Hva er autismespekterforstyrrelse?

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Autismespekterforstyrrelse
Bok: Hva er autismespekterforstyrrelse?
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: mandag, 25. oktober 2021, 22:53

Hensikt og læringsmål

Bringebær i hånd. Foto.
Foto: Włodi, Flickr. (CC BY-SA 2.0)

Hensikten med kapittelet

I dette kapitlet vil teksten i stor grad omhandle personer med så kalt kognitivt "lavtfungerende" autisme og /eller psykisk utviklingshemming.

Hensikten med kapitlet er å gi innblikk i de tre hovedvanskeområdene som kjennetegner problemer personer med ASF opplever i hverdagen, samt gi innblikk i typiske atferdstrekk en ser hos denne gruppen mennesker.

Kapitlet har også til hensikt å gi en forståelse av sammenhengen mellom utfordrende atferd og funksjonen slik atferd kan ha for den som fremviser den.

Læringsmål

Etter at du har gjennomført dette kapitlet bør du kunne følgende:

  • Kjenne til de tre hovedvanskeområdene hos mennesker med ASF
  • Vite at autismespekteret inneholder ulike diagnoser og at de arter seg som et spekter av vansker med ulikt omfang og alvorlighetsgrad
  • Kjenne til at personer med ASF også har styrkeområder
  • Vite hva tvangspreget og rituell atferd er, samt vite hva selvstimulering er
  • Kunne forstå at utfordrende atferd må sees i sammenheng med at den som oftest har en funksjon for den som fremviser atferden



Trykk på pilen nedenfor for å navigere til neste side i kapittelet.

Typiske trekk

Venner som leker i en skog.
Foto: Glasseyes view Flickr (CC BY SA 2.0)

Autisme kan beskrives som "spekter forstyrrelse". Med "spekter forstyrrelse" menes det at det er flere former, grader eller uttrykk for autisme som til tross for at de kan se veldig forskjellige ut har noen felles trekk eller kjernekomponenter. Kjernekomponentene i autismespekterforstyrrelser (Wing, 2003) er:

  • Vansker med sosial interaksjon med andre/deltakelse i sosiale situasjoner
  • Vansker med språk og kommunikasjon
  • Vansker med fleksibilitet i tanker og atferd, eller som vi ofte kaller det – rigiditetsvansker

Vanskene må ha kommet til uttrykk tidlig i barnets utvikling, og de forstås som resultatet av en genetisk sårbarhet som påvirkes av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Spesielle hendelser i barnets liv slik som mangelfulle omsorgsbetingelser, skade eller sykdom kan hver for seg bidra til å skape trekk som ligner autismespekterforstyrrelser. I slike tilfeller må diagnose og behandling som hovedregel utformes med henblikk på hva vi vet om effektene av mangelfulle omsorgsbetingelser, skaden eller sykdommen. Til tross for at det kliniske bildet kan se likt ut er det altså ulike forklaringer på tilstandene. Fordi vi foreløpig ikke har noen sikker genetisk eller biologisk markør til å fastsette diagnose, kan autismespekterforstyrrelser ikke diagnostiseres slik som andre genetiske syndromer. Barnets utviklingshistorie, kliniske kjennetegn hos barnet og forekomst av kjente beslektede tilstander i familien (for eksempel andre familiemedlemmer med autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourette syndrom eller alvorlige psykiatriske helseplager) bidrar samlet til å komme fram til diagnose.

Diagnosekriteriene for autismespekterforstyrrelse i Europa er beskrevet i ICD 10 (Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer, versjon 10) og i den amerikanske diagnosemanualen DSM 5 (The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition). Diagnosekriteriene i de to diagnosemanualene er ikke identiske, og ny kunnskap kan medføre at det ved senere revideringer av diagnosemanualene innføres endringer i diagnosekriterier og klassifisering av diagnoser (WHO, 1992).

Hva er autismespekterforstyrrelser?

