Det gode liv - livskvalitet i hverdagen
Foto: Camp ASCCA
Sosial deltakelse
Sosial deltakelse er i undersøkelser og forskning sett på som svært viktig for opplevelse av god livskvalitet. Sosial deltakelse betyr å ha venner og å ta del i «vanlige sosiale aktiviteter», det vil si slike som er åpne for alle. Hva betyr det i praksis?
Eksempel
Truls er en ung mann på 25 år med utviklingshemning. I fritiden liker han å være med på ulike aktiviteter. Han går ofte på de lokale fotballkampene og er en ivrig supporter av hjemmelaget. Noe både laget og de andre tilskuerne viser at de setter pris på. Men han tar også gjerne er tur på bocciakvelder som arrangeres av idrettsgruppa for funksjonshemmede.
Teksten du nettopp leste viser to ulike sammenhenger Truls er i. I den første er han i en ordinær sammenheng, sammen med naboer eller innbyggere i lokalmiljøet. Dette gir ham anledning til å bli kjent med andre, ha noe å snakke om de kommende dagene, og det gir andre anledning til å bli kjent med Truls. Her kan Truls være med og dele felles interesser. Vi må regne med at Truls synes dette er kjekt, men det å være annerledes sammen med andre, kan også være anstrengende. I den andre sammenhengen er han i et segregert og tilpasset miljø. Han trives sikkert godt, men det er begrenset hvem han kan være sammen med. Vi må regne med at det sosialt sett er noe mindre utfordrende, og han kan ikke diskutere bocciaturneringen med så mange andre, siden dette er i et spesielt tilpasset miljø.
Hva som er best for Truls? Det må han jo avgjøre selv. Begge aktivitetene er positive og gode aktiviteter, men her skal de vurderes i forhold til sosial deltakelse. Tenker vi oss at situasjonen er slik at Truls en dag må velge mellom disse aktivitetene, blir det vesentlig å lytte til Truls, i og med at det er hans subjektive oppfatning som forteller om hva han opplever som god livskvalitet. Det er et viktig punkt for en tjenesteyter. Vi må vel regne med at dersom Truls er interessert i fotball, vil det bety mer for ham å gå på en fotballkamp enn på idrettsgruppa for funksjonshemmete sin bocciakveld, som i dette tilfellet kanskje er det enkleste for en tjenesteyter å administrere. Med tanke på å gi muligheter for sosial deltakelse, er det fint å kunne legge til rette for å delta så mye som mulig, og så mye Truls selv ønsker, i aktiviteter som er vanlige ut fra kjønn og alder og det som er vanlig å delta i i lokalsamfunnet. Dette i motsetning til å i størst mulig grad delta i aktiviteter som er myntet bare på mennesker med utviklingshemming.
Ut fra livskvalitetstenkning vil en ønske minst mulig segregering og ønske at alle tilbud skal være åpne for alle og tilpasset alle. På den annen side vet vi at mange mennesker med utviklingshemming også i en del tilfeller ønsker å være sammen med andre med utviklingshemming, og det må respekteres og tas høyde for.
Alle har behov for forskjellige miljøer. Som arbeidstaker er det derfor viktig å lytte seg fram til det den en arbeider hos har mest glede av, samtidig som en legger til rette for å utvide både horisont og aksjonsradius. Det kan også hende at du må arbeide aktivt for å endre mønsteret for tilrettelegging av sosial deltaking på din arbeidsplass.
Eiliv Solum om sosial deltakelse
Solum sier at høy grad av sosial deltakelse kjennetegnes ved at en person
- aktivt deltar i vanlige sosiale aktiviteter som foregår på ulike tider og på ulike steder i lokalsamfunnet
- selv på vanlig måte velger hvem hun eller han vil være sammen med og hvilke aktiviteter hun eller han vil delta i
- ikke stenges ute fra aktiviteter som det er naturlig og ønskelig å delta i ut fra kjønn, alder, ferdigheter, interesser, osv.
- oppsøkes av andre og har kontakt med dem.
Det Solum her sier gjelder alle mennesker, det er ikke spesielt myntet på mennesker med en funksjonshemming. Derfor er de relevante i denne sammenheng.
Dette viser at det å legge til rette for sosial deltaking kan være et spørsmål om å tenke langsiktig. På sikt kan det være av stor betydning at miljøet rundt blir kjent med Truls i rollen som fotballentusiast. Dette vil kunne danne et grunnlag for en kommunikasjon med andre i lokalsamfunnet. Kjennskap gir vennskap. Refleksjonene ovenfor er knyttet til ett enkelt tilfelle, men de lar seg også overføre til andre situasjoner der de som du arbeider hos, kan involveres.
Til diskusjon
- Hvordan kan det legges til rette for økt sosial deltagelse for de dere arbeider hos?
- Kan det også tenkes tilfeller der de spesielle tilbudene er å foretrekke?
- Hvilken aktivitet fremmer best den sosiale deltagelsen?
- Kan vi si noe om hva som er best for Truls?