Selvbilde og identitet

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Arbeid i andres hjem
Bok: Selvbilde og identitet
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: torsdag, 28. oktober 2021, 14:42

Foto: Andreas photography

Hensikten med kapittelet

Hensikten med dette kapittelet er å gi en kort innføring i hva selvbilde og identitet er. Hensikten er også å gi et innblikk i hva dette kan bety for mennesker med utviklingshemming, og hvordan du som ansatt har innflytelse og påvirkning på selvbilde og identitet hos dem du arbeider i hjemmet til.

Læringsmål

  • Når du har arbeidet med dette kapittelet, vil du se at selvbilde og identitet kan sees fra mange ulike perspektiv.
  • Du vil også forstå viktigheten av at mennesker med utviklingshemming har en positiv forståelse av seg selv.
  • Det er et mål at du skal kunne anvende kunnskapen slik at din praksis aktivt kan bidra til et positivt selvbilde og god livskvalitet hos bruker.

Foto: Andreas photography

Selvbilde

En gang snakket jeg med en ung kvinne med Down syndrom. I samtalen inngikk det flere spørsmål, blant annet spurte jeg henne om hun var vakker. Hun tenkte seg om en stund før hun svarte at hun er annerledes. -Hvordan da spurte jeg tilbake. -Jo, jeg har Downs syndrom. -Ja, men er du vakker, spurte jeg en gang til. Hun tenkte seg om igjen noen sekunder før hun svarte;

-Ja. Jeg ER vakker.

Hva bestemte hennes syn på seg selv som vakker? Speilbildet som møtte henne om morgenen av ei ung kvinne med blondt hår? Var det hennes egen vurdering av dette speilbildet? Eller var hun påvirket av hva hun visste om andres vurdering av sitt eget utseende? Og disse andre, hvem er de, familie, personalet som arbeider i hennes leilighet, venner eller naboer?

  • Selvbilde er den forestillingen vi har om oss selv. Dette kan være basert på kunnskap, tro eller følelser. Alle mennesker, uavhengig av grad av funksjonshemming, er i stand til å ha en eller annen form for selvbilde. Det inneholder både det som er unikt for en selv, og hva en opplever som felles med andre.
  • Selvforståelse er hvordan vi forstår vårt selvbilde, våre motiver og sosiale roller.
  • Selvfølelse er på mange måter vår egen bedømming av selvbildet. En bedømmer seg selv og kan akseptere noen sider av seg selv, mens andre kanskje blir vanskelige å akseptere. Identitet er å være lik, eller identisk, med seg selv.
  • Identiteten er det unike og karakteristiske ved meg selv, det som skiller meg fra alle andre. Vi kan ha både en sosial og en personlig identitet.
  • Roller er når vi går inn i en bestemt sosial sammenheng hvor denne sammenhengen er med og bestemmer hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan vi oppfører oss. For eksempel har vi en rolle i forhold til partner, en annen i forhold til barn, en ovenfor kamerater, og en helt annen når vi er på jobb og møter brukerne. Vår oppførsel vil være svært forskjellig i de ulike rollene.

Foto: Rich Johnson

Hvordan forstå seg selv

Med selvbilde kan vi enkelt si at handler om hvordan en person forstår, tenker og føler om seg selv. Selvbildet er avhengig av mange faktorer over lang tid, langt flere enn et speilbilde som denne unge kvinnen vurderte i et øyeblikk.

Selvbilde, eller selvoppfatning, er viktig for oss alle for vår opplevde livskvalitet. Alle mennesker, uavhengig av grad av funksjonshemming, kan få en god og positiv opplevelse av seg selv. Selvbilde er også de følelser man har om seg selv, ikke bare kunnskapen om seg selv.

Det betyr at også personer med dyp og alvorlig utviklingshemming kan oppleve en god følelse om og av seg selv, noe som er av betydning for denne personens livskvalitet.

