Tøffe tak for Elise
Nettsted: | Helsekompetanse |
Kurs: | Forskrivning av vanedannende medisiner |
Bok: | Tøffe tak for Elise |
Skrevet ut av: | Gjestebruker |
Dato: | onsdag, 18. mai 2022, 22:21 |
Tøffe tak for Elise
Elise er alenemor for sin 3 år gamle sønn Thomas. Thomas ble innlagt på infeksjonsmedisinsk avdeling på et sykehus i relativ nærhet med en akutt og alvorlig bakteriell infeksjon for få dager siden.
Det var en stund kritisk for han, men det går litt bedre nå, men han må fremdeles være på sykehuset for intravenøs behandling med antibiotika noen dager.
Elise opplever situasjonen som svært krevende. Hun får ikke sove og har bedt om å få noen sovetabletter på sykehuset, men de har henvist henne til fastlegen.
REFLEKSJON
Refleksjonsspørsmål
På bakgrunn av den konsultasjonen du har sett på oppfordrer vi deg eller dere til å reflektere. Nedenfor finner du/dere noen spørsmål som kan danne utgangspunktet for en slik refleksjon.
Vær oppmerksom på at det ikke finnes noe «fasitsvar» på disse refleksjonsspørsmålene. Det er også mulig at du eller dere har andre tanker rundt denne konsultasjonen enn det som tar utgangspunkt i refleksjonsspørsmålene. Ta gjerne opp disse temaene:
- Hva taler for og hva taler mot at det er rett å skrive ut sovetabletter eller angstdempende medisiner til Elise i denne situasjonen?
- Hvilken betydning har hennes stress /angst i denne situasjonen?
- Burde legen introdusere denne løsningen ?
- Burde ikke Elise kunne bli tilbudt sovetabletter eller annen medisin på sykehuset?
KLINIKK
Under denne fanen finner du ulike ressurser som er relatert til dette kasus, som tar sitt utgangspunkt i den aktuelle problemstillingen som kasus legger opp til. Her finner du kliniske betraktninger, informasjon og ressurser om hvordan man som kliniker bør tenke i denne situasjonen.
Behandling av søvnvansker, akutt og kronisk
Før behandling med vanedannende legemidler iverksettes, skal ikke-medikamentelle tiltak og evnt. annen legemiddelbehandling av smerter, angst og søvnløshet vurderes i tråd med gjeldende retningslinjer. Vurderingen skal gjøres i samarbeid med pasienten.
Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer
har utarbeidet veilednings- og informasjonsmateriell
---
Krisereaksjoner
Angst er ofte en naturlig reaksjon på vanskelige livssituasjoner og kriser. En god samtalepartner som gir råd og støtte kan være nok til å komme over en krisereaksjon. Innsovningsvansker går i mange tilfeller over av seg selv uten bruk av tabletter. I mange tilfeller kan angstproblemer mestres uten bruk av legemidler.
Støttepreget oppfølging av fastlegen kan være et godt trygghetsskapende tiltak. Tilby oppfølging og avtal gjerne flere timer framover. Pasienten vil føle seg møtt og den ikke uvanlige ensomhetsfølelsen vil kunne reduseres.
Likevel kan slike legemidler være til god hjelp i en kort periode (2-4 uker) hvis man har store angst- eller søvnproblemer.
---
Angst og frykt
Angst er en følelse karakterisert av vaktsomhet og forventning om fare eller ulykke, ofte ledsaget av psykisk aktivering. Denne psykiske aktiveringen kan uttrykke seg som frykt for å dø, å bli gal eller å miste kontrollen. Man kan også oppleve kroppslige
symptomer med svette, palpitasjoner, svimmelhet og hyperventilasjon. Om en situasjon oppfattes som angstskapende avhenger av situasjonens egenart og ressursene, forsvaret og mestringsevnen til en person.
En mer inngående forståelse av hva angst er kan man
lese mer om hos Norsk Helseinformatikk
---
Dilemmaer ved forskrivning
Det kan være en krevende avveining om man skal forskrive vanedannende legemidler til pasienten eller ikke. Noen ganger er forskrivningen grei, andre ganger mer problematisk. Erfaring som fastlege kan komme godt med.
