Kunnskapsstatus og grunnleggende begreper

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Psykiske lidelser
Bok: Kunnskapsstatus og grunnleggende begreper
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: onsdag, 20. oktober 2021, 14:56

Beskrivelse


Hensikt og læringsmål

Hensikten med kapittelet

Hensikten med dette kapittelet er å lære om kunnskapsgrunnlaget for utredning og behandling av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemming.

Noen grunnleggende begreper er nødvendig å kjenne innholdet når du gjennomfører dette e-læringskurset. Begrepene vil bli gjennomgått i denne innledningen.

Læringsmål

Når du har lest dette kapittelet skal du kjenne disse begrepene:

  • Psykisk utviklingshemming og autisme
  • Psykisk lidelse
  • Miljøterapi versus miljøarbeid
  • Diagnose og diagnostisk overskygging
  • Idiosynkratisk kommunikasjon og atypiske symptomer
  • Psykometri
  • Faser og episoder
  • Varseltegn og krisehåndtering
  • Psykose, stemningslidelse og angst

Du skal kort kunne beskrive:

  • Kunnskapsgrunnlaget for god miljøbehandling til mennesker med utviklingshemming og psykisk lidelse.

Foto- Katie Weilbacher
Foto: Katie Weilbacher

Trykk på pilen for å bla videre til neste side.

Kunnskapsgrunnlaget

Psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemming er et relativt nytt fagområde. Selv om enkelte fremtredende fagpersoner innen psykisk helsevern har vært kjent med fenomenet i mange årtier, er det først de siste tjue siste årene at oppmerksomheten omkring psykisk helse hos utviklingshemmede har økt kraftig.

Dette har ført til at fagpersoner i kommunene som gir miljøbehandling til personer med utviklingshemming i økende grad interesserer seg for sine brukeres psykiske helse.

Psykisk lidelse er lite studert hos personer med utviklingshemming. Også innen generell psykiatri er det økende forståelse for de spesielle utfordringene mennesker med utviklingshemming har når de utvikler psykisk lidelse.

Murvegg med grønn mose og en tynn pinne som støtter seg mot veggen
Foto: Mikkel Hegna Eknes

Hva vet vi om psykiske lidelser hos personer med utviklingshemning?

To personer med funksjonsnedsettelse der en prater og gestikulerer med hendene
Foto: Mikkel Eknes

Grenseoppgangene mellom psykisk lidelse og kognitive funksjonshemninger var tidligere vage. Uttrykk som ”mentalt tilbakestående” ble brukt både om mennesker med utviklingshemming og mennesker med alvorlig psykisk lidelse (psykose). Det er først i løpet av de siste hundre årene at man har blitt mer interessert i ulikhetene mellom de forskjellige formene for psykiske funksjonshemninger og lidelser.

Det har blitt sterkere fokus på psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming i løpet av de siste tiårene. Rundt 1980 var bevisstheten om at personer med utviklingshemning kunne ha en psykisk lidelse svært lav i de fleste fagmiljøer. Symptomer på psykisk lidelse ble sett på som en del av det å være utviklingshemmet. Dette er en viktig del av forklaringen på underrapportering og underdiagnostisering av psykisk lidelse blant utviklingshemmede.

Det ble også argumentert for at utviklingshemmede ikke hadde kognitiv kapasitet til å utvikle psykisk lidelse. Et annet argument var at deres lidelser var av en annen karakter enn i normalbefolkningen.

I dag er det enighet om at utviklingshemmede mennesker utvikler de samme psykiske lidelsene som andre. Det er også en allmenn oppfatning at utviklingshemmede har en overhyppighet av psykiatriske lidelser.

Det er imidlertid gjennomført få gode forekomststudier. De fleste studier er gjort i kliniske populasjoner, og disse viser sprikende forekomsttall av de ulike lidelsene. Nyere studier av representative utvalg viser at personer med utviklingshemning har høyere forekomst av psykiske lidelser enn i normalbefolkningen.

