Sensorisk belastning og hverdagsvansker

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Autismespekterforstyrrelse
Bok: Sensorisk belastning og hverdagsvansker
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: mandag, 25. oktober 2021, 21:22

Hensikt og læringsmål

Person. Dobbelteksponeringer. Foto.
Foto: Ethermoon, Flickr. (CC BY-ND 2.0)

Hensikten med kapittelet

Denne delen av kurset handler om hvordan hverdagen kan preges av ASF på godt og vondt, med fokus på sensoriske annerledesheter og utfordringer mennesker med ASF kan ha. Dette er et tema de fleste som selv har diagnoser innen autismeområdet, og som kan fortelle om det, mener er noe av kjernen innen autismen.

Derfor blir det viktig for oss som skal bistå å være opptatt av dette.

Læringsmål

I denne delen lærer vi om:

  • styrkeområder og vanskeområder mennesker med ASF kan ha
  • sensoriske dysfunksjoner
  • sanseapparatet og sansemodalitetene
  • tiltak for å identifisere og bistå når det gjelder sensoriske utfordringer

Hverdagsvansker hos mennesker med autisme

Mann i busskur.
Foto: Alexander Mueller, Flickr (CC BY 2.0)

Mennesker med ASF møter daglig en rekke utfordringer som følge av å leve med en kognitiv funksjonshemning.

I dette kapitlet vil sentrale faktorer som påvirker hverdagen bli presentert; latenstid, selvregulering, ritualer, sosiale og kognitive forståelsesvansker, kommunikasjonsvansker, sensorisk belastning, selvstimulering, kognitiv overbelastning og utfordringer knyttet til utviklingsmessige milepæler.

Bruk av styrkeområder (spesialinteresser) hos personen kan påvirke hverdagen positivt.

NRK TV: Sånn er jeg og sånn er det (ekstern nettside åpnes i nytt vindu. Norsk tale, norsk tekst, tegnspråk og synstolk)

Lavrans har Asperger syndrom. Det betyr at hjernen hans fungerer litt annerledes. Han må vite om ting på forhånd for ikke å bli stresset og irritert. Målet til Lavrans er å overvinne angsten for høye lyder, og å komme opp i tårnet for å se på kirkeklokkene i Jondal hvor han bor. Fra serien "Sånn er jeg, og sånn er det", hvor vi får innblikk i hverdagen til barn som har en ekstra utfordring å leve med.

Vanskeområder

Planker.
Foto: Smerikal, Flickr (CC BY SA 2.0)

Selvregulering er et begrep som brukes om individets evne til å regulere ikke bare emosjoner og atferd, men også søvn, matinntak og opplevelser. Mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASF) har generelt vansker med selvregulering. Negative opplevelser i utviklingsperioden kan påvirke evnen til selvregulering negativt. Tiltak for å styrke emosjonskontroll vil først og fremst omfatte bedring av kommunikasjonsferdigheter hos personen selv samt å skape trygghet i omgivelsene. Også anerkjennelse av personens egne forsøk på selvregulering er en forutsetning for bedring.

Sosiale og kognitive forståelsesvansker er en del av hverdagen hos mennesker med autisme, og kan skape stress og misforståelser. Sosial samhandling kan være krevende, selv om det tidligere har vært en utbredt misforståelse at mennesker med autisme trives best i sitt eget selskap. Tiltak overfor vanskene vil omfatte tilrettelegging, slik at personen selv får benyttet sine sterke sider. Nærpersoner kan støtte med å forklare og ”oversette” det som skjer i omgivelsene for å imøtekomme de kognitive vanskene.

Kommunikasjonsvansker henger sammen med forståelsesvansker. Personer med autisme har ofte et personlig og uvanlig språk, både verbalt og non-verbalt, noe som blir betegnet som en idiosynkratisk kommunikasjonsform. Mennesker med autisme er derfor avhengig av at omgivelsene kjenner til deres kommunikasjonsform for å kunne respondere adekvat og sørge for at personen med autisme blir forstått.

