Læring i praksis

Nettsted:	Helsekompetanse
Kurs:	Aktivitet og mestring
Bok:	Læring i praksis

Skrevet ut av:	Gjestebruker
Dato:	onsdag, 22. mars 2023, 23:26

Innholdsfortegnelse

Introduksjon
Verktøy for læring
Organisering av opplæringen
Utprøving av teori i praksis
Eksempel Midt-Troms
Eksempel Tromsø kommune

Introduksjon

Innledning

Via læringsprogrammet ønsker vi å skape en aktiv læringsprosess, hvor det man lærer i programmet reflekteres over og jobbes aktivt med i arbeidshverdagen. Til det tar vi i bruk metoder som Tom Tiller, professor ved UiT, har utviklet. Han påpeker at for å lære er det nødvendig at man reflekterer og vurderer hva som er viktig lærdom å ta med seg videre.

Hensikt med kapitlet
Å stimulere til refleksjon i forhold til hvordan du kan benytte teorien om hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi i ditt praktiske arbeid.

Etter gjennomgått kapittel skal du:

Ha kunnskap om verktøyet Gjort Lært Lurt (GLL)
Kunne ta i bruk GLL i praksis
Ha kunnskap om verktøyet Individuelt Gruppe Plenum (IGP)
Kunne ta i bruk IGP i praksis

Verktøy for læring

Hva forstås med hverdagslæring? Hvordan øke styrken i din egen læring? Hva er aksjonslæring? Tom Tiller, professor i pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet, vil gjennom tre filmer gi deg en introduksjon om dette.

Film 1 Hverdagslæring

Læring i hverdagen, eller erfaringslæring, er en av hovednervene i all yrkesutøvelse. Målet må derfor være å gi slik læring de best mulige vilkår. Forskning viser at læringen er en uutnyttet ressurs, og dette har konsekvenser for resultatoppnåelse, utvikling og vekst i organisasjonen der du arbeider. Ofte er det slik at erfaringene hoper seg opp, men at læringen ikke øker tilsvarende. Satt på spissen kan man stille spørsmålet om det er mulig å ha 40 års erfaring, men bare ett års læring? I denne videoen argumenteres det for at hverdagslæringen både må og kan styrkes. Det aller viktigste for å komme i gang er å forstå hvorfor dette er så viktig.

Litteraturforslag:

Tom og Rita Tiller (2002). Den andre dagen - det nye læringsrommet. Cappelen Damm. Oslo.
Tom Tiller (2006). Aksjonslæring- forskende partnerskap i skolen. Cappelen Damm. Oslo.
Tom Tiller og Svein Helgesen (2011). Bedre leder. lederutvikling gjennom reflektert praksis. Cappelen Damm. OsloSiw Skrøvset og Tom Tiller (2011). Verdsettende ledelse. Cappelen Damm. Oslo

Film 2 Øke styrken i sin egen læring

Mens det i video 1 ble fokusert på spørsmålet "hvorfor", rettes søkelyset her på "hvordan", dvs. noen praktiske metoder og grep for å øke læringen i hverdagen. Og fordi arbeidsdagen er svært hektisk, og ikke har så mange rom for nye læringsgrep, må vi passe på at de metoder vi anbefaler kan få plass i hverdagen og oppleves som berikende og praktisk nyttig. Det er noen slike praktiske metoder som anbefales og skisseres her.

Litteraturforslag: Samme som ovenfor

Film 3 Aksjonslæring

Aksjonslæring er et relativt nytt begrep, men praksisen er likevel gammel. Det handler om en læring som er utviklingsorientert, og som fester blikket framover på den veien vi går i arbeidsfellesskapet. For bedre å forstå hva aksjonslæring er, settes denne her i sammenheng med det tilhørende begrepet erfaringslæring. Mens erfaringslæringen er tilbakeskuende, er aksjonslæring framoverrettet. Men disse to læringsdimensjonene henger også nært sammen. Dette illustreres i denne videoen gjennom metaforen "læringssykkelen".

Litteraturforslag: Tom Tiller (2006). Aksjonslæring - forskende partnerskap i skolen, kapittel 3. Cappen Damm. Oslo.