Forekomst av psykiatriske symptomer vært studert spesielt hos utviklingshemmede med utfordrende atferd, og konklusjonene er samstemte om økt forekomst. Samtidig understrekes at sammenhengen mellom utfordrende atferd og psykiske lidelser er svært kompleks. Det er ikke så enkelt som at psykiske vansker fører til eller forklarer utfordrende atferd.

Skullerud og medarbeidere (2000) oppsummerer med at mennesker med lett utviklingshemning har doblet risiko for psykiatrisk lidelse, mens personer med mer alvorlig utviklingshemning har en risiko som er tre til fem ganger høyere enn vanlig. Dette understreker at det dreier seg om et betydelig problem blant mennesker med utviklingshemming.

Se NAKU´s kunnskapsbank, tema psykisk helse.

NAKU Logo
Foto: NAKU Logo


Psykiske tilleggsvansker hos mennesker med utviklingshemming ble tidligere forstått som en del av funksjonshemningen. Når alle vansker en person har blir tilskrevet funksjonshemning og ikke tilleggslidelse, omtales det som diagnostisk overskygging.

Nyere studier peker mot at mennesker med utviklingshemming har høyere risiko for å utvikle alle typer psykiske lidelser, sammenliknet med normalbefolkningen. Det er også hevdet at mennesker med både utviklingshemming og gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autisme) har en enda større sårbarhet for å utvikle psykiske vansker enn hos mennesker med ”bare” utviklingshemming.

Det er de siste årene publisert noen ganske få studier som omfatter symptomer på psykisk lidelse hos mennesker med moderat, alvorlig og dyp grad av utviklingshemning.

Kunnskap om psykisk lidelse i autismebefolkningen er økende. De siste fem årene er mengden publikasjoner økende, både i Norge og internasjonalt. Nedenfor er det listet opp artikler om ulike aspekter ved psykisk lidelse hos mennesker med autisme (se også: Autismeenheten - Nasjonal kompetanseenhet for autisme):

Bakken, T.L., Helverschou, S. and Martinsen, M. (2016). Mental illness in people with intellectual disabilities and autism spectrum disorders. In: Hemmnings, C. And Bouras, N. (eds.) Psychiatric and Behavioural Disorders in Intellectual and Developmental Disabilities. Cambridge University Press.

Hovden, T. og Bakken, T.L. (2015) Utviklingshemming, autisme og schizofreni: En pasienthistorie om kommunale tjenester. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 3, 239-248.

Bakken, T. L., Neset, B., Heien, G., ”Haralds” mor (2015). Psykisk helsearbeid for mennesker med psykose, autisme og utfordrende atferd - tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Fontene på nett.

Bakken, T. L. og Wigaard, E. (2015). Sensoriske dysfunksjoner og kognitiv overbelastning hos mennesker med utviklingshemning. SOR Rapport, 4, 15-31.

Bakken, T. L. and Høidal, S.H. (2014). Asperger Syndrome or schizophrenia, or both? Case identification of 12 adults in a specialised psychiatric inpatient unit. Int J Developemental Disabilities, 60:4, 215-225.

Helverschou, S. B., Bakken, T. L. & Martinsen, H. (2011). Psychiatric Disorders in People with Autism Spectrum Disorders: Phenomenology and Recognition. In: Matson, J.L. & Sturmey, P. (eds.). International Handbook of Autism and Pervasive Developmental Disorders. Springer.

Bakken, T.L. (2011). Lauren H. Kerstein. My sensory book: Working Together to Explore Sensory Issues and the Big Feelings They Can Cause: A workbook for Parents, Professionals, and Children. Autism Asperger Publishing Co, 2008.

Bakken, Helverschou, Kalvenes, Foss og Martinsen (2008). Psykiske lidelser hos voksne personer med autisme og utviklingshemning. Erfaringer fra 19 kliniske samarbeidsprosjekter. Nasjonal kompetanseenhet for autisme.

Helverschou, S. (red.) (2012). Behandling av psykiske lidelser hos personer med Asperger syndrom.pdf Nasjonalt kompetanseenhet for autisme.

Helverschou, S. B. (2010). Identification of anxiety and other psychiatric disorders in individuals with autsim and intellectual disability Nasjonal kompetanseenhet for autisme.

