Personalatferd

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Autismespekterforstyrrelse
Bok: Personalatferd
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: onsdag, 20. oktober 2021, 15:11

Hensikt og læringsmål

Bringebær i hånd. Foto.
Foto: Włodi, Flickr. (CC BY-SA 2.0)

Hensikten med kapittelet

I dette kapittelet skal følgende tema belyses:

  • Målrettet miljøarbeid - hvordan legge til rette for progresjon i ferdigheter hos tjenestemottakeren
  • Betydningen av å 
    • delta med glede - det skal være hyggelig å være sammen med personalet
    • virke dempende
    • smile og le
    • være snill
    • ikke kjefte og kritisere
    • sette seg inn i metoder.

Læringsmål

I de tidligere kapitlene i dette E-lærings kurset har temaer som autismespekterforstyrrelser, tilleggsvansker, kartlegging, vurdering og etikk vært omtalt. Når man har opparbeidet seg tilstrekkelig kompetanse på disse områdene er man bedre rustet til å kunne arbeide i målrettede prosesser med å vedlikeholde og utvikle atferds repertoar hos personer med ASF og/eller psykisk utviklingshemming. I dette kapitlet skal du tilegne deg kunnskap om det å arbeide i målrettede prosesser, kunnskap om forsterkning av atferd og kunnskap om hvordan atferd står i sammenheng med ulike betingelser.

Målrettet miljøarbeid

Asfaltvei med fjell og skog
Foto: Daniel Weinand, Flickr (CC BY 2.0)

Målrettet miljøarbeid er en arbeidsmodell som består av ulike metoder, faglige intervensjoner og profesjonelle holdninger - styrt i målrettede prosesser. Hvis en miljøarbeider skal kunne arbeide målrettet må tre ulike komponenter være tilstede; fagkompetanse, holdninger og verdier og miljøarbeiderens evne til å samarbeide. Det er ikke tilstrekkelig med god fagkunnskap og bred kompetanse, dersom miljøarbeideren utviser holdninger og verdier som ikke hører hjemme i omsorgsfaget. Ei heller hjelper det at miljøarbeideren gir uttrykk for gode holdninger og verdier, hvis vedkommende ikke får til å samarbeide med andre eller gjennom sin atferd viser at holdningene og verdiene ikke er integrert i den praktiske yrkesutøvelsen (Bech m.fl., 2004).

Å arbeide med mennesker som på en eller annen måte er i behov av hjelp og bistand gir oss en unik mulighet til å gjøre en forskjell i andres liv. Nettopp denne muligheten må vi være bevisst på å benytte på en slik måte at forskjellen personen opplever ved vår hjelp og bistand, er en forskjell vedkommende ønsker og verdsetter. Altså må våre holdninger og verdier og den atferd vi viser overfor tjenestemottakerne, bidra til positive erfaringer og opplevelser i tjenestemottakernes hverdag.

Å arbeide målrettet innebærer at det arbeid man utfører foregår i en bestemt rekkefølge, gjerne etter en oppsatt plan. Arbeider vi i team med kollegaer eller sammen med andre yrkesgrupper, er det vesentlig at alle er enige om hvilke målsetninger vi arbeider mot, hvilke(n) metode(r) vi skal bruke, hvilke oppgaver de ulike involverte personene har ansvar for å utføre og tidsfristene vi har satt for de ulike oppgavene. Det er også vesentlig at beslutningsmyndighet blant de som samarbeider i team er tydelig definert. Når disse forholdene er bestemt på forhånd og alle involverte er kjent med dem, kan målrettet arbeid starte.

Innenfor helse- og omsorgsfaget utvikles det kontinuerlig metoder, strategier og tiltak for opprettholdelse og utvikling av ferdigheter hos mennesker med ASF og/eller psykisk utviklingshemming. Supplerende teknologiske løsninger legger til rette for at mennesker med ASF skal kunne leve så frie, selvstyrte og selvstendige liv som mulig. Slik kan man også arbeide for å optimalisere tilpasningen og tilgangen til hjelp fra omsorgsytere, slik at behovene personen til enhver tid har styrer den bistanden som ytes. Lover og forskrifter bidrar til å kvalitetssikre og standardisere de tjenester mennesker med disse utfordringene har krav på, og kan søke om.

