Selvbilde og identitet

Foto: Nemo's great uncle
Realistisk selvbilde
I møte med mennesker med utviklingshemming hender det også at man møter noen som har et urealistisk høyt selvbilde. Dette kan gi seg utslag i urealistiske forventinger til eget ferdighetsnivå, og kanskje også muligheter for både utdanning, arbeid og fritid. Dette kan også skape problemer og nederlag fordi man enten ikke klarer oppfylle sine drømmer, eller at noen må fortelle vedkommende realismen i forventingene.
Eksempel på dette kan være ungdommen som forteller om sine gode sang- og danseferdigheter, eller en ansatt i en vernet bedrift som ønsker å bli leder eller få arbeid i en privat bedrift. Noe av grunnen kan være at mange har blitt heiet fram gjennom sin oppvekst, og hvert lite fremskritt har fått stor oppmerksomhet. Samtidig er ikke dette noe ukjent fenomen blant ungdom tidlig i tenårene.
En kan for eksempel se på deltakelse i diverse talentkonkurranser som Idol og lignende, og se at det er mange ungdommer som har for høye forventinger til seg selv og sine ferdigheter. Noe av grunnen til at dette også forekommer blant voksne med utviklingshemming, kan være at de som voksne har en modenhet som tilsvarer ungdomstidens urealisme. Det kan da være et dilemma å fremme god selvfølelse som samtidig skal være realistisk, slik at man ikke går på unødvendige nederlag. En kan også vurdere om noen av de urealistiske forventingene en kan møte, er dagdrømmer og fantasier vi alle har, men våre kognitive evner gir oss en kritisk sans så vi lar dagdrømmer og fantasier forbli nettopp dette. Men noen med utviklingshemming mangler denne kritiske sansen, eller har ikke fått mulighet til å utvikle denne, så de utbasunerer kanskje dagdrømmer og fantasier om seg selv, og fremstiller det som realistiske forhåpninger.
Et realistisk selvbilde kan for noen innebære en selvinnsikt og bevissthet om egen funksjonshemming. Eksisterer denne bevisstheten, må erkjennelsen også innebære en positiv realistisk forståelse av sin egen funksjonshemming. Som den unge kvinnen som vet hun har Downs syndrom, men vurderer seg selv som vakker. En funksjonshemming, også utviklingshemming, innebærer ikke bare begrensinger, men også muligheter og potensiale for personlig utvikling uavhengig av funksjonshemming.
Sammendrag
Empo-tv er på Bjørnholt VGS som har en konkurranse, Gründerkampen, hvor alle elever er med. Skolen har en egen linje for funksjonshemmede. Når de får hjelp, så får de til mye. Det er første gangen de skal konkurrere på lik linje med alle andre på skolen. Og de vil vise at funksjonshemmede kan bidra på lik linje med andre elever.
Gründerkampen går ut på at alle elevene skal lage noe de kan selge eller de må ha en god ide. De har tre dager på seg.
Grunnen til at de har multifunksjonshemmede på en vanlig videregående skole, er også at alle har rett på en videregående opplæring. Og de håper at med Gründerkonkurransen, så kan de vise for alle elever og lærere på skolen, at de på tilrettelagt avdeling også kan være med å bidra.
Designet trykkes på t-skjorter for å vise hvordan det kan brukes. En elev i rullestol skal vise Empo-tv hvordan han maler.
Refleksjonsoppgave
På hvilken måte fremheves personenes styrke og muligheter? Hvordan balanserer man mellom et realistisk selvbilde og likevel ser potensialet?