Psychopatology in Autism Checklist (PAC). Kartleggingsverktøy for identifisering av symptomer på psykisk lidelse hos mennesker med autisme

Utredning av psykiske tilleggslidelser – en forutsetning for behandling

Nærbilde av et barn som stirrer fortvilet mot kamera
Foto:

Utredning og diagnostisering av psykiske lidelser har to viktige formål. For det første å kunne gi en god og riktig behandling for psykiske plager. Det andre formålet gjelder forskning på psykisk lidelse. Et felles sett av kriterier (kjennetegn) gir forskere mulighet til å sammenlikne tilstander, noe som gjør det mulig å samle mer kunnskap om de ulike tilstandene. Dette vil på sikt gi et bedre tilbud til de som har psykiske lidelser.

Utredning av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemming er vanskelig av flere grunner. Først og fremst grunnet begrensede verbale evner hos personen med utviklingshemning.

Utredning av psykisk lidelse i normalbefolkningen baserer seg vanligvis på to kilder: Det personen selv forteller om sine plager og symptomer, og observasjon av endret atferd.

Når den ene hovedkilden til informasjon om tilstanden er begrenset, vil utredning og diagnostisering måtte basere seg på observasjon av atferd i tillegg til informasjon fra nærpersoner som kjenner personen godt over tid. Det at personen selv ikke kan fortelle om kjernesymptomer, for eksempel opplevelse av angst eller sansebedrag (hallusinasjoner), gjør at diagnostiseringsprosessen kan ta lang tid. Diagnoser som stilles hos personer med mer alvorlig grad av utviklingshemming vil alltid medføre en viss grad av usikkerhet.

Videre er diagnostisk overskygging en kilde til feildiagnostisering. Det at endret atferd ikke blir sett på som en tilleggsvanske, men som en del av funksjonshemningen, gjør at psykiske vansker blir oversett hos mennesker med utviklingshemming.

Dette gjelder spesielt stressymptomer som er vanlig hos mennesker med psykiske plager; det kan være søvnforstyrrelser, uro, irritabilitet og verbal eller fysisk aggresjon. Slike vansker øker med økende grad av utviklingshemming, og med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autisme). Tidligere har dette blitt sett på som uønsket atferd, og tolket som egenskaper ved personen snarere enn som tilleggsvansker.

Typiske tolkninger av slik uønsket atferd kan være ”latskap”, ”aktivitetsvegring”, oppmerksomhetskrevende” eller ”å lure tjenesteyterne”.


En særlig utfordring ved diagnostisering er at symptomer på forskjellige psykiske lidelser overlapper. Samme symptom kan være tegn på flere tilstander. For eksempel finner man energitap (apati) både ved depresjon og schizofreni. Det er også slik at, på samme måte som i normalbefolkningen, mennesker med utviklingshemning gjerne har symptomer på flere psykiske lidelser samtidig. Dette kalles komorbiditet eller flersykelighet. For eksempel har personer med psykose som regel også symptomer på angst, depresjon eller tvangslidelse i løpet av sykdomsforløpet.

Psykososiale behandlingsformer

Smilende jente i rullestol
Foto:

Mennesker med alvorlig utviklingshemming som ikke kan fortelle om sine opplevelser og vansker, mangler fremdeles adekvate tjenester fra psykiatrisk spesialisthelsetjeneste.

Kunnskap om intervensjoner omfatter fremdeles for det meste studier foretatt i grupper av personer med utviklingshemning som har deltatt i medikamentstudier. Forskning på psykososiale intervensjoner er svært sparsom.

Psykososial behandling omfatter typer behandling som avgrenser seg fra biologiske behandlingsformer ved psykisk lidelse som medikamenter, lysbehandling, elektrosjokkbehandling etc. Hovedformer for psykososial behandling innen psykisk helsevern er miljøbehandling, samtalebehandling individuelt eller i gruppe, samt nettverksarbeid hvor familien er en sentral aktør.

Kompleksiteten ved fremtredelsesformene, utredning og behandling av psykisk lidelse hos utviklingshemmede krever tverrfaglig innsats.

