Å arbeide i andres hjem - om plikter og rettigheter knyttet til arbeidsmiljøet

Læringsmål

Når du har gått gjennom dette kapittelet skal du ha kunnskap om de rettighetene du har som tjenesteutøver etter arbeidsmiljølovgivningen. Videre skal du være bevisst på hvordan det kan oppstå interessemotsetninger og etiske dilemmaer når disse rettighetene kan komme i motsetning til rettighetene brukerne har i sin egen bolig.

Rettigheter etter arbeidsmiljøloven

I Norge har vi et velregulert arbeidsliv, der lover, forskrifter og avtaler sikrer arbeidstakere og arbeidsgivere rettigheter og gir dem plikter. Alle arbeidstakere og arbeidsgivere i norsk arbeidsliv er forpliktet av slike lover og avtaler. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) er en generell lov som gjelder alle i et ansettelsesforhold, enten de er ledere eller arbeidstakere. Loven gjelder for virksomheter som sysselsetter arbeidstakere, med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. Det betyr at alle kommunale og private tjenester som inngår i tjenestetilbudene til mennesker med utviklingshemning er omfattet av denne loven.

Loven omhandler rettigheter og plikter knyttet til arbeidet og arbeidsmiljøet. Den sier at arbeidsmiljø er «summen av de fysiske, psykiske og sosiale faktorer som påvirker den enkeltes arbeidssituasjon, og er mer enn fysiske forhold som støy, belysning, klima og sittestillinger.» Det psykososiale arbeidsmiljøet er ofte svært viktig i den type tjenesteyting du er i. Vaktordninger, omgangstone kollegaer i mellom, respekt for ulik fagkompetanse, trygghet i ansettelsesforholdet og trivselsfremmende tiltak for de ansatte er eksempler på forhold som inngår i det psykososiale arbeidsmiljøet.

I denne delen av kurset skal vi ha mest fokus på rettighetene du som arbeidstaker har etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det kan allikevel være fornuftig å sette seg inn i formålet med loven, da den innledende paragrafen gir et samlet bilde av lovens innhold.

Lovens formål er uttrykt slik i §1-1:

1. å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet
2. å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,
3. å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,
4. å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,
5. å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Når en annens hjem blir din arbeidsplass

Mange av boligene for mennesker med utviklingshemning er dine og dine kollegaers arbeidsplass. Det kan variere hvor lenge dere er i boligen om gangen og hvor ofte dere er der. Det kan også være meget varierende hjelpebehov. Noen trenger bare et besøk og litt oppmuntring til å klare hverdagens gjøremål selv, mens andre kan ha omfattende hjelpebehov over lang tid og med intens innsats.

Uansett omfang og intensitet må utgangspunktet være at du skal respektere boligen som den andres hjem. Du har rollene som tjenesteyter og gjest. Og du er for all del ikke formynder og institusjonsbestyrer. Retten til privatliv for de som bor der står helt sentralt i vår kulturs verdigrunnlag, og denne retten påvirker den rollen du skal ha.

I egen bolig kan man velge selv å ha det skinnende reint eller å ta det grøvste med en støvsuger. I egen bolig kan man legge fra seg tøyet der det passer en best. I egen bolig kan man invitere andre. Det var meningen med hele ansvarsreformen at også mennesker med utviklingshemning i størst mulig grad skulle få styre eget liv i egen bolig. Dette forutsetter at medarbeidere som yter tjenester under hjemmebesøk i prinsippet skal bidra til å realisere denne retten til privatliv.

Det krever:

• Forståelse for at retten privatliv er viktig for alle
• Respekt for intimitetsgrenser
• Ydmykhet
• God kommunikasjon og dialogorientert problemløsning når interessene til beboeren og dine egne interesser som tjenesteyter kolliderer

Se på Fagforbundets etiske retningslinjer på neste side. Tenk etter og vurder om det er andre etiske prinsipper i disse retningslinjene enn de fire som er nevnt ovenfor som du trenger for å realisere brukers rettigheter og behov.

Etiske retningslinjer

Vi møter bruker, pasient og pårørende

• Med respekt for hvert menneskes iboende verdighet.
• Med høy faglig kvalitet.
• Ved å sette brukerens og pasientens interesser og ståsted i fokus.
• Med vennlighet, respekt og omtanke.
• Med respekt for privatsfæren.
• Ved å støtte brukerens rett til medvirkning og egne valg.
• Med kjennskap til og ansvar for begrensninger i egen kompetansen.
• Ved å melde fra hvis vi oppdager uverdige og uforsvarlige forhold.
• Med å overholde taushetsplikten.

Vi samarbeider på jobben

• Ved å vise interesse og respekt for hverandres kompetanse og funksjon.
• Ved å bidra til et godt, tverrfaglig samarbeid.
• Ved å bidra til et trygt, utviklende og inkluderende arbeidsmiljø.
• Ved å dele kunnskap og erfaring.
• Ved å gi støtte og hjelp i vanskelige situasjoner.