Risiko ved en negativ selvforståelse

Vi vet at en negativ forståelse av seg selv kan være en helserisiko. En negativ selvforståelse kan være en risikofaktor for å utvikle depresjoner og noen typer psykiske lidelser. Mennesker med utviklingshemming er en utsatt gruppe for både psykiske lidelser og lavere livskvalitet enn befolkningen ellers. Depresjon er en like vanlig lidelse blant utviklingshemmede som i befolkningen ellers, mens angst har like høy eller hyppigere forekomst enn hos andre.

Et positivt selvbilde kan derimot virke forebyggende og vil kunne medføre en bedre opplevd livskvalitet og virke helsemessig forebyggende.

Foto: Nemo's great uncle

Realistisk selvbilde

I møte med mennesker med utviklingshemming hender det også at man møter noen som har et urealistisk høyt selvbilde. Dette kan gi seg utslag i urealistiske forventinger til eget ferdighetsnivå, og kanskje også muligheter for både utdanning, arbeid og fritid. Dette kan også skape problemer og nederlag fordi man enten ikke klarer oppfylle sine drømmer, eller at noen må fortelle vedkommende realismen i forventingene.

Eksempel på dette kan være ungdommen som forteller om sine gode sang- og danseferdigheter, eller en ansatt i en vernet bedrift som ønsker å bli leder eller få arbeid i en privat bedrift. Noe av grunnen kan være at mange har blitt heiet fram gjennom sin oppvekst, og hvert lite fremskritt har fått stor oppmerksomhet. Samtidig er ikke dette noe ukjent fenomen blant ungdom tidlig i tenårene.

En kan for eksempel se på deltakelse i diverse talentkonkurranser som Idol og lignende, og se at det er mange ungdommer som har for høye forventinger til seg selv og sine ferdigheter. Noe av grunnen til at dette også forekommer blant voksne med utviklingshemming, kan være at de som voksne har en modenhet som tilsvarer ungdomstidens urealisme. Det kan da være et dilemma å fremme god selvfølelse som samtidig skal være realistisk, slik at man ikke går på unødvendige nederlag. En kan også vurdere om noen av de urealistiske forventingene en kan møte, er dagdrømmer og fantasier vi alle har, men våre kognitive evner gir oss en kritisk sans så vi lar dagdrømmer og fantasier forbli nettopp dette. Men noen med utviklingshemming mangler denne kritiske sansen, eller har ikke fått mulighet til å utvikle denne, så de utbasunerer kanskje dagdrømmer og fantasier om seg selv, og fremstiller det som realistiske forhåpninger.

Et realistisk selvbilde kan for noen innebære en selvinnsikt og bevissthet om egen funksjonshemming. Eksisterer denne bevisstheten, må erkjennelsen også innebære en positiv realistisk forståelse av sin egen funksjonshemming. Som den unge kvinnen som vet hun har Downs syndrom, men vurderer seg selv som vakker. En funksjonshemming, også utviklingshemming, innebærer ikke bare begrensinger, men også muligheter og potensiale for personlig utvikling uavhengig av funksjonshemming.

Foto: David Biesack

Hvordan formes selvbilde?

En utfordring innen forskning på selvbilde, er om det er endimensjonalt eller flerdimensjonalt. Har vi ett selvbilde som gjelder for alle de ulike roller vi har? Eller har vi ulike selvbilder for ulike roller? Hvis vi har et «felles» selvbilde, er dette et selvbilde som er et gjennomsnitt av hvordan vi opplever oss selv på ulike arenaer, eller har vi et overordnet selvbilde som er mer selvstendig ut fra de ulike arenaene og rollene vi har?

Den vanligste oppfatning i dag er at vi opplever oss selv ulikt på ulike arenaer, men at det også finnes et overordnet selvbilde.

Vi skal videre se på to sentrale perspektiv på danning av selvbilde:

  1. Speilingsteori
  2. Mestringsperspektiv

I tillegg skal vi også nevne et annet perspektiv som setter hele botilbudet til mennesker med utviklingshemming inn i et perspektiv om identitet.