Sosial interaksjon

Greg Silverman
Foto: Justin S. Campbell, Flickr (CC BY ND 2.0)

Vansker med sosial interaksjon med andre/deltakelse i sosiale situasjoner

Personer med en diagnose innen autismespekteret har oftest fremtredende vansker med sosial samhandling.

  • Utfordringer med å følge regler i lek og spill
  • Vansker med å oppfatte sosiale koder og forventninger blant jevnaldrende eller i spesifikke situasjoner
  • Uro og vansker med opprettholdt fokus i samhandlingssituasjoner
  • Personen viser lite adekvat eller uhensiktsmessig atferd overfor andre i den sosiale situasjonen
  • Personen leker ved siden av heller enn sammen med andre

Dette er eksempler på hvordan vansker med sosial samhandling kan se ut hos personer med en autismespekterforstyrrelse (ASF) (Video uten lyd).

Hoppe over middagen?

En andel av populasjonen mennesker med ASF har i tillegg utviklingshemming. Disse personenes sosiale fungering vil kunne være ytterligere svekket.

Språk og kommunikasjon

Tegnspråk. Tegnet for venner.
Illustrasjon: R.A. Olea, Flickr. (CC BY 2.0)

Vansker med språk og kommunikasjon

Språket vårt består av både verbalt og non-verbalt språk. Det anslås at det verbale språket utgjør ca. 30 % av kommunikasjonen, altså det vi sier - mens det nonverbale språket utgjør om lag 70 % (gester, ansiktsmimikk, tonefall o.l.). Personer med ASF har oftest vansker med å tolke og forstå nonverbalt språk eller det vi i dagligtale kaller kroppsspråk. De kan også feiltolke det verbale språket, altså det som sies eller formidles skriftlig, ved at de tolker og forstår kommunikasjonen bokstavelig, eller at de mistolker på bakgrunn av forsinket språkutvikling. I tillegg kan det for personer med ASF være utfordrende å “se” eller forstå sammenhengen mellom verbalt og nonverbalt språk.

Noen personer med ASF og utviklingshemming utvikler ikke språkferdigheter i tilstrekkelig grad til å få et fungerende talespråk. Problemene med dette er nært knyttet til grad av utviklingshemming.


[klikk på svaralternativene]

Alle som har autsimespekterforstyrrelse har

Nei, det har de ikke. Mange, men langt fra alle. Det finnes for eksempel fremtredende forskere, leger, ingeniører og advokater med autismespekterforstyrrelser. Men dette kurset handler ikke om dem. Dette kurset handler om dem som både har autismespekterforstyrrelse og utviklingshemming.

Ja, eller enda mer presist: Autismespekterforstyrrelse defineres som en utviklingsforstyrrelse.

Ja, det er definitivt riktig. Og det er et svært godt utgangspunkt for jobben du skal gjøre for personer med autismespekterforstyrrelser at du er klar over det.

Riktig. Behovet for utdanning og opplæring er absolutt ikke noe mindre hos denne gruppen.

Hva er autisme?

(engelsk tale, engelsk undertekst)

Fleksibilitet og rigiditet

Et barn løper i trapp.
Foto: Tuncay, Flickr (CC BY 2.0)

Vansker med fleksibilitet i tanker og atferd/rigiditetsvansker

De aller fleste mennesker ønsker å holde oversikt og struktur på hverdagen sin. Allerede i spedbarnsalderen starter vi (med hjelp av våre foreldre) å innarbeide rutiner eller vaner for hverdagslivet vårt. Vi våkner og står opp til noenlunde samme tid hver dag, vi spiser faste måltider, kler på oss på samme måte, pusser tenner og lærer tidlig å gå på toalettet når vi må. Etter hvert som vi vokser opp får vi et rikere atferds repertoar som i stor grad preges av rutiner og likhet; vi kjører den samme veien til jobb, ser de samme tv-programmene, spiser middag til noenlunde samme tid, vasker huset til samme tid på samme ukedag osv. Vi tenker vanligvis på rutiner som gode hjelpemidler som hjelper oss å holde orden i livene våre. Vi har imidlertid ikke noen vansker med å endre på dem hvis det er naturlig, nødvendig, eller når det er bedre tilpasset til andres behov eller forventninger. Hvis rutinene og interessene våre gjør at livene våre blir vanskeligere, mindre sosialt inkluderende, plagsomme eller skadelige så søker vi kanskje hjelp eller behandling for å endre dette.