Innen helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner beskrives det ofte at de tjenester som ytes til brukerne er forankret i målrettet miljøarbeid. Den enkelte tjenestemottakers enkeltvedtak beskriver hva slags hjelp og bistand som skal ytes, hvor den skal ytes og omfanget av helse- og omsorgstjenestene den enkelte får tildelt. I tillegg kan enkelte tjenestemottakere også ha Individuell plan (IP), og overfor noen tjenestemottakere har kommunen også fattet et kapittel 9 vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven. Kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven omfatter reglene for å forebygge, men også å lovhjemle nødvendig bruk av tvang og makt overfor enkelte mennesker som har psykisk utviklingshemming (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011). Dette kapitlet i E-læringskurset går ikke nærmere inn på bestemmelsene i Kapittel 9, men vil i hovedsak omhandle miljøarbeid og personalatferd.

Erfaringer med ulike boligtilbud

Forutsigbarhet og struktur

Hus
Foto: David J, Flickr (CC BY 2.0)

Forutsigbarhet og struktur i hverdagen gir følelse av trygghet. Når vi står opp om morgenen har de aller fleste av oss faste rutiner vi foretar oss, oftest i samme rekkefølge. Vi vet som regel hva som skal skje de neste timene, og har en grov “skisse” av hvordan dagen eller uka vår ser ut. En person med store kognitive begrensninger, nedsatt syn og hørsel eller redusert evne til å være fleksibel i tanker og handlinger vil kunne oppleve hverdagen i et bofellesskap eller på et arbeids- og aktivitetssenter som uoversiktlig, ustrukturert og/eller uforutsigbar.

For å redusere tjenestemottakeres opplevelse av hverdagen som uoversiktlig benyttes ofte ulike styringssystemer, prosedyrer og rutiner for det miljøarbeidet som skal utføres. Disse systemene fokuserer ofte på hvilken atferd personalet skal vise, i bestemte situasjoner hvor bistand ytes, når man skal få være alene eller når samhandling utøves. Dersom slike systemer skal fungere etter hensikten må systemene angi tydelige beskrivelser av hva personalet skal gjøre i de ulike situasjonene. Videre er det en vesentlig forutsetning at personalet følger de beskrivelsene eller instruksjonene som foreligger, og forholder seg til de tiltak og prosedyrer som ligger til grunn for miljøarbeidet. La oss se dette nærmere illustrert i et eksempel:

Eksempel

Ola er 27 år og har et dagtilbud ved kommunens arbeids- og aktivitetssenter. Han har diagnosene psykisk utviklingshemming, barneautisme og epilepsi. De siste årene har hans epilepsi vært vanskelig å regulere godt medikamentelt, og han har hatt hyppigere og kraftige anfall i serier. Under siste utredningsopphold ved Spesialsykehuset for Epilepsi for få måneder siden, ble det oppdaget at epileptisk aktivitet i hjernen til Ola kan utløses av skjermstimuli (for eksempel TV, smarttelefon, nettbrett). Det er derfor besluttet at ansatte bør arbeide for å begrense at Ola utsettes for slike stimuli.

En mandag ankommer Ola arbeids- og aktivitetssenteret til vanlig tid, med den samme taxibussen som han pleier. Personalet fra boligen som ledsager ham til og fra “jobb” er med som vanlig, og følger Ola inn. Inne i fellesområdet driver to menn fra kommunens tekniske avdeling med å montere en ny flatskjerm med tilhørende lydanlegg. Ola stopper opp og fatter interesse for det som foregår, og personalet stopper opp sammen med han. Når flatskjermen er montert, setter mennene fra teknisk avdeling på en film, for å teste lydanlegget som følger med. Ola og personalet blir stående å følge med på filmen som vises på skjermen… Etter en kort stund ser det ut til at Ola blir fjern i blikket, og han responderer ikke på tiltale fra personalet. Han faller om på gulvet i et kraftig epileptisk anfall og personalet bistår ham med å skjerme hodet hans fra å skades. Tjenesteyterne sørger for å avbryte anfallet med den medisinen Ola alltid har med seg.

