Utvikling, seksualitet og overganger

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Autismespekterforstyrrelse
Bok: Utvikling, seksualitet og overganger
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: onsdag, 20. oktober 2021, 15:03

Hensikt og læringsmål

Sensuelle kvinner og en mann. Foto av grafitti.
Foto: Torbakhopper, Flickr. (CC BY-ND 2.0)

Hensikten med kapittelet

Vi setter her fokus på en viktig del av et menneskes liv, nemlig utviklingen mot å bli en voksen person. Pubertet, fysisk utvikling, overganger mellom ulike livsfaser og seksualitet er tema det er viktig å være oppmerksom på i det arbeidet vi gjør når vi bistår mennesker med ASF.

Læringsmål

I denne delen av kurset lærer vi om:

  • fysisk, psykisk, sosial og seksuell utvikling knyttet til pubertet
  • seksuelle legninger

Fysisk og psykisk

To tenåringsjenter. Foto.
Foto: John Brawley, Flickr. (CC BY-ND 2.0)

Overgangen fra barn til voksen kan være vanskelig for mange, for mange med ASF er det sannsynligvis et lite helvete.

Utfordringene kommer på mange områder og skal kort vise til noen:

Fysisk

I løpet av de ti første leveårene mestrer man stadig mer, man får flere og flere ferdigheter. Mye av dette handler om hvilke muligheter kroppen har, gå, sykle, svømme, klatre i trær osv. Man blir fortrolig med kroppen man har, så begynner forandringene, puberteten. En utfordring er jo at dette er ikke noe som skjer på et nøyaktig tidspunkt, i nøyaktig lik rekkefølge og oppstår ved en bestemt alder. Det skjer i en tidsperiode. For mange med ASF vil dette være vanskelig, uforutsigbarheten med når endringene skjer, uforutsigbarheten om hva som skjer, og ikke minst, alle de spørsmålene man kanskje har som det er vanskelig å gi eksakt svar på. Spørsmål som «Når får jeg mensen?», «Når kommer jeg i stemmeskiftet?» - er det ikke mulig å svare på.

Ikke nok med at kroppen endrer seg, det dukker opp hår under armene og rundt genitaliene, man menstruerer, man kommer i stemmeskiftet, man får pupper, ufrivillig sædavgang – kroppsendringer man ikke har kontroll over. I tillegg endrer «hjernen» seg – mange gutter blir motorisk klønete, man får emosjonelle svingninger, søvnbehov endrer seg osv. Problemer som mange ungdommer opplever vil fort kunne bli ekstra strevsomt for ungdom med ASF.

Psykisk

Hormoner er et ord som ofte kommer igjen når man snakker om ungdomstid og pubertet. De er med på å skape forandringer i kroppen, men de påvirker også psykisk.

Sosialt

Malte figurer av mennesker på vegg
Foto: Chris Hunkeler, Flickr (CC BY SA 2.0)

Fram til puberteten klarer ganske mange med ASF seg ganske bra i samvær med andre barn. De kan delta i en del leiker, de kan ha ferdigheter og interesser som andre barn syns er spennende og ikke minst er det ikke så mye krav knyttet til leken.

Etter hvert som man blir eldre stilles det stadig større krav til sosial kompetanse. De blant ASF-populasjonen som kunne briljere med sine spesielle kunnskaper, risikerer å få erfare at disse spesielle kunnskapene oppfattes som «rare» eller «barnslige». Noen opplevde at de imponerte andre me Harry Potter-kunnskaper eller Pôkemon-ferdigheter da man var ti år. Når de fire år senere har blitt enda dyktigere i Pokemon og Harry Potter universet, og svært gjerne snakker om dette i møte med andre, fremstår man gjerne som en rar og sær 14 åring.

En annen faktor i det sosiale går på klemming og berøring, ikke alle setter like stor pris på dette, ikke nok med det, klemming og berøring foregår gjerne uavhengig av hvilken sosial omgang, eller om man liker vedkommende. Kommunikasjonen blant ungdommer blir mer og mer et spill, et spill som handler om posisjonering. Ganske mange personer med ASF ser ikke behovet i å posisjonere seg. Mange av disse lever livet med seg selv i origo – og da er det mindre behov for å spille spill for å tekkes andre. De ser ikke poenget med å spille et slikt spill. De svarer åpent og ærlig på spørsmål, og er lite flinke til å forstå spøk, ironi og metaforer. Derfor velger mange med ASF bort sosialt liv, enten fordi de trives best i eget selskap, eller fordi de ikke trives i andres selskap, eller en blanding.

Mobbing er en utfordring på skolen, de som blir mobbet er gjerne de som skiller seg ut, i væremåte, interesse, klesstil. Og barn med ASF skiller seg definitivt ut.

Seksualitet og legning

Foto av en muskuløs mann utkledt som Tingeling
Foto: Istolethetv, Flickr (CC BY 2.0)

Det er ingen forskjell på personer med ASF og andre når det gjelder seksualitet, med tanke på funksjon. De kan ha sex, de kan formere seg osv. Derimot sliter mange på det emosjonelle og relasjonelle plan. «The «sexual explotion» hits all of us» (Jerry Newport). Problemet synes å være at mange med ASF er “late bloomers”, og at seksualitet representerer utfordringer knyttet til at det er tabubelagt. Man kan diskutere politikk, TV-programmer, været og alle andre tema ved matbordet i en familie, men ikke sex. Det mangler ofte rom for å snakke om sex, og følgelig et rom for å lære om sex. I tillegg er veien til sex ofte brolagt med metaforer og antydninger, noe som er svært utfordrende for personer med ASF.

Mange gir uttrykk for at det synes som om at «annerledes» seksualitet som transing, homofili, bruk av fetisjer osv er mer utbredt blant mennesker med ASF. Jeg er usikker på om dette er tilfelle. Jeg finner ingen indikasjon på at det er flere med ASF i disse kategoriene, derimot tror jeg at terskelen for «å komme ut av skapet» innen disse kategoriene er lavere for personer med ASF.

Det er ikke uvanlig at personer med ASF har spesielle interesser, disse interessen får ofte stor plass og kan i enkelte tilfeller skape usikkerhet. Det er helt greit at en 17 år gammel gutt som ikke har ASF tapetserer veggen sin med en spesiell fotballspiller, eller et spesifikt rockeband. Det er ikke greit at en med ASF tapetserer veggen sin med 12 år gamle gutter som poserer i vått badetøy og vått hår. Sistnevnte er ikke greit fordi det er «uvanlig» og at en slik interesse