  1. Hjem og identitet

Foto: Javier Delgado Esteban

Speilingsteori

Dette betyr at vi forstår og vurderer oss selv slik vi forstår at andre oppfatter og vurderer våre handlinger. Jeg har en egenskap som gir seg uttrykk i en handling. I selve handlingen ligger det ingen vurdering av handling eller egenskap, men handlingen blir oppfattet av en annen som vurderer handlingen, og som gir en reaksjon på denne.

Ut fra hvordan jeg selv forstår denne reaksjonen og vurderingen, så bedømmer jeg min egen handling og egenskap. Vurderer personer vi oppfatter som viktige i våre liv oss positivt og gir uttrykk for det på en måte vi forstår, medfører det at vi selv kan oppleve oss positivt. Dette kan også gjelde vår opplevelse av oss selv som verdifulle mennesker, ikke bare de handlinger vi utfører.

Tilsvarende negativ effekt kan det ha om personen gir et negativt uttrykk i vurdering av våre handlinger. Ikke alle personer er like viktige for oss i denne vurderingen. Personer som står oss nært, som vil være i det vi kan kalle det primære sosiale nettverket, vil være viktigere enn personer som er fjerne. Denne personen kan kalles for den signifikante andre. Hvem denne signifikante er, vil variere med alderen.

For et barn vil det først bety foreldre, siden lærer og jevnaldrende. Når en blir eldre og mer moden, kan vi også snakke om den generaliserte andre, som ikke blir en bestemt person, men mer abstrakte uttalte og uuttalte krav i samfunnet. Det er ikke urimelig å tenke seg at for mange utviklingshemmede, vil den signifikante andre spille større rolle også i voksenalder. Arbeider man i andres hjem skal en ta med i vurderingen av sin egen rolle om man kan være en av de signifikante andre.

Foto: Hanne Engelstoft Lund

Delområder og det overordnede selvbildet

Å mestre henger sammen med det foregående perspektivet. Hvis vi mestrer, vil vi oppleve å bli verdsatt både i handlingen og som person. Mestring foregår på ulike områder av livet vårt, mens det som går på selve vår person ofte kalles det globale eller overordnede selvbildet. Andre begrep for dette kan være selvvurdering for vår forståelse av delområdene, og selvverd for det globale overordnede selvbildet. Dette perspektivet på selvbilde er brukt i Norge blant annet i en undersøkelse om selvbilde og livskvalitet for ungdom med fysiske funksjonshemminger.

Enkelt fortalt går det overordnede selvbilde på meg som person. Delområdene går på hvordan jeg opplever å mestre innenfor ulike områder av livet. Hvordan jeg vurderer min verdi som person, henger da sammen med både hvordan jeg opplever jeg lykkes på områder som for meg er viktige, men også direkte på om jeg opplever meg som verdifull uavhengig av hva jeg kan eller ikke kan.

Delområder som har vært brukt ovenfor ungdom er skolekompetanse, sosial aksept, atletisk kompetanse, utseende, romantisk appell og nære vennskap. For å skille mellom det globale selvbilde og delområder, kan vi tenke oss at det globale går på hvor tilfreds jeg er med meg selv som person, mens delområde utseende går på hvor tilfreds jeg er med hvordan jeg ser ut. Sentrale spørsmål i forhold til det globale eller overordnede selvbilde er om jeg opplever meg like bra som andre jeg kjenner, eller er jeg ofte skuffet over meg selv og ønsker jeg at jeg var enn annen. Det globale selvbilde går også på vår egenverdi som mennesker, at vi oppleves som verdifulle uavhengig av hva vi kan og ikke kan.

Det går an å tenke seg en annen inndeling av delområder enn det som har vært brukt for ungdom som er skoleelever. Området som har dreid seg om skolen, har for eksempel også vært inndelt i ulike delområder som hvor flink en er til å lese, skrive, eller mestre matematikk. Dagliglivet til en person med utviklingshemming kan ha en egen personlig inndeling i delområder som er tilpasset denne personens liv. Noen av delområdene vil være generelle, og områder som sosial aksept, atletisk kompetanse, utseende, romantisk appell, nære vennskap, vil være viktige for mennesker i alle livsfaser.

