Skriv ut dette kapitletSkriv ut dette kapitlet

Samværsformer

Introduksjon og forklaring av skjema

Reflekterende manipulerende påvirkning Likeverd, samspill og selvbestemmelse Reflektert autoritær påvirkning
"Petter ønsket ikke å gå i dusjen, så jeg sa at hvis han først tok en dusj kunne vi ta en biltur etterpå." "Gjennom tillit og trygghet over tid har vi fått en så god relasjon at vi kan diskutere når vi er uenig med hverandre, i stedet for gå til angrep slik han gjorde før." "Hun ble så urolig og truende i fellesstuen at vi måtte føre henne til sin egen leilighet.."
Poiesis Praxis Poiesis
Doxa Episteme Doxa
Forming Dialog Forming
Personalet har makten Likeverdige parter Personalet har makten
Mistillit → Tillit ← Mistillit
Ureflektert manipulerende påvirkning Unnfallenhet kamuflert som selvbestemmelse Ureflektert autoritær påvirkning
"Hvis du snakker til ham på rette måten kan du få ham til å gjøre hva som helst." "Jeg ga ham tilbud om å stå opp, men han takket nei" "Selvbestemmelse er vel og bra, men nå må vi ta grep."
Poiesis   Poiesis
Doxa Passiv Doxa
Forming   Forming
Personalet har makten Ingen kommunikasjon
Ingen har makten		 Personalet har makten

Vi vil dele inn samværet mellom personal og beboer i ulike kategorier for å øke bevisstheten om hvilke samværsformer personer med utviklingshemming blir "utsatt" for. Vår påstand er at det tas alt for mange friheter i veien fram mot et gitt mål.

Hovedmålsetningen må være at det som er den normale samværsformen utenfor bofellesskapets vegger, i samhandling mellom våre venner og familie, må være malen for samværet innenfor. Alt for ofte er det slik at i det vi trer over dørterskelen til bofellesskapet, kommer vi inn i en verden der personalet hele tiden blir målt etter hvor mye endring en får til.

Vi vil nyansere dette ved å vise til at vi av og til må ta i bruk teknikker for å påvirke, men det er en avgjørende forskjell i hva som ligger bak begrunnelsene for hvorfor en bruker slike teknikker.

Vi ønsker å vise at den grønne kategorien i illustrasjonen nedenfor er der vi bør være, men i møte med utfordrende problemstillinger må man av og til være i de gule. Om en beveger seg i de gule kategoriene vil det være avgjørende om en har bevissthet om hvorfor en er der, hvor lenge en har vært der og hvordan en skal komme seg tilbake til den grønne kategorien. Videre vil vi vise at vi ikke trenger å være i de røde kategoriene, men at vi altfor ofte havner der.

Den andre grøftekanten: Den passive "påvirkningen"

Som dere ser har det kommet til en sjette kategori som er grå. Denne ser vi av og til hos dem som misforstår hva som ligger i begrepet selvbestemmelse og det vi har valgt å kalle for dialektisk tilnærming.

Passiv "påvirkning" kan beskrives som manglende engasjement og forståelse for den komplekse oppgaven det er å bistå andre mennesker med å leve livene sine. Selvbestemmelse er ikke det som samme som at beboer skal ta alle avgjørelser i sitt eget liv uten at personalet engasjerer seg, veileder og kommer med råd.

Når vi har en passiv tilnærming til mennesker som har et hjelpebehov står vi igjen med ingenting. Å la Per bruke alle sine penger på spill, uten at personalet involverer seg med ønske om å hjelpe ham, er ikke god praksis. Det er åpenbart at Per har behov for bistand til å få oversikt over egen økonomi.