Mange mennesker med ASF har store begrensninger i sin atferd og sine interesser. Mange er uvanlig opptatt av at ting må gjøres på akkurat samme måte og i akkurat samme rekkefølge, og de mestrer ikke brudd i sine rutiner slik vi gjør. Uro, aggresjon, engstelighet og tvangspreget fastlåsthet ved overganger fra en situasjon til en annen, og ved uforutsette hendelser er kjent. For eksempel kan enkelte ha vansker med å skifte klær slik at de er tilpasset årstidsoverganger, vær og temperaturforhold, eller problemer med å i det hele tatt skifte tøy. Matvanene kan være svært begrensede slik at de i enkelte tilfeller medfører helserisiko ved ensidig og ikke tilstrekkelig næringsrikt kosthold. Enkelte skaper store utfordringer ved sosial deltakelse ved å insistere på at andre må si og gjøre ting på helt bestemte måter og et helt bestemt antall ganger hver gang personen ber om det. I tillegg til å være en stor utfordring for personen selv skaper slike forhold også stor uro og belastning for familie og andre nærpersoner. Dette er eksempler på store fleksibilitetsvansker eller potensielt helseskadelig rigiditet.

Ett av diagnosekriteriene ved ASF er personens særinteresse(r) eller overopptatthet av et tema eller et objekt. Interessene trenger ikke å være “sære” og avvikende i seg selv, men har ofte uvanlig intensitet eller krever uvanlig mye tid og ressurser hos personen. De ferdigheter og den kunnskap personene tilegner seg i forbindelse med interessene kan også være uvanlige i måten de etableres på, for eksempel som "absolutt gehør" i musikk hvor det er tilstrekkelig for en person å høre et musikkstykke én gang (auditiv styrke) for å kunne spille det samme stykket helt perfekt selv, eller uvanlig hukommelse for matematikk/tall (komputasjons styrke), geometri/arkitektur (visuell styrke) eller lignende. En person med ASF kan ha en eller flere særinteresser.

Det forekommer naturligvis også særinteresser som er snevre og spesielle – og disse vil kunne kalles “sære” eller avvikende på bakgrunn av selve tematikken eller interessefeltet. Eksempler på dette kan være; overopptatthet av tekniske spesifikasjoner på gressklippere, bygging av legoklosser i fast mønster (nonfigurativt), pugging av vareplasseringer på varer i et varehus, eller utpreget detaljkunnskap om rutetider på lokale busser i byer personen aldri har vært og ikke har noen planer om å reise til.

Begrenset interessefelt

Video uten lyd


Hva er autisme?

Engelsk tale. Filmen er laget av Dwaynne Way fra Wales, som selv har ASF.

Hjernen

Hode med hjerne.
Foto: Dierk Schaefer, Flickr (CC BY 2.0)

Hvorfor opplever personer med ASF disse vanskeområdene?

Noen av årsakene til at personer med ASF opplever vansker innen disse tre hovedvanskeområdene skyldes hvordan hjernen hos personer med ASF fungerer.

I en sterkt forenklet framstilling har hjernen tre hovedfunksjoner. Disse kan beskrives som;

  1. å motta informasjon
  2. å bearbeide informasjon
  3. å sende informasjon

Denne tredelte prosessen foregår ulikt hos alle mennesker, fordi hjernene våre arbeider i ulikt tempo, vi oppfatter ting og sanseinntrykk forskjellig og vi bærer med oss forskjellige erfaringer og lærdom (Vermeulen, 2008). Likevel vil de fleste mennesker utvikle god sosial kompetanse i løpet av barne- og ungdomsårene, slik at de forstår hvordan andre oppfører seg og hvilke forventninger andre har til deres oppførsel i ulike sosiale situasjoner. De aller fleste lærer seg å snakke og kommunisere hensiktsmessig gjennom utviklingen som foregår i barneårene, og det er også vanlig at barns atferdsrepertoar og tankesett er variert og utvikler seg i takt med alderen.