I stedet for skolekompetanse kan man likevel tenke seg en hverdagskompetanse med ulike delområder under dette igjen. Kanskje hvor flink man er til å lage mat, til å dekorere sitt hjem, til selvstendighet i eget hjem, til vask og rengjøring. Andre delområder kan også være arbeidsplass eller ulike fritidstilbud.

Ole Brumm effekten

«Du kjære, rare Ole Brumm» sa Robin, «jeg er så glad i deg!» «Det er jeg også» sa Ole Brumm»

A. A. Milne 1992, s. 116

Foto: Empo TV

Mestringsperspektiv

Et viktig poeng er ikke bare hvordan en person vurderer seg selv innenfor et delområde, men også hvor viktig et slikt delområde blir ansett for å være. Det er en sammenheng mellom hvor viktig et delområde blir vurdert til å være, hvordan man vurderer seg selv innenfor dette området, og hvordan dette påvirker ens globale selvbilde.

Undersøkelser viser at to mennesker med lik kompetanse, men med ulik vektlegging av områdenes viktighet, kan ha ulik vurdering av det globale selvbildet. Personen som vurderer områdene der han lykkes som viktige, og områdene der han ikke lykkes som lite viktige, vil likevel kunne ha et positivt globalt selvbilde.

En person som derimot definerer de områder som viktige der han mislykkes, og områder der han lykkes som mindre viktige, vil ha et lavt globalt selvbilde. Et eksempel kan være at det har liten påvirkning på en persons globale selvbilde om vedkommende overhode ikke kan synge, hvis personen vurderer det som likegyldig om han kan det eller ikke. Annerledes ville det vært om vedkommende stilte i Idol med intensjon om at dette var et særdeles viktig felt å være god på, og så fikk dommen om at man dummer seg ut. Denne personen vil ha langt større sannsynlighet for at dette området vil påvirke personens globale selvbilde.

I forhold til mennesker med utviklingshemming, har det ofte vært fremhevet den sosiale påvirkning som spesielt avgjørende. Det kan da tenkes at mennesker med utviklingshemming vurderer hvorvidt han lykkes innen et delområde eller ikke, vil være mer avhengig av andres vurdering enn det som er tilfelle hos andre personer. Det samme kan være tilfelle i dannelsen av hierarkiet av de ulike delområdene. Det blir ikke dannet ut fra hvordan man lykkes eller mislykkes innenfor de ulike delområdene, men ut fra hvor verdifull andre vurderer områdene til å være. Dette kan innebære at det globale selvbilde blir vurdert og dannet ut fra ulike grupper av personer og den respons disse gir på handlingene.

Mangelen på evne til egen konstruksjon kan med dette bli et alvorlig angrep på denne personens selvbilde.

Foto: Fjellheimen leirskole

De praktiske konsekvenser

Et slikt perspektiv på selvbilde gir oss som arbeider i hjemme til personer med utviklingshemming store utfordringer. Selvbilde er ikke noe som er gitt og som vi må forholde oss til, men noe som vi med vår personlighet og måte og arbeide på er direkte med og former. Spørsmålet blir da hvordan vi kan bidra til et positivt selvbilde som påvirker livskvaliteten positivt.

Det er noen viktige spørsmål og prioriteringer vi må foreta oss hvis vi arbeider hos «Trude»:

  1. Hva mestrer Trude?
  2. Hva mestrer Trude ikke?
  3. Hvordan kan Trude bli enda bedre i det hun allerede mestrer?
  4. Hvem er det viktig for Trude å bli anerkjent av for det hun mestrer (signifikante andre)?
  5. Hvordan kan organiseringen av Trudes hjelp i hjemmet bidra til at det hun er flink i blir viktig og høyt oppe i hierarkiet av delområder for mestring?
  6. Hvordan kan dine arbeidsoppgaver utøves slik at det hun er flink i blir viktig og høyt oppe i hierarkiet av delområder for mestring?