Trivsel

Beboeres trivsel øker om du trives. Sammenhengen her handler om at du kan være blid og opplagt når du skal besøke en bolig der du trives når du utfører oppgavene dine, mens du kan være tverr og formell om du føler at du bare må gjøre din plikt. Slik sett er det å skape et godt og trivelig arbeidsmiljø i den eller de boligene du arbeider i en god investering for godt faglig arbeid.

Derfor skal vi her gå inn på hvordan rettighetene og pliktene dine etter arbeidsmiljøloven kan være nyttige redskaper for å skape slike gode betingelser som gir overføringseffekt på din relasjon til beboerne.

I kapittel 2, § 2-3 om Arbeidstakers medvirkningsplikt heter det blant annet:

(1) Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.

(2) Arbeidstaker skal:

1. bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader,
2. straks underrette arbeidsgiver og verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere når arbeidstakeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet,
3. avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse,
4. sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen,
5. melde fra til arbeidsgiver dersom arbeidstaker blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som arbeidstaker mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet,

Arbeidsgiveren, i vårt tilfelle som regel kommunen, har ansvaret for å tilrettelegge arbeidssituasjonen på en forsvarlig måte med hensyn til verneutstyr for å forhindre skader, ulykker og utilbørlig belastninger.

Å arbeide i andres hjem innebærer at tjenesteyteren skal ivareta mange av brukerens behov. Det kan handle om praktisk bistand, pleie, omsorg samt å veilede for å fremme en best mulig livssituasjon for bruker. Dessuten skal du som arbeidstaker ivareta egen sikkerhet og arbeidsmiljø.

Verneutstyret det ofte er snakk om er stellefrakker og hansker til bruk ved personlig hygiene. Tekniske hjelpemidler en også del av det skadeforebyggende arbeidet etter loven. Det kan handle om løfteutstyr dersom du arbeider med en bruker som også er bevegelseshemmet. Dersom brukeren er forflytningshemmet vil det være aktuelt med hevbar- og senkbar seng, personløfter etc. Det må tas en vurdering i den enkelte situasjon om hvorvidt smittevernutstyr er relevant i forhold til smittefare for egen del og fare for å transportere smitte til andre brukere av tjenesten. Dette er områder som ofte skaper debatt i tjenesteapparatet, fordi noen opplever at bruk av slikt verneutstyr og tekniske hjelpemidler i for stor grad gir boligen et institusjonspreg.

Er det en rettighet å ha en lav dobbeltseng eller vannseng, når man samtidig om natten må ha hjelp med inkontinentutstyr?

Arbeidsgiveren skal sørge for at nødvendig utstyr er tilgjengelig. Det kan handle om utstyr og hjelpemidler til renhold, personlig hygiene etc. Det er tjenestemottaker som er søker på tekniske hjelpemidler. Brukeren eller dennes fullmektig (for eksempel verge) skal i samarbeid med ledelsen avtale hvilke hjelpemidler og tekniske innretninger det er behov for. Tjenesteavtalen og vedtak som fattes i forbindelse med oppstart av bistand i hjemmet gir mulighet for gode faglige og praktiske vurderinger.

Når man får til en god kommunikasjon mellom mottaker, dennes fullmektig og tjenesteyter under utarbeidelsen av tjenesteavtalen og i senere samarbeidsmøter, vil dette kunne gi gode resultater som alle er fornøyd med, og som derfor vil kunne forebygge senere misnøye, uenighet og interessekonflikter mellom partene.

Det psykososiale miljøet

Kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet kan som nevnt i første rekke oppfylles gjennom dialog med brukeren.

I Arbeidsmiljølovens § 4-3 heter det dessuten:

1. Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
2. Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.
3. Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
4. Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.
5. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

Arbeidsmiljøloven har en egen bestemmelse om krav til fravær av trakassering, vold og trusler. Det er imidlertid vanskelig å unngå en del utfordrende atferd hos mennesker med ulike atferdsforstyrrelser. Forebyggende miljøretta tiltak vil kunne dempe frekvensen av slik atferd, men fra tid til annen blir ansatte utsatt for dette i noen grad. Arbeidsgiver har plikt til å gi ansatte kunnskap i, og opplæring om hvordan du kan unngå slike hendelser og hvordan du kan avverge skader.

På arbeidssteder der vold og trusler forekommer, skal det foreligge egne rutiner for melding om hendelsene. Arbeidstaker og arbeidsgiver er ansvarlig for å underrette arbeidstilsynet om hendelsene. Dersom en arbeidstaker kommer i en situasjon der det skal meldes om yrkesskade, er det vesentlig at melde- og varslingsrutinene blir ivaretatt på en riktig måte.

Dette viser at den rammen og de prosedyrene som Arbeidsmiljøloven omtaler, kan være svært nyttige redskaper for å forene interessene til beboeren og interessene til tjenesteyterne.

Men i møte med hverdagens små og store behovskollisjoner – og særlig i tilfeller med farlig atferd – kan ikke alt finne sin løsning gjennom juridiske tiltak. Faglig dyktighet, god kommunikasjon, relasjonskompetanse og gode etiske holdninger må også til i arbeidet i andres hjem.

Du har nå vært gjennom hele kursets innhold. Du kan gå videre til kursets avsluttende prøve. Dersom du består denne (75% riktig) kan du laste ned kursbevis fra «Min side».