En kombinasjon av psykososiale og medikamentelle behandlingsformer vil være svært vanlig for utviklingshemmede som utvikler psykisk lidelse. Nyere studier påpeker at personer med utviklingshemning og alvorlig psykisk lidelse (psykose) ofte vil profitere på innleggelse i psykiatrisk sykehus.

Artikler fra SOR Rapport: Psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemning - Den organisatoriske utfordringen Psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemning - De faglige utfordringene Bakken, TL og Sageng, H (2013). Spesialisert psykiatrisk døgnbehandling for personer med utviklingshemning – den kliniske hverdagen. SOR Rapport. 3, 44-53. Bakken, TL og Sageng, H (2012). Spesialisert psykiatrisk døgnbehandling for personer med utviklingshemning: Fordeler og ulemper. SOR Rapport. 6, 28-39.

Miljøbehandling

Foto: Mikkel Hegna Eknes
Foto: Mikkel Hegna Eknes

Miljøbehandling til mennesker med utviklingshemning har vært assosiert med ikke-medikamentell behandling av utfordrende atferd (selvskading, fysisk aggresjon mot personer og gjenstander, annen kulturelt uakseptabel oppførsel). Utfordrende atferd forekommer også ved psykisk lidelse. Forskning viser at sammenhengen mellom utfordrende atferd og psykisk lidelse er kompleks, og at det er sammenheng mellom alvorlighetsgrad av psykisk lidelse og forekomst av problemer som søvnvansker, passivitet, utagering etc. Miljøbehandling til utviklingshemmede med samtidig psykisk lidelse er sparsomt studert.

Daglig oppfølging av utviklingshemmede som får kommunale tjenester inneholder gjerne dags- og ukeplaner hvor prosedyrer av ulikt slag inngår, og hvor autonomi og mestring er mål for oppfølgingen. Slike prosedyrer bygger blant annet på læringsteori.

Læringsteoretiske prinsipper knyttes til studier av menneskelig atferd og hvordan denne kan påvirkes. De praktiske metodene innen dette området er atferdsanalyse (kartlegging og analyse av personens atferdsmønstre), og opplæring eller modifisering av uønsket atferd. For å styre atferd i bestemte retninger brukes forsterkning.

Forsterkning er en prosess hvor økningen i en handlings frekvens er et resultat av forsterkningsoperasjonen. Læringsteoretiske prinsipper innbakt i dags- og ukeplaner innebærer en målsetting om struktur i hverdagen for personen. Slike planer blir nødvendigvis svært forskjellige, men felles er et innbygget krav om utføring av en viss mengde aktiviteter og en viss egeninnsats hos personen knyttet til hygiene, rengjøring i egen bolig etc.

Personer med psykisk lidelse kan i perioder ikke være i stand til å løse oppgaver, eller i det hele tatt å ta vare på seg selv. Dags- og ukeplaner må da tilpasses (se Faser og episoder nedenfor).

Etikk

Person som sitter ute på en benk med en bok og ser mot kamera
Foto: Mikkel Eknes

Ved miljøbehandling hos personer med utviklingshemning er det nødvendig med en særlig vektlegging av etiske vurderinger og betraktninger. Mange mennesker med utviklingshemning er i liten grad i stand til å klage på eller gjøre motstand mot behandling de ikke ønsker.

Ved iverksetting av et mer omfattende og systematisk behandlingsopplegg bør også personens alder tas i betraktning. Dersom personen befinner seg i siste fase av livet, har slitt med psykiske plager svært lenge, har svekket nylæringsevne og ikke er behandlingsmotivert, bør tanken om omfattende behandlingsopplegg kanskje legges til side.

Personer med utviklingshemning er svært sårbare og mange er helt eller delvis prisgitt profesjonelle hjelpere i hverdagen. Det kan derfor ikke forventes at de kan ta ansvar for at bedring av egen helse skal vedvare. Det bør også diskuteres om det er nærpersoner eller personens behov for endring som er grunnen for ønske om behandling. Gode diskusjoner mellom familiemedlemmer og kvalifisert fagpersonell er nødvendig.

Begreper

Ordsky

Psykisk utviklingshemning

Diagnosen psykisk utviklingshemning er en betegnelse på intellektuell og praktisk fungering under normalområdet, og sier ingen ting om årsaken til lav fungering. Man finner langt større variasjon i væremåte og fungering innen denne gruppen enn man finner i ”normalbefolkningen”.