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Hjem og identitet

Hjemmet vårt betyr noe for identitet. Vi forteller noe om oss selv med å velge å bo der vi bor, å bo slik vi gjør, og ikke minst med å innrede hjemmet vårt slik vi gjør. Når vi inviterer gjester hjem, er vi ofte klar over at vi ikke bare viser dem et ytre skall, men at det samtidig har en funksjon som presentasjon av oss selv. Et hjem er en arena hvor vi presenterer oss selv, hvor vi vil fortelle noe om vår personlighet, hva som er unikt med akkurat oss.

Bare tenk selv på ditt eget hjem. Har du det rotete og uryddig, er vi redd for at det skal formidle til de besøkende, at vi er uryddige som personer, ikke bare det at vi ikke har hatt tid denne ene dagen til å rydde. Har vi det ryddig, rent og pyntet i en personlig stil, ønsker vi at det skal formidle noe positivt om vår personlighet. Vi kan formidle ulike ting med husets ytre og indre utseende.

En kan si at det som går på husets ytre utseende formidler en sosial tilhørighet, mens husets indre utseende formidler en persons identitet. Husets eksteriør og interiør kan man si uttrykker fem ulike ting om vår personlighet:

  1. Personlighet og smak.
  2. Interesser.
  3. Livsfase.
  4. Sosial status.
  5. Forbindelser.

I hvor stor grad har personen med utviklingshemming kontroll over hvordan huset eller leiligheten fremstår? Hvem bestemmer hvor de skal bo og hvordan boligens ytre skal se ut?

Det er grunn til å reflektere over i hvor stor grad de blir påtvunget både en sosial tilhørighet og tillagt personlige egenskaper ut fra gruppetenkning, rasjonell drift, rasjonelle innkjøp og personellets egen smak og stil.

Hva er boligens utseende der du arbeider? I noen kommuner er det ikke vanskelig å skille hus der utviklingshemmede bor fra hus der andre bor. Sosial identitet blir dermed ikke et valg knyttet til noe som oppfattes positivt i samfunnet, som nasjonalitet, kultur, religion eller lignende, men personen blir tilskrevet en sosial identitet som på mange måter blir overordnet de andre sosiale identitetene personen tilhører.

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Hjem og identitet kan også knyttes til vår ordbruk om personens hjem. Ordene vi bruker beskriver ikke bare hjemmet, de former og skaper også en oppfatning av hvordan vi skal forstå. Ofte (også i dette kapittelet) brukes begrepet bolig om hjemmet til mennesker med utviklingshemming.

Generelt er bolig et dekkende begrep for alle hjem. Likevel velger vi svært sjeldent å omtale vårt eget hjem som en bolig. I stedet velger vi ord som hjem, leiligheten, huset mitt og lignende.

Hvorfor skal så mange personer med utviklingshemming, når de er ute på fritiden, tilbake til boligen og ikke bare hjem? Hva formidler vi da? Har vi også påvirket personen med utviklingshemming til selv å tenke om hjemmet sitt på en spesiell måte, ved å kalle det bolig?

En bolig i denne sammenhengen er kanskje ikke et «ekte» hjem? Kanskje vi med begrepet bolig beskriver hjemmet som et institusjonalisert hjem, hvor vi også knytter en gruppeidentitet til personen som bor der, som en som trenger våre tjenester. Kanskje vi øker vår egen status som ansatte og fagpersoner, ved at det gir legitimitet til vår rolle, men samtidig devaluerer det kanskje forståelsen av den personen som faktisk bor der.

Anbefalt litteratur
Temanummer om identitet

Tips: Last gjerne ned hele nummeret av Utvikling nr. 4 2009. Dette er temanummer om identitet - hvordan vi ser på oss selv og andre.