Kognitivt stress og overbelastning

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Autismespekterforstyrrelse
Bok: Kognitivt stress og overbelastning
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: lørdag, 23. oktober 2021, 23:04

Beskrivelse


Hensikt og læringsmål

Kvinne i fritt fall. Foto.
Foto: Sodanie Chea, Flickr. (CC BY 2.0)

Hensikten med kapittelet

Her fokuserer vi på et annet viktig område som preger mange mennesker med ASF sin hverdag, nemlig kognitivt stress og overbelastning. Dette er et område med store individuelle forskjeller, men som er en veldig vanlig utfordring for disse menneskene i ulike former og grader.

Læringsmål

I denne delen av kurset lærer vi om:

  • Hva kognitiv overbelastning er
  • Hva kjennetegnene på kognitiv overbelastning er
  • Hvorfor mennesker med ASF er spesielt sårbare for kognitiv overbelastning

Hva er kognitiv overbelastning?

Gutt.
Foto: Barbara W, Flickr (CC BY 2.0)

Kognitiv overbelastning er et uttrykk for at hjernen er sliten, eller helt utslitt. Det kan komme av at hjernen har hatt for mange og for vanskelige oppgaver samtidig over tid (Wigaard, 2012; 2015). Kognitiv overbelastning er ikke en diagnose, men en tilstand hvor hjernen er sliten og fungerer dårlig. Vi blir alle slitne av vanskelige oppgaver, men for de fleste er det ikke vanlig å måtte utføre vanskelige oppgaver ofte eller lenge av gangen. For mennesker med autisme og utviklingshemming som sliter med sosiale situasjoner, og med å skaffe seg oversikt over helt vanlige gjøremål, er det mye som ofte er krevende. Sensorisk dysfunksjon kan også bidra til at hjernen til personer med autisme og utviklingshemming blir sliten. Mange vanlige oppgaver og situasjoner er krevende for dem, og fortsetter å være krevende. Det gjør mennesker med autisme og utviklingshemming spesielt utsatte for kognitiv overbelastning.

Hvorfor kan mennesker med autisme være sårbare for kognitiv overbelastning?

Litt om hjernen

Alle mennesker kan bli overbelastet, men mennesker med autisme og utviklingshemming virker å være spesielt utsatte. Det har sammenheng med reduserte eksekutive funksjoner og vansker med sosiale situasjoner, spesielt bearbeiding av sosial informasjon, som å lese sosiale tegn og å forstå meningen med det en annen person sier. Variasjonen i kognitivt funksjonsnivå og ferdigheter er svært stor blant personer med autisme, men felles er spesifikk svikt i eksekutive funksjoner (Rose et al., 2009) – en svikt som ofte er større enn hva man forventer på bakgrunn av personens intelligensnivå (Ozonoff, 1998).

Konsekvensene av reduserte eksekutive- og arbeidsminnefunksjoner varierer fra person til person, og mellom de ulike situasjonene den enkelte befinner seg i. Når funksjonsnivået varierer, kan den samme oppgaven fortsette å være utfordrende, selv om den enkelte gjør den samme oppgaven hver dag. Hvis nærpersoner ikke vet om slike vansker, kan det være at de tenker at “han må jo lære før eller siden”. Men hvis arbeidsminne og eksekutive funksjoner er redusert, vil personen fortsette å bruke den samme problemløsningen igjen og igjen, selv om tjenesteyterne fortsetter å prøve å få personen til å handle mer hensiktsmessig.

Ansiktet til gutt.
U.S. Army, Flickr (CC BY 2.0)

Hjernen har utrolig mange oppgaver – alt fra å skille ut hormoner til å forstå og respondere på nye oppgaver og situasjoner. Noen oppgaver løser hjernen automatisk, noen krever bevisst tenkning, mens andre løses gjennom en kombinasjon av automatiske og bevisste prosesser. Komplekse oppgaver krever bevisst tenkning. Oppgaver som å planlegge, iverksette og gjennomføre en handling krever at hjernen overfører kunnskap og erfaring fra lignende situasjoner, skille mellom hva som er relevant og ikke relevant av tidligere erfaringer, og samtidig tenker helt nytt. Det eksekutive systemet brukes i slike situasjoner. Dette systemet er en form for overordnet tankesystem som skal koordinere og regulere tidligere erfaringer, nye inntrykk, gjøre vurderinger, og ta i bruk ressurser fra systemer som trengs i øyeblikket (Wigaard, 2015). Har man reduserte eksekutive funksjoner er det vanskelig å overføre erfaringer fra en situasjon til en annen. Dette kan gjøre at en sosial situasjon, eller en arbeidsoppgave, fortsetter å være utfordrende – selv om den gjøres daglig.

Oppgaver eller aktiviteter som gjøres ofte kan bli automatisert, men denne evnen til å automatisere ferdigheter er ofte svekket hos personer med autisme. Det betyr at de ofte må forholde seg bevisst til mye av det vi andre gjør helt uten å tenke på det.

Hjernen mottar konstant mange inntrykk som den hele tiden må forholde seg til. For å takle alle inntrykkene skiller hjernen automatisk mellom viktig og uviktig informasjon. Det er arbeidsminnefunksjoner som sørger for at vi fokuserer der vi skal fokusere i en situasjon, filtrerer vekk uviktig informasjon, og påvirker vår forståelse av situasjonen og hvordan vi skal reagere. Svekkede eksekutive- og arbeidsminnefunksjoner gjør at all informasjon kan virke like viktig, og at personer med autisme og utviklingshemming i større grad enn andre forholder seg til alle detaljene i omgivelsene (Wigaard, 2015).

