Selvbilde og identitet

Hjem og identitet

Hjemmet vårt betyr noe for identitet. Vi forteller noe om oss selv med å velge å bo der vi bor, å bo slik vi gjør, og ikke minst med å innrede hjemmet vårt slik vi gjør. Når vi inviterer gjester hjem, er vi ofte klar over at vi ikke bare viser dem et ytre skall, men at det samtidig har en funksjon som presentasjon av oss selv. Et hjem er en arena hvor vi presenterer oss selv, hvor vi vil fortelle noe om vår personlighet, hva som er unikt med akkurat oss.

Bare tenk selv på ditt eget hjem. Har du det rotete og uryddig, er vi redd for at det skal formidle til de besøkende, at vi er uryddige som personer, ikke bare det at vi ikke har hatt tid denne ene dagen til å rydde. Har vi det ryddig, rent og pyntet i en personlig stil, ønsker vi at det skal formidle noe positivt om vår personlighet. Vi kan formidle ulike ting med husets ytre og indre utseende.

En kan si at det som går på husets ytre utseende formidler en sosial tilhørighet, mens husets indre utseende formidler en persons identitet. Husets eksteriør og interiør kan man si uttrykker fem ulike ting om vår personlighet:

1. Personlighet og smak.
2. Interesser.
3. Livsfase.
4. Sosial status.
5. Forbindelser.

I hvor stor grad har personen med utviklingshemming kontroll over hvordan huset eller leiligheten fremstår? Hvem bestemmer hvor de skal bo og hvordan boligens ytre skal se ut?

Det er grunn til å reflektere over i hvor stor grad de blir påtvunget både en sosial tilhørighet og tillagt personlige egenskaper ut fra gruppetenkning, rasjonell drift, rasjonelle innkjøp og personellets egen smak og stil.

Hva er boligens utseende der du arbeider? I noen kommuner er det ikke vanskelig å skille hus der utviklingshemmede bor fra hus der andre bor. Sosial identitet blir dermed ikke et valg knyttet til noe som oppfattes positivt i samfunnet, som nasjonalitet, kultur, religion eller lignende, men personen blir tilskrevet en sosial identitet som på mange måter blir overordnet de andre sosiale identitetene personen tilhører.

Hjem og identitet kan også knyttes til vår ordbruk om personens hjem. Ordene vi bruker beskriver ikke bare hjemmet, de former og skaper også en oppfatning av hvordan vi skal forstå. Ofte (også i dette kapittelet) brukes begrepet bolig om hjemmet til mennesker med utviklingshemming.

Generelt er bolig et dekkende begrep for alle hjem. Likevel velger vi svært sjeldent å omtale vårt eget hjem som en bolig. I stedet velger vi ord som hjem, leiligheten, huset mitt og lignende.

Hvorfor skal så mange personer med utviklingshemming, når de er ute på fritiden, tilbake til boligen og ikke bare hjem? Hva formidler vi da? Har vi også påvirket personen med utviklingshemming til selv å tenke om hjemmet sitt på en spesiell måte, ved å kalle det bolig?

Les historien om Nelli i bladet Utvikling.

En bolig i denne sammenhengen er kanskje ikke et «ekte» hjem? Kanskje vi med begrepet bolig beskriver hjemmet som et institusjonalisert hjem, hvor vi også knytter en gruppeidentitet til personen som bor der, som en som trenger våre tjenester. Kanskje vi øker vår egen status som ansatte og fagpersoner, ved at det gir legitimitet til vår rolle, men samtidig devaluerer det kanskje forståelsen av den personen som faktisk bor der.