Personer med ASF strever mer med å tilegne seg sosial kompetanse enn det personer som ikke har en slik diagnose gjør. Hjernen hos en person med ASF arbeider i samme tredelte prosess som beskrevet ovenfor, men på grunn av de vanskene en ASF-diagnose medfører, vil disse personene ofte oppleve sosiale situasjoner og samhandling med andre som utfordrende. Språkferdighetene hos personer med ASF vil ofte utvikle seg mer langsomt eller være mer begrenset enn hva man forventer i forhold til alder. Noen personer med ASF utvikler språkferdigheter som er mer avansert enn hva man forventer i forhold til alder – dette ser man spesielt hos personer med diagnosen Asperger syndrom og hos personer med høyt fungerende autisme.

Når hjernen mottar informasjon tas informasjonen inn gjennom sanseapparatet vårt ved at vi ser, hører, smaker, lukter, føler og opplever hvor vi er i forhold til våre omgivelser (balanse- og stillingssansen). Dette krever at vi konsentrerer oss, fokuserer på inntrykkene vi skal ta inn, er oppmerksomme, har kontroll på våre impulser, at vi er våkne, at vi har tidsoppfatning og at vi til en viss grad kan organisere og planlegge. For at vi skal reagere riktig når alle disse sanseinntrykkene mottas i hjernen vår, bearbeides informasjonen. Under bearbeidelsesprosessen jobber hjernen med å tolke, kjenne igjen, sortere, analysere, se likheter, trekke slutninger og se sammenhenger i de sanseinntrykkene som mottas.

Deler av denne prosessen baseres på hvilke tidligere erfaringer vi har, og vår evne til å generalisere – altså kunne ta i bruk tidligere erfaringer for å forstå sammenhenger i kjente eller lignende situasjoner. Når hjernen nå har bearbeidet informasjonen som ble mottatt – sender den informasjonen videre til kroppen vår og de ulike funksjonene vi har i kroppen. Hjernen gir beskjed til kroppens muskler, sener og organer om hvordan de skal reagere gjennom nerveimpulser i nervesystemet. For eksempel sender hjernen beskjed til øynene våre om å flytte fokus og blikkområde etter hvert som vi leser ordene og linjene i denne teksten.

Hvordan hjernen hører forskjellig


Fordi autismespekterforstyrrelser både har genetiske, biologiske, psykologiske og sosiale komponenter er det grunn til å tro at hjernefunksjonene også påvirkes. Det har blitt demonstrert at hjernen hos mennesker med autismespekterforstyrrelser reagerer på andre måter enn hos mennesker uten autismespekterforstyrrelser ved en rekke ulike medisinske og billeddiagnostiske undersøkelser, samt at de ved nevropsykologiske undersøkelser viser helt spesielle funksjonsprofiler. Vi kan blant annet med dette som grunnlag si at vi vet at hjernefunksjonene også påvirkes. Det er kjent at hjernens prosessering av sanseinntrykk kan foregå langsommere og påvirke det som kalles latens. Hos mange personer med ASF kan latensen være påfallende – altså tar det lenger tid fra de mottar sanseinntrykk til de viser adekvat respons. Noen personer med ASF vil også kunne vise underlige eller upassende svar eller reaksjon – altså vil de kunne svare eller handle på en uventet måte. I en finjustert sosial interaksjon kan dette føre til serier av misforståelser, fortvilelse og aggresjon. Dette bidrar i forklaringen av og forståelsen av at enkelte personer med ASF opplever det å være sammen med andre i ulike sosiale situasjoner som direkte ubehagelig eller svært vanskelig.