(Video: Ingjerd Guldal)
Viktige elementer i pasientinformasjon
Ved indikasjon for opioidbehandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter, anbefales det å rekvirere ett opioid i lavest effektive dose.
Helsedirektoratet
Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler
- Smertepasienten
Bruken av opioider kan være indisert og kan være god behandling
(Video: Jørgen G. Bramness)
FARMAKOLOGI
Når du forskriver eller lar være å forskrive legemidler i en situasjon tar du utgangspunkt i den aktuelle kliniske situasjonen, men også i noe kunnskap om legemidlene. Under denne fanen finner du informasjon om legemidlene og noen egenskaper ved dem.
Riktig dose
De fleste benzodiazepiner og z-hypnotika har en bratt dose-responskurve. Det fører til at det som er rett dose for en kan være en for høy dose for en annen og en for lav dose for den tredje. Snakk derfor med pasienten om hans eller hennes erfaringer med bruk av den dosen han eller hun får. Kanskje skal dosen justeres.
(Video: Jørgen G. Bramness)
GABA-reseptoren og behandling av søvn- og angstproblemer
GABA-reseptoren finnes i hele sentralnervesystemet og er den vanligst forekommende dempende nevrotransmitteren. Påvirkning av reseptoren vil kunne dempe angst og føre til søvn og andre dempende effekter avhengig av dose.
(Video: Jørgen G. Bramness)
Benzodiazepiners og z-hypnotikas bivirkninger
Rekvirent skal informere pasienten om mulige bivirkninger av legemiddelet. Det bør også snakkes om toleranseutvikling, abstinens og risiko for avhengighet. En pasient som skal slutte med et benzodiazepin eller z-hypnotikum kan under nedtrappingen oppleve en rekke abstinenssymptomer. Intensitet og forekomst av symptomene vil variere betydelig fra pasient til pasient avhengig av hvilken dose pasienten har brukt, varigheten av bruken og hvor raskt nedtrappingen skjer. Ved nedtrapping av benzodiazepiner og z-hypnotika er det viktig at legen informerer pasienten om de mange ulike symptomene som seponering av benzodiazepiner og z-hypnotika kan gi.
Om bivirkninger i Helsedirektoratet Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler:
(Video: Jørgen G. Bramness)
Z-hypnotika
Z-hypnotika er ikke benzodiazepiner, men likhetene mellom benzodiazepinhypnotika og z-hypnotika er likevel større enn forskjellene dem i mellom.
(Video Jørgen G. Bramness)
Valg av preparat
I nasjonal faglig veileder er det en preparatoversikt og ekvipotens av benzodiazepiner og z-hypnotika:
---
Varighet før fare for tilvenning
Ved jevnlig bruk av vanedannende stoffer vil man kunne oppleve at effekten avtar når legemiddelet tas i uendret dose over tid, eller at man må øke dosen for å få samme effekt. Toleranse oppstår relativt raskt for benzodiazepiner / z-hypnotika, ofte i
løpet av få uker. Toleranse inntrer gjerne først for den søvngivende virkningen, senere for den angstdempende virkningen. Det er noe uenighet om i hvilken grad det oppstår full toleranse for den angstdempende virkningen.
---
KOMMUNIKASJON
Det kan være vanskelig å være lege i mange situasjoner hvor man forskriver legemidlene. Man kan oppleve ulike utfordringer. Under denne fanen har vi samlet noen kommunikasjonsråd som kanskje kan bidra til at noen ting blir mindre vanskelige.
Partnerskap
Synes legen at situasjonen er vanskelig kan du være sikker på at pasienten synes situasjonen er enda vanskeligere. Mange vanskelige reiser krever at man reiser med pasienten og ikke kjemper mot pasienten. Framfor å gjøre konsultasjonen
til en kamp bør man søke å gjøre den til et samarbeid eller partnerskap.