Sensorisk dysfunksjon er en vanske som forekommer særlig ofte hos mennesker med autisme, og som kan skape store problemer for personen selv og omgivelsene. Slike sansevansker kan lett overses hos mennesker med begrenset selvinnsikt og verbal uttrykksevne. Kunnskap om sensorisk dysfunksjon er derfor viktig for både familien, kommunale tjenesteytere og andre som tilbringer tid sammen med mennesker med autisme.

Kognitiv overbelastning er en betegnelse på at hjernen får for mange eller for vanskelige oppgaver. Personer med autisme er spesielt sårbare for kognitiv overbelastning fordi medfødt funksjonsnedsettelse gjør mange av hverdagens oppgaver krevende. Overbelastning oppstår gjerne fordi personen har hatt for krevende oppgaver over lang tid, fenomenet kan medføre funksjonsfall og utfordrende atferd.

Det er kjent at mennesker med autisme har utfordringer ved livsfaser som medfører store endringer. Det er knyttet til skolestart, overgang fra barneskole til ungdomsskole og senere til videregående skole. Også pubertet og overgang fra skole til tidlig voksenliv er en særlig vanskelig livsfase.

Styrkeområder

Bruk av styrkeområder (spesialinteresser) hos personen kan påvirke hverdagen positivt. Nyere forskning viser et mer positivt og nyansert syn på spesielle interesser og kunnskapsområder hos mennesker med autisme. Aktiv bruk av styrkeområder i opplæring og daglig omsorg kan potensielt påvirke hverdagen på en positiv måte hos personer med autisme og deres nærpersoner.

Togstasjon.
Foto: Telmo32, Flickr (CC BY ND 2.0)

Sensoriske dysfunksjoner

Mann i byen.
Foto: Reinis Traidas, Flickr (CC BY ND 2.0)

Sensorisk dysfunksjon  er en vanske som forekommer særlig ofte hos mennesker med ASF og som kan skape store problemer både for personen selv og for omgivelsene.

Slike sansevansker kan lett overses hos mennesker med begrenset selvinnsikt og verbal uttrykksevne.

Kunnskap om sensorisk dysfunksjon er derfor viktig for både familien, kommunale tjenesteytere og andre som tilbringer tid sammen med mennesker med autisme. 

Et lite innblikk i hvordan lyder og stimuli blir for overveldende for en liten gutt med ASF

(lyd, ingen tale)

Sensorisk «overload» simulering (lyd, engelsk tekst)

Sanseapparatet

Spotlys på danser.
Foto: Ulisse Albiati, Flickr (CC BY SA 2.0)

Sansene omfatter berøringssans, temperatursans, muskel- og skjelettsans, smertesans og likevektsans (Sand m.fl. 2006). Felles for sansesystemene er at de består av celler som fanger opp og reagerer på bestemte typer stimuli. Disse cellene kan ligge samlet i bestemte sanseorganer som øyet eller øret, eller de kan være spredt omkring i kroppen som muskel- og skjelettsansen. Sanseorganene gir oss informasjon om omgivelsene og situasjoner i vår egen kropp.

Sanseinntrykk skapes når informasjon fra sansecellene når hjernebarken. For eksempel oppleves lyd først når impulser fra øret «tolkes» av cellene i hjernebarken. Organisering av sensorisk informasjon foregår kontinuerlig i sentralnervesystemet. Gjennom et komplekst system søker hjernen å regulere hvordan individet lar seg påvirke av sanseinformasjonen; en prosess som kalles sensorisk modulering.

For eksempel påvirkes vi mindre av kjente lyder som biler som kjører forbi eller stemmen til mennesker vi kjenner godt (Bakken, 2015). Sansesystemene våre tilpasser seg vedvarende stimuli som for eksempel lukt; de luktene vi har hjemme, er nesten ikke merkbare for oss selv, mens vi legger merke til røkelseslukt eller blomsterlukt straks vi stiger inn i en annens hjem. Sansesystemets tilpasning kalles også adaptasjon. Disse prosessene gjør at personer i normalbefolkningen vanligvis ikke overbelastes sensorisk.