Hvordan hjernen ser forskjellig

Carly på Cafe - opplev autisme gjennom Carlys øyne og ører

Engelsk tale.

Styrkeområder

Mercedes-Benz 600 S pullman, fra 1966.
Foto: Pedro Ribeiro Simões, Flickr (CC BY 2.0)

Når vi nå har gått gjennom hovedvanskeområdene for personer med ASF skal vi også fokusere på disse personenes styrker. Det at personer med ASF kan være overopptatt av sine interesser kan også sees på som en styrke. Enkelte utvikler ekstreme ferdigheter innenfor sitt interessefelt i form av utpreget teoretisk kunnskap om temaer, tekniske og avanserte ferdigheter innen spesifikke ferdighetsområder eller kunnskap om temaer/nisjer som få andre, kan eller vet mye om. Mange mennesker med ASF er presise i sin kommunikasjon, er punktlige i forhold til å overholde avtaler, er ærlige og er nøyaktige i sin utførelse av ulike oppgaver/plikter – spesielt ser man dette hos personer med Asperger syndrom og høyt fungerende autisme.Dette er styrkeområder som kan være nyttige i opplærings- og yrkessammenheng.

Det at mennesker med ASF i større grad fokuserer på detaljer, fremfor helhet, gjør at mange har kapasitet til å legge merke til spesifikke detaljer i ulike situasjoner. Det finnes mange eksempler på personers ekstreme hukommelse knyttet til spesifikke detaljer som var til stede i en tidligere erfart situasjon – denne styrken forekommer også hos en del av personene med både ASF og utviklingshemming.

Å insistere på likhet og rutiner kan også være en styrke, eksempelvis i en arbeidssituasjon. Mange personer med ASF arbeider med de samme arbeidsoppgavene dag etter dag, år etter år uten tilsynelatende å bli lei av dem. Enkelte personer med ASF har det aller best dersom de kan være på jobben hver dag, hele året!

Det er dog viktig å tilby varierte arbeidsoppgaver og variasjon i aktiviteter på fritiden for personer med ASF, for de fleste setter også pris på dette.

Rituell og tvangspreget atferd

Fem fyrstikker.
Foto: Martin Fisch, Flickr (CC BY SA 2.0)

Hos en del personer med ASF ser man ofte rituell og tvangspreget atferd. Eksempler på rituell atferd kan være ulike motoriske bevegelser som ikke har noen spesiell funksjon eller hensikt, sortering av objekter på linje etter farge og størrelse, å medbringe “faste” objekter til ulike aktiviteter selv om objektene ikke skal benyttes under aktiviteten, sjekke skuffer og skap ved enhver anledning for å holde oversikt over at diverse eiendeler er plassert på plassen sin, uttale repetitive ord og fraser i forbindelse med spesifikke sosiale situasjoner/samhandlingssituasjoner, påkledning etter en fast og ikke-logisk rekkefølge og ulike rituelle handlingskjeder i forbindelse med gjennomføring av spesifikke hverdagssituasjoner.

Det forekommer også tvangspregede atferder hos en del personer med ASF. Eksempelvis er noen opptatt av å drikke alles “skvetter” som er igjen etter et felles måltid, spise opp alt som er servert på asjetten – til tross for at porsjonen er for stor, gå på do etter alle pauser - uavhengig av om personen har et reelt behov for å gå på do, røyke opp alle sigarettene som finnes i røykpakka, ta på blanke/skinnende objekter eller uttale ulike vokale fraser med forventning om å få samme vokale respons fra lytteren, uavhengig av om personen kjenner vedkommende eller ikke.