Organisering av opplæringen

Hovedmålet med læringsprogrammet:
Å få økt oppmerksomhet på viktigheten av å fremme aktivitet og mestring hos brukerne i helse- og omsorgstjenesten. Ansatte skal få økt kunnskap om temaet og skal ta kunnskapen med ut i praksis.

En forutsetning er at det er en ønsket prosess i ledelsen i organisasjonen. Det er ønskelig at flest mulig ansatte på avdelingen deltar i programmet. Dette for å skape en prosess i avdelingen som kan føre til endring i praksis.

Leder:

orienterer ansatte om kurset i forkant
setter sammen med ansatte, et felles mål for hva de ønsker å oppnå med kurset
finner en ressursperson på avdelingen, som skal drive prosessen sammen med henne/ham
tilrettelegger, sammen med ressurspersonen, for selvstudie, refleksjon og utprøving i praksis

Ressursperson:

inspirerer sine arbeidskollegaer til å ta i bruk læringsprogrammet
sammen med avdelingsleder, har ressurspersonen en aktiv rolle i forhold til tilrettelegging og veiledning ved gjennomføring av læringsprogrammet i avdelingen

Ansatte

setter seg inn i teoridelen av læringsprogrammet og reflekterer over fagstoffet og diskuterer fagstoffet med kollegaer
prøver ut teoriene i praksis

Utprøving av teori i praksis

Målet med dette læringsprogrammet er at det man lærer her skal føre til endring i praksis. Vi ønsker at du skal teste ut kunnskapene du får i programmet opp mot de erfaringer du gjør deg i jobben. I den forbindelse har vi i dette læringsprogrammet engasjert Tom Tiller, som gjennom sitt arbeid som professor i pedagogikk, har forsket på og utviklet verktøy i forhold til læring i praksis. I menypunktet Verktøy for læring utdypes hans teori og de verktøy som skal benyttes.

Arbeidsmåte:

1. Ta utgangspunkt i et brukermøte i din arbeidshverdag og test ut det du har lært i praksis. Reflektere opp mot teorien fra læringsprogrammet.

2. Bruk metoden GJORT-LÆRT-LURT for å reflektere over hva du gjorde i møtet med brukeren. Se Tom Tillers introduksjon i filmen "Øke styrken i egen læring" for å lære mer om metoden. Bruk gjor-lært-lurt.docx

3. Gå sammen med de andre på avdelingen som deltar i læringsprogrammmet og bruk metoden IGP (INDIVIDUELT/GRUPPE/PLENUM). Se Tom Tillers introduksjon i filmen "Øke styrken i egen læring" for å lære mer om metoden. Finn ut i plenum hva som kan være lurt å gjøre videre.

Eksempel Midt-Troms

Forslag til hvordan læringsprogrammet kan brukes:

Slik har USHT Troms i samarbeid med LØKTA; Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og omsorgstjenestene i Midt-Troms, brukt læringsprogrammet:

Oppstart i november
9.11.18 Ledere og ressurspersoner får informasjon om og praktisk demonstrasjon av programmet

Del 1
Fagseminar 20. og 21.11.18 To fagseminar med likt innhold begge dager arrangeres, slik at flest mulig fra en avdeling skal kunne delta.

Programmet gir en intro til menypunktene 1-3 med underpunkter i teoridelen "Aktivitet og mestring" samt hvordan bruke metodene i Læring i praksis.

Arbeidsoppgaver frem til neste fagdag:
Les menypunktene 1,2, 3 med underpunkter i "Aktivitet og mestring".

Som ledd i å prøve ut teorien i praksis skal det gjøres to Gjort Lært Lurt (GLL)- øvelser og to I Gruppe Plenum (IGP)-samtaler skal arrangeres.

1. tema / øvelse for GLL og IGP: "Hva er viktig for deg?"
2. tema / øvelse for GLL og IGP: Fra hjelp til støtte for mestring

Del 2
Fagseminar 27. og 28. februar.2019 To fagseminar med likt innhold begge dager arrangeres, slik at flest mulig fra en avdeling skal kunne delta.