Personer med utviklingshemning er en uensartet gruppe hvor undergrupper har felles kjennetegn, for eksempel ved autismespekterforstyrrelse og Down syndrom eller Fragilt X. Hovedsymptomer ved utviklingshemning er intellektuell fungering under gjennomsnittet, definert som intelligenskvotient målt til 70 eller under. Det må også foreligge vesentlige avvik innen adaptive ferdigheter i dagliglivets funksjon for å kunne gi diagnosen. Psykisk utviklingshemning klassifiseres vanligvis i fire nivåer; lett, moderat, alvorlig og dyp.

Autismespekterforstyrrelse

Autisme forstås i dag som en livslang og gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Autisme omfatter tre hovedgrupper av symptomer: sosial fungering, markert nedsatt kommunikativ fungering, både verbalt og ikke-verbalt, og et repetitivt og stereotypt tanke- og atferdsmønster. Forekomsten av utviklingshemning blant personer med autisme er estimert til omkring 80 prosent. Dette estimatet er imidlertid noe usikkert. Nyere studier peker mot at forekomsten av personer med Asperger syndrom er høyere enn tidligere antatt. Væremåte og symptomenes fremtredelsesformer varierer sterkt i autismebefolkningen, og selv om kjernesymptomene er felles for gruppen, vil vanskene innebære så stor variasjon at utredning av autismespekterforstyrrelse kan være svært vanskelig hos mennesker med utviklingshemning, spesielt vurderinger av autisme kontra for eksempel schizofreni eller angstlidelser.

Psykisk lidelse

Hovedbegrepet i dette kurset er psykisk lidelse. Eldre betegnelser på kognitive og emosjonelle vansker har vært psykisk sykdom, psykiatrisk sykdom, og enda eldre og på folkemunne har psykisk lidelse vært kalt ”galskap” og ”nervesykdom”. Psykisk lidelse er en fellesbetegnelse på en gruppe lidelser som i første rekke rammer tenkning og følelser. Også kroppslige funksjoner rammes. Ved mer alvorlig depresjon kan eksempelvis klienten oppleve kraftløshet, treg fordøyelse eller seksuell dysfunksjon. Psykiske lidelser omfatter psykoser, stemningslidelser, angst- og belastningslidelser, og atferdsforstyrrelser. I dette kurset tar vi for oss et utvalg av de mest sentrale psykiske lidelsene.

Hva er en psykisk lidelse?

Ikke helt riktig. Følelser, tanker og kropp er påvirket av psykisk lidelse. For eksempel er det ved depresjon vanlig med treg mage og nedsatt seksuell lyst, i tillegg til gledesløshet og negative tanker.

Riktig :-)

I de fleste tilfeller vil man ha vansker med jobb og familieliv hvis man har en psykisk lidelse, men det behøver ikke være slik. Noen mennesker har psykiske lidelser som for eksempel fobier eller tvangslidelse, eller lettere depresjoner, samtidig som de langt på vei mestrer jobb, skole eller andre oppgaver.

Miljøbehandling VS miljøarbeid

Gule smilefjes på fjærstreng
Foto:

Betegnelsen miljøbehandling brukes i dette e-læringskurset om samhandling og daglig oppfølging av utviklingshemmede med psykisk lidelse. Det er ett av kursets hovedbegreper. Miljøbehandling kan brukes synonymt med miljøterapi, som betyr det samme. Terapi er gresk og betyr opprinnelig ”å gjøre hel”, men brukes i dag om en rekke metoder innen psykisk helsevern, for eksempel psykoterapi, gestaltterapi og liknende.

Begrepet miljøarbeid brukes gjerne om daglig oppfølging av mennesker med utviklingshemning både i kommunale tjenester og i spesialisthelsetjenesten.

Miljøarbeid er et videre begrep og fanger ikke på samme måte opp det miljøterapeutiske arbeidet som knyttes til intervensjoner hvor siktemålet er å redusere symptomer på psykisk lidelse hos hovedpersonen, samt å gjenopprette ferdigheter som har vært svekket grunnet funksjonsfall.

