Samværsformer
Dialektisk tilnærming
Foto: Hanne Engelstoft Lund
Dialektisk tilnærming fordrer at begge parter har en grunnleggende respekt for hverandre, noe som krever at den gjensidige tilliten er til stede. Begge parter skal ved hjelp av kritisk analyse og logikk om ulike saksforhold sette ulike argumenter opp mot hverandre. Slik kan en komme fram til stadig bedre argumenter som kan kaste nytt lys over saken. Dette krever en subjekt-subjekt tilnærming, og at en eventuell ny innsikt skal være for begge parter. En slik måte å samtale med hverandre på har potensial for å skape ny eller høyere innsikt i et saksforhold (Episteme).
Eksempel på dialektisk tilnærming
Personalet ønsker ved hjelp av samtale og undersøkelse av beboers meninger å komme frem til hvordan han resonnerer rundt ulike saksforhold. Samtidig som personalet tar beboers meninger og ytringer på alvor, ønsker personalet også å gi beboer nye meninger og tanker via dialog. De to partene påvirker hverandre gjensidig, og sammen kommer de frem til ny kunnskap.
Per kommer til personalet og synes det er dumt at han alltid møter motstand når han vil kjøpe spill. "Hvorfor sier hele tiden personalet nei når jeg vil kjøpe spill?" Personalet prøver å forklare Per at de synes han bruker altfor mye penger på spill og at det er viktig å spare penger til andre sosiale ting som kino og kaféturer som han liker så godt. Per sier at han liker de tingene også, men at nå er det veldig lenge siden han har fått seg nye spill. Han er lei av de gamle han allerede har. Etter å ha diskutert en stund blir de enige om at personalet skal hjelpe Per å se de økonomiske konsekvensene når han vil kjøpe nye spill. Hvis han velger spill, vil han ikke kunne gå på kino i helgen. Per sier også at han kjeder seg mye i bofellesskapet og at det er derfor han ønsker å kjøpe spill så ofte. Dermed har begge parter fått ny innsikt i problemstillingen. Per har fått en forståelse av at personalet ønsker å hjelpe ham, og personalet har fått med seg at å hjelpe Per handler ikke bare om å sette grenser. Det å kunne gi han alternative aktiviteter innenfor hans interesseområder kan være med på å regulere innkjøp av spill.
Med dette kan en si at ekte dialoger bare er mulig om en tar til seg skillet mellom de to første påvirkningsmodellene og den dialektiske tilnærmingen. Eller slik som Skjervheim sier; at en ekte dialog bare er mulig om en tar til seg skillet mellom episteme og doxa, mellom det som er sann innsikt og det som bare er meninger.
Hva om man ikke har språk?
Vi mener at likeverd, samspill og medbestemmelse, det vi kaller for praxis-samvær, ikke forutsetter verbalt språk. Tillit og trygghet er også viktige elementer i møtet med personer uten verbalt språk. Og på samme måte som for mennesker med verbalt språk er det naturlig at en også hos personer som ikke kommuniserer med ord knytter kontakt og presenterer seg selv som en genuin person en kan ha tillitsfulle relasjoner til. Hos noen brukere kan det være svært vanskelig å nå i gjennom med kommunikasjon, og dermed blir det også vanskelig å få til praxis-samvær. Relasjonen mellom hjelper og hjelpemottaker blir da redusert til å dreie seg om praktisk omsorg, stell og pleie. I møtet med de som kommuniserer uten ord finnes det praksiser både i Norge og andre steder i verden hvor en knytter kontakt ved hjelp av imitasjon av den andre. Dette er inspirert av de tidligste "dialogene" i et spedbarn sitt liv, hvor mor imiterer barnets lyder, bevegelser og så videre, og kontakt knyttes.
Under er et klipp hvor den engelske psykologen Phoebe Caldwell knytter kontakt med en ung mann med autisme:
Autism and interaction
Engelsk tale, autogenerert tekst
Hva er dialektisk tilnærming?
Svaret er rett!
Svaret er rett!
Svaret er feil, i en dialektisk tilnærming vil de to partene ha en gjensidig påvirkning på hverandre. I alternativ 3 er det beskrevet en ensidig påvirkning fra bruker til personal.
Svaret er feil, tilnærmingen har ingenting med dialekter å gjøre. Dialektisk tilnærming stammer fra det filosofiske begrepet dialektikk som er beskrevet i teksten.