Programmet gir en intro til menypunktene 4 - 6 med underpunkter i teoridelen i "Aktivitet og mestring"

Arbeidsoppgaver frem til neste fagdag:
Les menypunktene 4, 5 og 6

Som ledd i å prøve ut teorien i praksis skal det gjøres to Gjort Lært Lurt (GLL)- øvelser og to I Gruppe Plenum (IGP)-samtaler skal arrangeres.
1.tema / øvelse GLL og IGP: Kartlegging og målsetting ved hjelp av COPM
2.tema / øvelse GLL og IGP: Planlegging og utføring av tiltak
3.tema / øvelse GLL og IGP: Evaluering av rehabiliteringsprosessen ved hjelp av COPM
4.tema / øvelse GLL og IGP: Tverrfaglig samarbeid og samhandling

Del 3
Avsluttende fagseminar 4. og 5. juni 2019 To fagseminar med likt innhold begge dager arrangeres, slik at flest mulig fra en avdeling skal kunne delta.

Program med tema i forhold til koordinering, samhandling og velferdsteknologi.

Lykke til!

Eksempel Tromsø kommune

Forslag til hvordan læringsprogrammet kan brukes

Slik har USHT Troms i samarbeid med Tromsø kommune, brukt læringsprogrammet:

Oppstart
12.11.19 Ledere og ressurspersoner får informasjon om og praktisk demonstrasjon av programmet

Oppgaver for ressurspersonene på avdelingene:
• være tilretteleggere for å gjennomgå læringsprogrammet «Aktivitet og mestring»
• tilretteleggere for at ansatte gjør oppgavene Gjort-Lært-Lurt og Individulet- Gruppe-Plenum

Del 1
Faglunsj kl.11.30 - 12.30, 9., 16. og 30.januar - "Hva er viktig for deg – fra hjelp til selvhjelp" v. May Iren Bendiksen, USHT, Troms

Faglunsj kl.11.30 - 12.30, 6., 13. og 20.februar - "Motivasjon – drivkrefter for endring" v. Tom Tiller, professor emiritus i pedagogikk

Samme tema x3 på faglunsjene, slik at flest mulig fra en avdeling skal kunne delta. Faglunsjene gir en kort intro til menypunktene 1-3 med underpunkter i teoridelen "Aktivitet og mestring" samt hvordan bruke metodene i Læring i praksis.

Læring i praksis:
Mars måned benyttes til å prøve ut det de har lært i praktiske situasjoner på jobb og til diskusjoner i plenum.
Som ledd i å prøve ut teorien i praksis skal det gjøres to Gjort Lært Lurt (GLL)- øvelser og to I Gruppe Plenum (IGP)-samtaler skal arrangeres.

1. tema / øvelse for GLL og IGP: "Hva er viktig for deg?"
2. tema / øvelse for GLL og IGP: Fra hjelp til støtte for mestring

Del 2
Faglunsj kl.11.30 - 12.30, 10.9., 5.11.og 19.11. - "Hvordan kartlegge og dokumentere med fokus på mestring" v. Lisbeth Remlo, USHT Troms

Faglunsj kl.11.30 - 12.30, tidspunkt ikke klart "Praktiske tips mht. selvstendiggjøring i hverdagen fra ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier».

Samme tema x3 på faglunsjene, slik at flest mulig fra en avdeling skal kunne delta.Faglunsjene gir en kort intro til menypunktene 4 - 6 med underpunkter i teoridelen "Aktivitet og mestring" samt hvordan bruke metodene i Læring i praksis.

Læring i praksis:
November / desember måned benyttes til å prøve ut det de har lært i praktiske situasjoner på jobb og til diskusjoner i plenum.
Som ledd i å prøve ut teorien i praksis skal det gjøres to Gjort Lært Lurt (GLL)- øvelser og to I Gruppe Plenum (IGP)-samtaler skal arrangeres.

1.tema / øvelse GLL og IGP: Kartlegge og sett mål med fokus på mestring
2.tema / øvelse GLL og IGP: Planlegging, utføring av tiltak og evaluering med oppmerksomhet på selvstendiggjøring i hverdagen

Del 3
Faglunsj kl.11.30 - 14., 21. og 28. januar 2021 - «Hvordan få til et godt tverrfaglig samarbeid?»
Samme tema på alle tre faglunsjene, slik at flest mulig fra en avdeling skal kunne delta

Lykke til!