Sansemodaliteter

Mann som løper i undergang.
Foto: Stig Nygaard, Flickr (CC BY 2.0)

Sensorisk dysfunksjon omfatter alle sansemodaliteter syn, hørsel, smak, lukt, berøring, smerte og likevektssans. Hos mennesker med kognitiv funksjonshemning er sensoriske moduleringsprosesser ofte ineffektive, noe som gjør at sanseinntrykk ikke filtreres eller tilpasses. Det gjør at lys, lyd eller lukt kan oppleves ubehagelig eller til og med smertefullt. Funksjonshemmede personer kan være oversensitive eller undersensitive for sansestimulering. Begge deler kan gi store vansker med både læring, sosial kommunikasjon og regulering av følelser og atferd (Owren og Stenhammer, 2013)

Kjennetegn på slike vansker kan være verbalt eller fysisk sinne. Personen kan holde seg for ørene eller øynene eller «rømme unna» lukter som oppleves som motbydelige. Vanskene kan gi seg utslag i fysisk aggresjon, som angrep på nærpersoner eller ødelegging av gjenstander. Også angstreaksjoner forbindes med sensorisk overbelastning (Green mfl., 2012). For nærpersoner som ikke har kunnskap om sensoriske vansker, vil reaksjonene ofte virke urimelig sterke.

Intervensjoner omfatter først og fremst å avdekke vanskene. Skjerming fra sjenerende sanseinformasjon vil være nødvendig ved oversensitivitet, mens tilpasset sanseinformasjon kan være nødvendig ved undersensitivitet.

Forstyrret sanseopplevelse er velkjent hos personer med autisme. Noe mindre kjent er at tilstanden heller ikke er helt uvanlig i den generelle befolkningen; kanskje så mange som 1 av 20 personer er plaget med sanseover- eller underfølsomhet.

Imidlertid vil ubehagelige sanseinntrykk hos personer med reduserte forutsetninger for selvregulering slå særlig sterkt ut. Personer med utviklingshemning eller autisme (eller begge deler), har reduserte forutsetninger for selvregulering. I likhet med mindre barn vil de ha behov for hjelp utenfra for å regulere følelser og atferd.

Selv om sanseintegrasjonsvansker særlig knyttes til overfølsomhet, kan også underfølsomhet være et problem (Tollefsen, 2009). Underfølsomhet er et problem som forekommer hyppig hos personer med autisme (Lane mfl., 2010). Sansesystemet mottar sanseinformasjon, men underreagerer på informasjonen. For eksempel hvis de slår seg og opplagt bør kjenne smerte, viser de ingen reaksjon. Et annet eksempel er at de ikke reagerer når noen roper på dem, selv om de kjenner sitt eget navn godt. Underfølsomhet kan knyttes til både kraftløshet (fatigue) og dårlig balanse, så vel som ønske om høy musikk, høyt aktivitetsnivå, «hard» klemming og annen berøring som kan virke ubehagelig eller smertefull for nærpersoner.

Når ordinære omgivelser hindrer og hemmer: sensoriske vansker hos personer med autismespekterdiagnoser
Mange personer med autismespekterdiagnoser rapporterer at de opplever sensoriske vansker i det som for folk flest er helt ordinære omgivelser. Ut over de sosiale vanskene som følger av autismen, kan lysforhold, lydnivåer, lukter og berøring ytterligere hemme deres tilgang til sosiale og samfunnsmessige arenaer. Hvilke konsekvenser kan denne kunnskapen få for tilrettelegging av gode tjenester til personer med autismespekterdiagnoser? Hvilke nye innfallsvinkler tilbyr den i utredningen av årsaker til utfordrende atferd?  Les mer.


Autisme og sensorisk sensitivitet

(lyd, ingen tale)

Tiltak

Mann i landskap.
Foto: Anna Maria Liljestrand, Flickr (CC BY ND 2.0)

Tiltakene retter seg først og fremst mot å identifisere vanskene. Kunnskap om at slike vansker er høyfrekvente hos personer med autisme, og at de består med økende alder, vil være nødvendig både for familien og kommunale tjenesteytere. Vedrørende sensoriske vansker anbefales enten My sensory book (Kerstein, 2008) eller Utviklingshemning og hverdagsvansker. Faktorer som påvirker psykisk helse (Bakken, 2015 kap. 4).