Selvstimulering

Nøkler.
Foto: Brenda Clarke, Flickr (CC BY 2.0)

Alle mennesker viser ulike former for selvstimuleringsatferd, de fleste gjør dette uten selv å tenke over det. Når vi sitter med kulepennen i hånda og trykker spissen inn og ut av hylsen i raskt tempo eller når vi piller på skorper på skrubbsår eller stryker hånden vår over håret eller et annet sted på kroppen i repetitive bevegelser, kan dette karakteriseres som selvstimulerende atferd. Slik atferd er viktig for oss, blant annet for å hjelpe oss med å holde fokus i spesifikke situasjoner. De fleste av oss kan lett avbryte slik repetitiv atferd, og fortsette med andre mer hensiktsmessige atferder i den situasjonen vi befinner oss – altså skaper selvstimuleringen ikke hindringer for adekvat fungering i situasjonene.

Mennesker med ASF kan derimot bli så fokusert på selvstimuleringsatferden sin at de har vanskelig for å avbryte den, og komme seg videre i situasjoner hvor bestemt atferd kreves. La oss illustrere med et eksempel fra en voksen dame med ASF og utviklingshemming:

Atferden i dette eksemplet er i utgangspunktet ikke farlig eller skadelig på noen måte, men det faktum at hun blir vanskeligere å nå inn og få kontakt med, kan forårsake vansker i samhandling mellom henne og tjenesteyterne. Andre selvstimuleringsatferder som forekommer forholdsvis hyppig hos personer med ASF og/eller utviklingshemming kan være ulike repetitive lyder (auditivt), rugging av overkroppen (balanse- og stillingssansen), flipping med objekter/bilder (visuelt og/eller auditivt), manerismer eller rituelle bevegelser med hender og fingre (visuelt) og tvinning av tråder/overdreven beføling av tråder, hårstrå eller andre lignende stimuli (taktil). Felles for selvstimuleringsatferd er at atferdene personen fremviser opprettholdes av forsterkere. For å redusere selvstimuleringsatferd må de forsterkere vi tilbyr gjennom samhandling være mer attraktive for personen, enn å fortsette med selvstimuleringen.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom selvstimuleringsatferd og selvdestruktiv eller selvskadende atferd. Eksempler på dette kan være atferder som; hårnapping, hudplukking, dusjing i svært varmt vann, repetitiv håndvask (eller lek med vann) av høy hyppighet, høyfrekvente lyder med høyt volum (belastende for hørselen), tilbakeholding av urin og avføring, trykking mot øre/tinning eller øyne og lignende atferder som kan innebære risiko for skade, infeksjon eller sansetap. Slike atferder som er nevnt her trenger ikke å være direkte farlige dersom de forekommer sjelden. Skadevirkningene av atferdene trenger heller ikke å være umiddelbare – men kan over tid føre til ulike somatiske helseplager eller funksjonstap. Eksempelvis kan tilbakeholding av urin og avføring føre til ubehag som magesmerter, dannelse av hemoroider eller obstipasjon.

Utfordrende atferd

Sint person
Foto: Madstreetz (CC BY ND 2.0)

Som nevnt under delen om selvstimulering – kan enkelte selvstimulerende atferder skape helseplager og medisinske konsekvenser for personene – og for slik selvstimulerende atferd må det vurderes om de heller bør beskrives som utfordrende atferd. La oss definere hva vi legger i begrepet utfordrende atferd:

Utfordrende atferd er en betegnelse som dekker mange andre termer eller begreper som finnes i litteraturen. Begreper som uønsket atferd, problematferd, antisosial atferd, overskytende atferd, atferdsvansker, negativ atferd, uakseptabel atferd m.fl. benyttes i litteratur som omhandler atferdsendring hos mennesker med ASF og/eller utviklingshemming. Å betegne atferd som ikke følger samfunnsnormene, eller de “uskrevne” reglene for sosialt samspill som utfordrende byr på en viss optimisme!

De aller fleste som arbeider innen helse- og sosialtjenesten gjør dette nettopp fordi de bryr seg om andre og ønsker å utgjøre en forskjell i andre menneskers liv. I tillegg vil de fleste arbeidstakere ha ønske om stadig å utvikle seg og oppnå nye mål eller resultater. Derfor er det å arbeide med utfordrende atferd både spennende, motiverende og krevende.

