politiske representanter, fra administrasjonen (for eksempel rådmann) og også fra befolkningen. Skal man ha mulighet for å påvirke en sak er det ofte lurt å komme tidlig inn i prosessen. Som tjenesteyter i en kommune har man for eksempel mulighet til å fremme saker gjennom administrasjonen. Det er viktig at ledere og politikere får kunnskap om saker som fagfolk og andre tjenesteytere får kjennskap til i sin hverdag.

Saksforberedelse/høring

De politiske beslutningsprosessene i stat og kommune krever ikke bare politiske vurderinger. De krever også kunnskap om det feltet eller temaet som beslutningen omhandler. Her spiller fagfolk i de ulike administrasjonene en viktig rolle. Det er disse som saksforbereder de politiske sakene, og politikerne er helt avhengig av gode saksforberedelser for å ta informerte beslutninger. Sjeldent har saksbehandlerne direkte kjennskap til tjenestene og situasjonen for de tjenestebrukerne du jobber for.

Ofte sendes politiske saker ut på høring. Her er det stort sett organisasjoner og direkte berørte personer som inviteres til å komme med innspill. Gjennom ulike organisasjoner, som for eksempel din fagforening, har du mulighet til å komme med innspill. Oftere enn tidligere inviteres også enkeltpersoner til å komme med innspill. De senere årene har regjeringen eller regjeringsoppnevnte utvalg laget nettsider om konkrete saker der de ber om innspill.

Pressgrupper

Påvirkning av politiske prosesser er en del av det norske demokratiet. Organisasjoner som representerer folk som blir berørt av beslutningene bidrar i beslutningsprosessene. Dette kan være gjennom å sette dagsorden eller svare på høringer. Organisasjoner driver også et kontinuerlig velferdspolitisk påvirkningsarbeid. Her kan nevnes brukerorganisasjoner som Norsk forbund for utviklingshemmede of LUPE, fagforeninger som Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og Norsk sykepleierforbund, samt andre som Samordningsrådet (Stiftelsen SOR). Alle spiller en viktig rolle i demokratiet.

Beslutning

Det er de politiske organene som fatter de endelige beslutningene på bakgrunn av de tidligere beskrevne prosessene. Samtidig er det viktig å tenke over at det er administrasjon, fagfolk og befolkningen for øvrig som setter beslutningene ut i livet. Du som tjenesteyter er en viktig bidragsyter for at det som politikerne beslutter om tjenestene blir virkelighet. Når politikerne slår fast at målene fra reformen for personer med utviklingshemming, selvbestemmelse, normaliserte levekår, inkludering, fremdeles står fast, så har du en del av ansvaret for at dette blir en realitet, for den enkelte du jobber for og for samfunnet. Av og til kan ulike politiske beslutninger stå i motstrid med hverandre. For eksempel kan det være at vedtatt budsjett ikke gir handlingsrom til å følge opp vedtatte målsettinger for tjenestene. For deg som tjenesteyter vil det alltid være en balansegang å handle innenfor vedtatt handlingsrom. I dette kapittelet har vi sett på hvordan du kan påvirke betingelsene, men det er også viktig å presisere at du som tjenesteyter også har et ansvar for å jobbe innenfor vedtatt politikk.

Varsling

Når vi i dette kapittelet har fokus på hvordan du kan bidra til å endre samfunnsforhold som påvirker situasjonen for dem du jobber for, er det viktig å presisere skillet mellom politisk påvirkningsarbeid og varsling. Begrepet varsling er knyttet til bestemmelser i arbeidsmiljøloven, og omhandler arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Det er glidende overganger mellom det å drive politisk påvirkningsarbeid og det å varsle. Du bør sette deg inn i arbeidsgivers reglement i forhold til dette, samt hva sentrale myndigheter sier. Arbeidstilsynets nettsider om varsling anbefales. Se også KS sin nettside om varsling.

Tenk nytt!

Foto av gutt

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Tenk nytt!

Innovasjon

Tjenestene til personer med utviklingshemming har behov for kontinuerlig utvikling for å nå politiske og faglige målsettinger. Det må utvikles tjenester som fremmer inkludering. I de siste årene har det i stigende grad vært fokus på innovasjon på de fleste samfunnsområder. Dette er en erkjennelse av at vi ikke har nådd målsettingene som er satt, men også som en følge av et fokus på hvordan vi skal møte fremtidige utfordringer. Hvordan skal vi sikre gode tjenester i fremtiden? En offentlig utredning fra 2011 peker nettopp på det å ha fokus på nytenkning i omsorgstjenestene. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg trekker blant annet frem behovet for teknologisk og organisatorisk innovasjon. Skal man fortsatt sikre gode tjenester i kommunene, nært tjenestebrukerne, vil vi både være avhengig av utvikling i forhold til ny teknologi og organisering av tjenester som bidrar til selvbestemmelse og inkludering.

De følgende filmklippene har fokus på politikken overfor personer med utviklingshemming. I det første klippet ser du eksempel på mulige konsekvenser av en boligpolitikk der man samler sammen folk med ulike utfordringer i samme enheter.

I det andre klippet ser du en debatt om situasjonen for personer med utviklingshemming.

På spørsmål fra debattlederen om hvem som ikke har gjort jobben sin når tjenestetilbudet ikke er godt nok, svarer en av debattantene at det er de ansatte i boligen, og kun dem, som har ansvaret.

Ressurser

Foto av jente

Foto: Andreas photography