Champagne og kolleger (2008) presenterer nyttige mestringsstrategier knyttet til dysfunksjonell sensorisk prosessering generelt; kuledyne, kulevest, musikkterapi, lydterapi, børsteteknikker, bankebrett, aromaterapi, lysterapi, kjæledyrterapi. Champagne påpeker at miljømessige endringer som regel er nødvendige. Vedrørende omgivelser står bruk av såkalte sanserom i en særstilling. Sanserom brukes i dag overfor mange ulike brukergrupper med et vidt spekter av plager: demenspasienter, incestutsatte, barnehagebarn, angstpasienter, personer med autisme samt en rekke andre brukergrupper. For en oversikt og innføring i bruk av sanserom anbefales norskesanserom.no.

Som nevnt foran kan sterkt lys være plagsomt. Dette er en ekstra stor utfordring i våre tre nordligste fylker i den lyse årstiden. Følgende eksempel er hentet fra Bakken, 2015.

Intervensjoner ved taktile vansker vil vanligvis inkludere en grundig utredning. For personer med utviklingshemning og sammensatte vansker hvor utfordrende atferd inngår, vil negative erfaringer med berøring – i mange tilfeller gjelder dette basketak og å bli holdt – forsterke problemer med taktil dysfunksjon. Kommunale botiltak regulerer i enkelte tilfeller kroppskontakt på grunn av tjenesteyteres behov for ikke å bli invadert fysisk. Klinisk erfaring tilsier imidlertid at fysisk kontakt kan gis på faglig forsvarlig måte uten at tjenesteytere opplever seg invadert. Enkle regler kan avhjelpe dilemmaet for begge parter, for eksempel at det ikke er anledning til å klemme på de ansatte uten å spørre først, eller ikke mer enn et definert antall daglig.

Oppsummering

Øre.
Foto: Simon James, Flickr (CC BY SA 2.0)

Sensorisk dysfunksjon omfatter alle sansemodaliteter – syn, hørsel, smak, lukt, berøring, smerte og likevektssans. Kjennetegn på vanskene kan være verbalt eller fysisk sinne, som angrep på nærpersoner eller ødelegging av gjenstander.

Personen kan holde seg for ørene eller øynene eller «rømme unna» lukter som oppleves som motbydelige. For nærpersoner som ikke har kunnskap om sensoriske vansker, vil reaksjonene ofte virke urimelig sterke. Intervensjoner omfatter først og fremst å avdekke vanskene. Ellers vil skjerming fra sjenerende sanseinformasjon være nødvendig ved oversensitivitet, mens tilpasset sanseinformasjon kan være nødvendig ved undersensitivitet.

  • Bakken, T.L. (2015). Utviklingshemning og hverdagsvansker. Faktorer som påvirker psykisk helse. Gyldendal Akademisk.
  • Champagne, T. (2008). The sensory modulation program for adolescents & adults. I: Champagne, T. Sensory modulation & environment. Essential elements of occupation . 3. utgave. Southampton, Massachusetts: Champagne Conferences & Consultations.
  • Green, S.A., Ben-Sasson, A., Soto, T.W. og Carter, A.S. (2012). Anxiety and sensory over-responsivity in toddlers with autism spectrum disorders; bidirectional effects across time. J Autism Dev Disord, 42,1112–1119.
  • Kerstein, L.H. (2008). My sensory book: Working together to explore sensory issues and big feelings they can cause: A workbook for parents, professionals, and children. SHAWNEE Mission: Autism Asperger Publishing.
  • Lane, A.E., Young, R.L., Baker, A.E.Z. og Angley, M.T. (2010). Sensory processing subtypes in autism: Association with adaptive behaviour. J Autism Dev Disord , 40, 112–122.
  • Owren, T. og Stenhammer, T. (2013). Når ordinære omgivelser hindrer og hemmer: sensoriske vansker hos personer med autismespekterdiagnose. Psykologi i kommunen , 5, 37–50.
  • Sand, O., Sjaastad, Ø.V., Haug, E. og Bjålie, J.G. (2006). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi . Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.5.
  • Tollefsen, E. (2009). Pædagogik i fingerspidserne – berøringens betydning i arbejdet med udviklingshæmmede. SOR Rapport, juni: 20–29.