Personer med ASF og/eller utviklingshemming kan ofte fremvise ulike utfordrende atferder som del av sitt atferdsrepertoar – men det er viktig å presisere at utfordrende atferd ikke er et spesifikt kjennetegn for personer med ASF, ei heller for personer med utviklingshemming. Den utfordrende atferden som disse personene og andre fremviser må heller settes i en funksjonell sammenheng, altså må man undre seg over hvorfor den utfordrende atferden viser seg hos de ulike personene (Helsedirektoratet, 2015). Dette tema vil bli nærmere beskrevet og forklart i kursets del 4, kapittel 2 om personalatferd.

Allikevel må vi beskrive dette med funksjonell sammenheng litt mer før vi går videre på tema om utfordrende atferd. Med funksjonell sammenheng menes; hvilken sammenheng har atferden som personen fremviser med reaksjonene i personens omgivelser? Som tidligere beskrevet har personer med ASF og/eller utviklingshemming oftest vansker med språk og kommunikasjon. I tillegg har de ofte vansker med sosiale situasjoner og fleksibilitetsvansker. Dersom en person ikke har utviklet et vokalt talespråk som fungerer i kommunikasjon med andre, og grunnet nedsatte motoriske ferdigheter kun kan bruke få og enkle tegn for å kommunisere egne behov og ønsker, kan personen komme i situasjoner hvor han/hun ønsker å endre på situasjonen uten å ha kommunikative ferdigheter til å formidle dette. La oss illustrere med et eksempel;

Gutten har svært begrenset funksjonell kommunikasjon med sine omgivelser bestående av noen få enkle tegn og en bilde-kommunikasjons perm (ca. 150 bilder). Han følger en fast struktur gjennom skoledagen, med samme økter og pauseaktiviteter hver dag. Skoledagens struktur er visualisert gjennom en dagsplan som henger på veggen i undervisningsrommet, og øktene og aktivitetene gjennomføres etter fast struktur på samme måte, hver dag.

I eksemplet over er det tydelig at guttens utfordrende atferd er forsøk på å formidle at han har vondt under foten, eller at steinen i skoen er ubehagelig. Hans første forsøk på å formidle at noe er galt er når han setter seg ned. Når han erfarer at dette ikke fungerer – viser han andre utfordrende atferder for å forsøke å gjøre seg forstått. Uheldigvis i dette eksempelet forstod ikke spesialpedagogen guttens kommunikasjon (de ulike utfordrende atferdene han fremviste) før turen var over og hun fant steinen som lå i skoen hans – da ble det lett å forstå hvorfor han viste den atferden han gjorde.

Utfordrende atferd

(video uten lyd)


Å se på utfordrende atferd som en form for kommunikasjon for så å analysere hvorfor atferden oppstår, hva atferden er uttrykk for og hva personen som viser den utfordrende atferden forsøker å oppnå – kan lede oss på rett spor i vårt forsøk på å tyde og forstå den utfordrende atferden.

Hvilket av disse to utsagnene er riktig?
[Klikk på svaralternativene]

Nei, de kan ikke det. I hvert fall ikke enda. Men det har blitt vanligere å gjøre genetisk utredning av personer som utredes for eventuell autisme, særlig hvis de i tillegg har utviklingshemming.

Nei, det er å undervurdere diagnostiseringsprosessen. Det kreves grundighet, og tverrfaglighet er en stor fordel. Dette skal overlates til erfarne og kompetente fagfolk.


  • Helsedirektoratet. (2015). Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming.
  • Vermeulen, P. (2008). Jeg er noe helt spesielt. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Wing, L. (2003). The autistic spectrum (rev.). London: Constable & Robinson.
  • World Health Organization. (1992). The ICD-10 Classification of Mental and Behavioral Disorders. Diagnostic Criteria for Research. Geneva: Author.