Hjernen vår vil hele tiden søke etter å finne en mening i det som oppfattes. Det gjør at den skaper en helhet – “sentral koherens” – og gjør at personer i normalbefolkningen enkelt skiller viktig fra uviktig informasjon. “Svak sentral koherens” gjør at personer med autisme og utviklingshemming ofte fokuserer på andre deler i en situasjon enn personer i normalbefolkningen gjør. Ulik oppfatning av samme situasjon kan føre til misforståelser, og kan ha stor affektiv belastning på personen med autisme og utviklingshemming, fordi nederlag og følelse av å være annerledes er svært krevende.

Sensorisk dysfunksjon

Sansesystemet tilpasser seg hele tiden vedvarende stimuli, som lyd og lukt. Denne tilpasningen – “sensorisk adapsjon” – gjør at vi etter hvert ikke legger merke til kjent stimuli, som vår egen parfyme. Det er dette som gjør at personer i normalbefolkningen vanligvis ikke overbelastes sensorisk. Mennesker med autisme kan både være over- og undersensitive til sensorisk stimuli. Det kommer av at de ofte har ineffektive sensoriske moduleringsprosesser, som gjør at sanseinntrykkene ikke filtreres eller tilpasses. Lyder, lukt, berøring eller lys kan derfor oppleves ubehagelig – for noen til og med smertefullt. Slik sensorisk dysfunksjon kan bidra til at hjernen til personer med autisme og utviklingshemming blir overbelastet.

Betydningen av gode tjenesteytere

Grafikk med stige ned i spørsmålstegn.
Foto: Chris Potter, Flickr (CC BY 2.0)

Mennesker med autisme og utviklingshemming er spesielt utsatte for kognitiv overbelastning grunnet reduserte eksekutive- og arbeidsminnefunksjoner, samt sosiale vansker. Sensorisk dysfunksjon kan også bidra til at hjernen blir sliten.

Den bistanden mennesker med autisme og utviklingshemming får, sikter seg vanligvis mot størst mulig grad av selvstendighet (Wigaard, 2015). Dette, i kombinasjon med lavt og varierende funksjonsnivå, kan øke sannsynligheten for å få for mange og for vanskelige oppgaver over tid (Wigaard, 2012). Hverdagen deres er ofte strukturert, hvor oppgaver og krav til gjennomføring er ganske lik fra dag til dag. Det er veldig lett å glemme at “vanlige” oppgaver er krevende, at de fortsetter å være krevende, og at han eller hun ikke kan klare oppgavene like godt hver dag.

Personer med autisme og utviklingshemming vil gjennomgående ha vansker med å forstå (Lai et al., 2014), og å gi uttrykk for at de er slitne og trenger hvile (Wigaard, 2012). De er ofte prisgitt at andre personer bidrar til å sørge for at de har det bra. Hva tjenesteytere forstår og gjør kan derfor spille en stor rolle for hvor belastet personen med autisme blir i hverdagen.

Hva er kjennetegnene på kognitiv overbelastning?

Digital kunst om mareritt.
Illustrasjon: Bill Strain, Flickr (CC BY 2.0)

Symptomer på kognitiv overbelastning kan være diffuse, og det kan minne om andre tilstander. I noen tilfeller kan det minne om depresjon fordi symptomer som energitap, irritabilitet, nedstemthet og apati kan være et resultat av å være mentalt sliten. Symptomer på kognitiv overbelastning kan også minne om angst, fordi økt beredskap og generell uro både kan være symptomer på angst og på kognitiv overbelastning.

Hos mennesker med autisme og utviklingshemming kan overbelastning føre til aggressiv væremåte. I enkelte tilfeller kan det eneste kjennetegnet være at personen har forandret seg – at noe er endret – men det er vanskelig å si akkurat hvordan. I slike situasjoner kan man vurdere om personen er overbelastet ved å se på om det har oppstått et sprik mellom faktisk funksjonsnivå og oppgavens vanskelighetsgrad.

Vegring for oppgaver eller steder hvor oppgaver utføres kan være et tegn på at personen er overbelastet. Dette kan sees ved at personen saboterer oppgaver, eller er lettere distraherbar enn vanlig. Å være mentalt sliten medfører funksjonsfall i en eller annen form (Wigaard, 2015). Dette kan sees ved at personen ikke lenger klarer det han eller hun vanligvis klarer, eller at den enkelte trenger mye mer hjelp enn før. Funksjonsfallet vil sjeldent oppleves like dramatisk som ved akutt psykose eller alvorlig depresjon. Til tross for dette kan symptomene utvikle seg til å bli alvorlige over tid om vanskene ikke oppdages.

“Vanlige” oppgaver kan kreve mye av mennesker med autisme og utviklingshemming, og oppgavene fortsetter gjerne å være krevende. Selv om man kan øve på oppgaver, viser erfaring fra både hjerneskadeforskning (Bekken & LeSueur, 2013; Turkstra, 2013), og studier av personer med autisme og utviklingshemning (Van der Molen, 2010; Sabou, 2012), at komplekse funksjoner i liten grad er trenbare, at de kun er trenbare med massiv innsats og relativt liten gevinst, og/eller at det er vanskelig å overføre lærdom fra en testsituasjon til en virkelig situasjon.