Samværsformer
Samvær som middel og mål
Foto: Hanne Engelstoft Lund
I dette kapittelet skal vi snakke om to forskjellige måter å være sammen med hverandre på. Vi tenker da på ulike samværsformer mellom mennesker. Både som yrkesutøvere og som privatpersoner har vi forskjellige måter å opptre og ha samvær med hverandre på ut fra hvem og hvor vi er (kontekst). Vi opptrer forskjellig om vi er hjemme hos far eller mor eller om vi er på byen med kamerater, eller om vi er selgeren som prøver å påvirke en kunde til å kjøpe et produkt.
Spørsmålet her er hvilke samværsformer vi har med utviklingshemmede? Er det mor-barn som skal være forbildet? Er det venninnetreffet på kafé som skal være rettesnoren? Eller er det lærer og elev relasjonen som skal danne grunnlaget for samværet?
I tusenvis av år har filosofer vært opptatte av hvordan mennesker omgås med hverandre. Allerede noen hundre år før Kristus hevdet noen greske filosofer at vi kan være med hverandre på to forskjellige måter. Vi kan være sammen med hverandre som middel for å nå et annet mål (dette kalte de for Poiesis), eller vi kan være sammen med hverandre som et mål i seg selv (dette kalte de for Praxis).
Hvordan kan vi relatere denne gamle tenkingen til arbeidet med utviklingshemmede i dag? Vi skal se på noen eksempler:
Eksempel på samvær som middel for å nå et annet mål (Poiesis)
Hans skal på kino med Mons. Utover det å se en film sammen med Mons, ønsker Hans å bruke bekjentskapet med Mons til å bli nærmere kjent med Mons sin søster. Dette er en søster han har et godt øye til, og som Hans godt kunne tenke seg å være kjærester med. Det å gå på kino med Mons, og dermed bli mer kjent med Mons, kan føre til at han ved en senere anledning kan komme i kontakt med hans søster. Hans primære mål med kinobesøket er dermed ikke utelukkende å ha det hyggelig med Mons på kino, men han har et annet mål med samværet. Han ønsker å bruke Mons til å komme i kontakt med hans søster. Dermed blir kinobesøket med Mons et middel for å nå et annet mål.
Eksempel på samvær som mål i seg selv (Praxis)
Ole og Petter drar på hyttetur sammen. Før turen har de planlagt hva de skal ha med seg og hva de skal gjøre på turen. Under oppholdet er de til stede for hverandre og sammen tar de avgjørelser som må gjøres. Både Ole og Petter har turen og samværet som mål i seg selv. De ønsker ikke å oppnå noe annet med turen utover det å ha det hyggelig sammen. Dermed blir turen mellom Ole og Petter en tur som er et mål i seg selv.