Aksept og empati
Det å få til noe sammen med pasienten kan av og til være frustrerende for legen. Ting går ikke helt som planlagt. F.eks. kan man ha avtalt at pasienten ikke skal søke å få forskrevet vanedannende legemidler på legevakt, men så har pasienten likevel søkt
legevakten og fått dette. Du føler deg lurt og sviktet. Kanskje kan det å akseptere situasjonen framfor å kjempe imot den føre til at den blir lettere å bære?
Aksept innebærer respekt og anerkjennelse av pasientens vanskelige situasjon og pasientens ambivalens i forhold til å skulle endre noe ved den. Men man vil ha vanskeligere for å endre seg om man ikke føler seg akseptert. Med aksept for hvem man er og hva man står for vil sjansene for bedring og endring øke. Ønsket om endring sammen med aksept for nåværende situasjon kan synes som et paradoks. Å gå inn i dette paradokset er viktig og samtidig krevende for leger. Paradokset synliggjøres i det at pasienten på tross av anbefalinger alltid har et valg om noe annet. Dette valget må anerkjennes og aksepteres.
Empati er et annet ord som bør beskrive behandlerens innstilling. Medfølelse handler om aktivt å forsøke å fremme den andres velferd, ved å prioritere pasientens behov og lete etter hva som er best for denne. Det handler om å ønske å forstå og respektere pasientens erfaringer. Om å være til stede for pasienten og se dennes verdier og styrker, men også dilemmaer, plager og problemer.
Lytt til pasienten som ressurs
Pasienter som bruker for mye rusmidler kan oppleves som et problem i helsevesenet. Men både i forhold til den enkelte pasienten og i forhold til å skaffe seg kunnskap om rusmiddelsituasjonen blant de som sogner til behandlingsstedet kan det være at pasienten også må ses på som den ressursen hun eller han er. Det å snakke interessert om hva pasienten bruker og hva som er vanlig å bruke kan gi verdifull informasjon.
(Video: Jeanette Rundgren, Michel Mateos og Vidar Hårvik intervjues av Ragnhild Elin Thoner)
JUSS
Forskrivning av vanedannende legemidler er underlagt en rekke lover og regler. Under denne fanen har vi samlet noen av de viktigste tingene du må være orientert om ved forskrivning av disse medikamentene.
Legen, rusmidler og førerkort
Rekvirenten skal opplyse pasienten om gjeldende bestemmelser når det gjelder bruk av vanedannende legemidler ved bilkjøring, og annen aktivitet som krever særlig årvåkenhet. En av legenes plikter er skriftlig å melde til pasient og fylkesmann når en pasient
ikke oppfyller helsekrav for førerkort, og dette antas ikke å være kortvarig (6 måneder eller mer), jamfør helsepersonelloven §34 og
meldepliktforskriften.
Helsedirektoratet
Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler
- Bilkjøring
(Video: Jørgen G. Bramness)
Varseltrekantens betydning
Varseltrekant betyr at medikamentet kan gjøre en trett og uoppmerksom og det nedsetter kjøreferdighetene. En varseltrekant er ikke ensbetydende med at bilkjøring er forbudt, men det skal vises spesiell oppmerksomhet. Veitrafikkloven pålegger personer å la være å kjøre bil når de er påvirket av trafikkfarlige legemidler.
Helsedirektoratet
Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler -Trafikksikkerhet
DELPRØVE
På dette e-læringskurset kan du få utstedt kursbevis. Kriteriene for å få kursbevis er at du tar alle delprøvene (en for hvert kasus) i den rekkefølgen de kommer. Du får tilgang til hovedprøven når alle delprøvene er bestått.
Påmelding
Delprøvene besvares elektronisk. For å få tilgang til delprøve må du være pålogget og påmeldt slik at systemet gjenkjenner deg.
Når samtlige delprøve er korrekt besvart gis du tilgang til å skrive ut ditt kursbevis.
Til delprøve
Det kreves at du har minst 3 av 4 rette svar på hver av delprøvene og 24 av 30 rette svar på hovedprøven. Du får oppgitt hvor mange rette svar du hadde, men du får ikke vite hva som var rett eller galt. Det er ingen begrensning i antall ganger du kan ta prøvene.