Miljøarbeid knyttes gjerne til daglig oppfølging av mennesker med utviklingshemning, hvor siktemålet er økt grad av mestring og autonomi hos hovedpersonen.

Diagnose og diagnostisk overskygging

sriram bala

Diagnose (fra gresk ’dia’ = ved / gjennom og ’gnosis’ = erkjennelse) er et kjernebegrep innen medisinsk virksomhet. En psykiatrisk diagnose angir den beste forklaringen på klientens vansker og plager, og er ikke en statisk forklaring. Det er to viktige formål med diagnostisering. Først og fremst å finne den beste forklaring på personens problemer for å kunne gi best mulig behandling, dernest er det nødvendig å ha et felles sett av kriterier (kjennetegn) slik at forskere kan identifisere sammenliknbare personer for å akkumulere kunnskap om tilstander og behandling.

Psykiske tileggsvansker hos personer med utviklingshemning ble tidligere forstått som vansker knyttet til utviklingshemningen. Når atferdsendringer forårsaket av psykiske vansker blir tilskrevet funksjonshemningen, omtales dette som diagnostisk overskygging.

Diagnostisk overskygging er en av hovedårsakene til at psykisk lidelse ikke blir oppdaget hos personer med utviklingshemning. Dette gjelder særlig for personer som har både utviklingshemning og autismespekterforstyrrelse.

Et vanlig eksempel på diagnostisk overskyggeing er ulike former for utfordrende atferd, kanskje spesielt utagering mot personer og gjenstander. Hos personer med utviklingshemning som i liten grad er i stand til å fortelle om sine vansker, vil for eksempel angrep på omsorgsgivere som resultat av et angstanfall ikke bli forstått som et symptom på at personen har en psykisk lidelse.

Idiosynkratisk kommunikasjon og atypiske symptomer

To personer der du ser hendene til den ene skarp og hele den andre personen uskarpt
Foto:

Idiosynkrasi (fra gresk idio = egen og syn = sammen og krasia = blanding) er en betegnelse som i psykiatrisk sammenheng brukes om særegen og personlig bruk av ord eller gester hos personer med schizofreni eller autismespekterforstyrrelse. Slike idiosynkrasier gir seg utslag i at tegn på psykisk lidelse kan bli feiltolket eller oversett. Symptomene vil fremstå som atypiske (uvanlige).

For eksempel pleier en godt voksen mann med moderat – alvorlig utviklingshemning og barneautisme ofte å si ”reise med trikken” når han er urolig, og utagering mot gjenstander eller personer kan forekomme.

Etter en kartlegging ble det avdekket at denne mannen tidligere hadde hatt ubehagelige opplevelser med trikketurer. Etter hvert brukte han ”reise med trikken” synonymt med ”jeg er veldig redd” – en idiosynkrasi.

Psykometri

Foto; Eddi van W.
Foto: Eddi van W.

Psykometri er betegnelsen på kvantitative målemetoder innen psykologi og psykiatri. Psykometri omfatter metoder for utvikling og bruk av måleinstrumenter som psykologiske tester, intervjuskjemaer og observasjonsskalaer som søker å gi en systematisk og vitenskapelig fundert bedømmelse av kognisjon eller symptomer på psykisk lidelse.

Et kjent eksempel for evnevurdering er Wechsler Adult Intelligence Scale (WAIS). For utredning av psykiske lidelser benyttes blant annet M.I.N.I.

I utredning av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning er det en rekke ulike instrumenter som brukes. Flere av de mest brukte er oversatt til norsk.

Faser og episoder

Just Jefa
Foto: Just Jefa

Personer med psykisk lidelse opplever sine plager svært forskjellig, fra ubehag som ved subkliniske tilstander, til meget sterke symptomer, som ved en akutt psykotisk tilstand. Subkliniske symptomer er en betegnelse på symptomer som ikke er sterke nok til å kvalifisere for en diagnose eller bli definert som sykdom, og som i de fleste tilfellene ikke medfører behov for behandling av spesialist.

En person som har psykiske plager, vil kunne oppleve at symptomene kommer tilbake etter en symptomfri periode. Symptombildet vil kunne svinge såpass sterkt at det er snakk om faser. I psykiatrisk fagspråk blir en fase (tidsavgrenset periode) med sterke symptomer over et visst nivå som påvirker personen så sterkt at daglig fungering påvirkes markert negativt, kalt en episode. Slike svingninger i symptombildet gjør at funksjonsnivået til personen vil variere sammen med symptomer på den psykiske lidelsen.

Varseltegn og krisehåndtering

Jonny Wikins
Foto: Jonny Wikins

Tilbakefall forekommer ofte ved psykisk lidelse. Beskrivelse av varseltegn (også kalt tidligtegn) på at en ny episode med akutt psykisk lidelse er under opptrapping, vil i beste fall medvirke til at situasjonen ikke utvikler seg til en akuttfase, eller i det minste at symptomene blir mindre belastende og holdes på et lavest mulig. Krisehåndtering vil kunne iverksettes på et tidlig tidspunkt hvor symptomene ikke har utviklet seg til å bli alvorlige. Plan for krisehåndtering er mest brukt ved psykisk lidelse i normalbefolkningen, men har vist seg å være svært nyttig også for mennesker med utviklingshemning.

Varseltegn for utvikling av ny akuttfase hos personer i normalbefolkningen kan omfatte mange ulike tegn, som søvnvansker, forstyrret søvnrytme, generell følelse av uro eller engstelse, bruk av rusmidler og vansker med oppgaveløsning.

En oversikt over varseltegn kan utarbeides i samarbeid med fagfolk i psykiatrisk helsetjeneste, og klienten kan selv ha en slik oversikt hjemme.

Klienten kan ta kontakt med sin fastlege eller annen kontaktperson når symptomene kjennes så plagsomme at det er behov for hjelp fra profesjonelle helsearbeidere.

Mennesker med utviklingshemning vil i de fleste tilfellene ikke kunne formidle dette selv. De er avhengig av profesjonelle hjelpere som gir daglig omsorg og observerer tegn på økt symptombelastning på psykisk lidelse.

Personer med utviklingshemning vil i svært mange tilfeller vise de samme tegnene som personer i normalbefolkningen på at de har psykiske plager, for eksempel søvnløshet og uro.

I og med at de ofte ikke kan fortelle om sine plager verbalt, vil det ubehaget de opplever kunne gi seg utslag i ulike typer utfordrende atferd som utagering mot personer eller gjenstander. Det er derfor hensiktsmessig at det når det utarbeides en liste over varseltegn, inkluderes mer spesifikke tegn på at personene har det vanskelig. Det kan være endret mimikk eller intens berøring av kroppsdeler som ørebretting. Noen personer vil endre kroppsholdning, andre endrer måten å gå på, for eksempel at de går på tærne.

Psykose, stemningslidelse og angst

Foto: Eddi van W.

Foto: Eddi van W.

Psykose (fra gresk psyke = sinn og kaos = fullstendig uorden) er en betegnelse på en psykisk tilstand med alvorlig svekket virkelighetsoppfatning. Symptomer på psykose kan være vrangforestillinger, sansebedrag (hallusinose), alvorlig usammenhengende tale, alvorlig usammenhengende kaotisk væremåte, og negative symptomer ved schizofreni psykoser som utmattethet, tretthet, motivasjonssvikt og sosial tilbaketrekking.

Psykotiske lidelser omfatter schizofreni, paranoid psykose (vrangforestillingslidelse), bipolar lidelse med psykotiske symptomer, psykotisk depresjon og kortvarig psykose.

Stemningslidelser (eller affektive lidelser) er betegnelsen på en gruppe lidelser hvor stemningsleie og aktivitetsnivå er patologisk lavt (depresjon), høyt (mani), vekslende eller blandet. Stemningslidelser omfatter depresjoner, manier, bipolar lidelse (tidligere kalt manisk – depressiv lidelse), og dysthymi (kronisk lavt stemningsleie).

Angst er sammensatt av følelser og kroppslige reaksjoner. Følelsene kan være frykt, bekymring eller panikk. Vanlige reaksjoner er at det kan kjennes vanskeligere å puste, at hjertet slår fortere, en blir svett, kvalm og/eller svimmel. I tillegg skjer det andre målbare forandringer i kroppen og i hjernen, som at det produseres mer adrenalin, at oppmerksomheten snevres inn og det blir fullt fokus på det en er redd for. Angst er noe vi har bruk for i farlige situasjoner.


  • Hvorfor er det vanskelig å finne ut om en person med utviklingshemning har psykisk lidelse?
  • Hvorfor kan det være vanskelig å behandle psykisk lidelse hos personer med utviklingshemning i de vanlige psykiatriske avdelingene?

Har du fått økt:
  • Kunnskap om utviklingshemning og autisme?
  • Kunnskap om psykisk lidelse?
  • Kunnskap om miljøterapi vs. miljøarbeid?
  • Kunnskap om diagnose og diagnostisk overskygging?

Dersom du ikke har kunnskap og forståelse for de overstående punktene - gå gjennom kapittelet på nytt.

Vi tar gjerne i mot dine innspill på det du har lest. Har du forslag til forbedringer?

Er det noen tanker eller konkrete tips du vil dele med oss som har laget kurset?

Send oss dine kommentarer på epost til post@stiftelsensor.no Ta kopi av url-adressen for denne siden, og lim den inn i eposten, slik at det fremgår tydelig hvilken tekst du har kommentarer til.

Tekst:

Trine Lise Bakken

Foto:

Ressurser

Foto: Jane Fox
Foto: Jane Fox

Bakken, T. L. (2011). Samhandling med og uten ord. Miljøbehandling for mennesker med utviklingshemning og psykisk lidelse. Stavanger: Hertervig Forlag.

Bakken, T. L. and Smeby, N. A. (2004) Avoiding control and pressure when working with severely intellectual disabled and disturbed patients. A study of interaction between professional staffs and patients. Nordic Journal of Nursing Research and Clinical Studies, 72, 16-20.

Martinsen, H., Bakken, T. L., Helverschou, S. B., Nærland, T. (2006) psykiske vansker hos mennesker med utviklingshemming. 1. Den organisatoriske utfordringen. SOR-rapport, 2.

Martinsen, H., Bakken, T. L., Helverschou, S. B., Nærland, T. (2006). Psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemming. 2. De faglige utfordringene. SOR-rapport, 4.

Nøttestad, J. A. and Linaker, O. M. (2001) Self-injurious behaviour before and after deinstitutionalization. J Intell Dis Research, 45:2, 121-129.

Smiley, E., Cooper, S. A., Finlayson, J., Jackson, A., Allan, L., Mantry, D., McGrother, C., McConnachie, A., Morrison, J. (2007) Incidence and predictors of mental ill-health in adults with intellectual disabilities. Br. J Psychiatry, 191, 313-319.

Skullerud, E., Linaker, O. M., Svenning A. C., Torske, H. (2000). Psykisk helse blant mennesker med psykisk utviklingshemning Tidsskr Nor Lægeforen, 120: 3246 – 8.

Turnbull, J. (2004) Discovering learning disability nursing. In: Turnbull, J. (ed.) Learning Disability Nursing. Cornwall: Blackwell Publishing.


NAKU

NAKUs kunnskapsbank om tema psykisk helse og utviklingshemning

Filmer fra NAKU:
  1. Psykisk helse. Filmen viser blant annet grunnlaget for god psykisk helse og utfordringer med å bruke medisin mot psykiske vansker.
  2. Tibudet i kommunene. Filmen handler om kommunens psykiske helsetjenester og hvordan dette kan fungere for personer med utviklingshemning.
  3. Tilbudet i spsialishelsetjenesten. Hvordan er det sykehuset/andrelinjen/spesialisthelsetjenesten fungerer? Hvordan og når henviser man? Hva kan man få av tilbud? Hva sier lovteksten?
  4. Hvordan er det jeg har det. Filmen handler Anne Jorunn Økland sine erfaringer med å ha psykiske vansker. Hun snakker om hvordan hun kan ha et meningsfylt liv, og det å ha - eller ikke ha en utviklingshemning.