Dersom personalet var orientert om funnene fra siste utredningsopphold ved SSE, ville de trolig forsøkt å lede Ola videre og slik redusert eksponeringen for stimuli som hadde blitt vist å kunne utløse anfall hos ham. Dersom de ikke var blitt orienterte om å redusere eksponering eller unngå å utsette Ola for skjermstimuli kunne de heller ikke forutse de dramatiske konsekvensene av en ellers udramatisk situasjon. Lett tilgjengelige skriftliggjorte prosedyrer (miljøregler) for arbeidet rundt Ola og tilstrekkelig tid til informasjonsutveksling mellom ansatte er en nødvendig forutsetning for ivaretakelsen av et godt tilpasset tilbud.

En positiv forskjell

En ung mann
Foto: Mikkel Eknes

I samhandling mellom miljøpersonell og tjenestemottakere vil det fra tid til annen oppstå uheldige situasjoner. Noen situasjoner vil ikke være mulig å forutse, ei heller å unngå – men med tydelige styringssystemer, tilstrekkelig opplæring og egnede personer som miljøarbeidere vil sannsynligheten for at feil oppstår reduseres.

Ved siden av personlig egnethet, gode holdninger, profesjonelle ferdigheter og målrettede arbeidsprosesser vil glede og entusiasme fra personalet bidra til positiv samhandling og et godt omsorgsmiljø for tjenestemottakerne. Videre vil positiv samhandling med tjenestemottakerne skape et godt arbeidsmiljø for personalet. Det at miljøpersonalet fremstår som blide og positive og at de viser entusiasme overfor tjenestemottakerne, kan unektelig være positivt for tjenestemottakernes opplevelse av samhandlingen. Som miljøpersonale har vi som nevnt i innledningen til dette kapitlet – en unik mulighet til å utgjøre en forskjell i tjenestemottakernes hverdag – en positiv forskjell!

Utfordrende atferd

Mann som ser på oss.
Foto: Mikkel Eknes

Det må skilles mellom utfordrende atferd med hensikt å påvirke omsorgsbetingelsene og utfordrende atferd som uttrykk for smerte, ubehag, sykdom eller at tjenestemottakeren føler seg utilpass (Helsedirektoratet, 2015). Når ny utfordrende atferd oppstår (ny i sin form, ny i sin intensitet eller ny i situasjonen) skal det derfor gjennomføres tilstrekkelig omfattende undersøkelser til å så langt det er mulig å utelukke disse forholdene. Påvirkning og kontroll av egne omsorgsbetingelser kan komme til uttrykk på mange måter. Av og til kan disse uttrykksformene være skremmende, uforståelige og dramatiske både i sitt uttrykk og sin intensitet.

Felles for dem er at de virker overdrevne og at de ikke står i forhold til situasjonen de kommer til uttrykk i. De minst dramatiske formene er der hvor tjenestemottakere nekter å følge regler eller lar være å forholde seg til personalets beskjeder eller oppfordringer. I de mer dramatiske formene kan enkelte bite seg selv/andre, slå hodet i veggen, nappe ut hår, trykke fingre mot ører/øyne, gå til fysiske angrep på andre, hyle, ødelegge egne/andres eiendeler eller inventar. Utfordrende atferd har en eller flere funksjoner for tjenestemottakeren - den er funksjonell. Det kan være slik at den utfordrende atferden fører til at personalet senker, utsetter eller fjerner sine krav (instruksjoner) overfor tjenestemottakeren, eller at den utfordrende atferden leder til at tjenestemottakeren får tilgang til noe han/hun ønsker. La oss se på et par eksempler til fra miljøarbeidet som gjøres rundt Ola:

Eksempel

Ola og personalet er i butikken for å handle mat. Handleturen er lagt opp på nøyaktig samme måte som tidligere – Ola skal handle de varene det er bilde av i handlepermen. Han skal handle inn frokost for hele uka, fire middager og lørdagsgodt. I butikken går handlingen knirkefritt – Ola plukker med seg de varene det er bilder av i handlepermen, betaler i kassen og står fint og rolig og ser på når personalet pakker i posene. På veien hjem fra butikken begynner Ola å spørre om lørdagsgodtet. Han spør gjentatte ganger om å få smake en ting fra posen med smågodt. Personalet minner ham om at godteriet er kjøpt inn for å ha som lørdagsgodt, og sier at han heller kan få et eple når de kommer tilbake til boligen. Han takker ja til eple, men fortsetter å spørre om godteri. Tilbake i boligen tiltar spørsmålene om godteri, og Ola blir mer intens og høylytt når han spør. Personalet gir ham samme svar som tidligere – godteriet er til lørdag. Ola begynner å dunke hodet i veggen, før han igjen spør personalet om å få smake en godteribit. Personalet svarer at han kan få smake en liten bit, men BARE én bit… Ola tar en sjokoladebit, setter seg i sofaen og roer seg ned.

Uken etter skjer det samme igjen, og ukene som følger fortsetter lignende situasjoner å oppstå. Ola spør stadig oftere om å få noe godteri, intensiteten øker og han skaller hodet sitt mot veggen oftere...


I eksemplet ovenfor kan det være tilfelle at Ola opplever atferden “å skalle hodet i veggen” som funksjonell for ham selv – når han ønsker å få noe godteri. Han har gjentatte ganger erfart at det ikke holder å spørre om å få godteri, for da reagerer personalet bare med å si at han må vente til lørdag. Men, når Ola skaller hodet i veggen pleier personalet å gi seg, og lar han få en godteribit eller to – i alle fall av og til. Dersom hypotesen stemmer vil personalets atferd være det som opprettholder Olas utfordrende atferd, altså at avslag om å få godteri opphører når Ola skaller hodet mot veggen. Det at personalet lar avslag om godteri opphøre etter at Ola skaller hodet mot veggen, øker sannsynligheten for at den samme eller lignende atferd (hos Ola) forekommer igjen i samme eller lignende situasjon.

Eksempel

Det er morgen og Ola er på badet sammen med personalet. Han holder på med det daglige morgenstellet, og utfører alle delhandlingene som er satt opp i handlingskjeden som henger på baderomveggen. Når Ola kommer til tannpuss, biter han tennene bestemt sammen, og vrir hodet sitt bort fra personalet. Personalet som skal hjelpe han med tannpussen forsøker å skyve tannbørsten inn i munnen hans, men det nytter ikke, Ola holder tennene sammenbitt… Etter ca. 5 minutter med diverse forsøk fra personalet om å motivere Ola til å gape opp, legger personalet bort tannbørsten og forteller Ola at det ikke blir noe tannpuss i dag. Når Ola ser at personalet legger bort tannbørsten åpner han munnen og smiler, før han går ut i stua for å se på dagsplanen...

I eksemplet ovenfor viser Ola tydelig motstand mot å la personalet pusse tennene hans. Han unngår tannpuss ved å bite tennene sammen og gjøre tennene utilgjengelige for tannpuss. Det at Olas atferd “å bite sammen tennene” fører til at kravet om tannpuss opphører, øker sannsynligheten for at han vil vise samme eller lignende atferd igjen under samme eller lignende situasjon(er).

Dog bør det neves at noen situasjoner, slik som sistnevnte byr på etiske dilemmaer som den enkelte miljøarbeider må vurdere fortløpende, når de oppstår. I denne situasjonen må personalet vurdere de to ondene, å presse tannbørsten inn i munnen på Ola, eller å la han slippe unna tannpuss, som igjen påvirker Olas tannhygiene og trolig også bidrar til at det vil fortsette å være vanskelig å få pusset tennene hans i fremtiden.

  • Bech, Fjeld, Lie, Nilsen, Ottersen og Vikin (2004). Profesjonelt målrettet miljøarbeid. Ottestad: Habiliteringstjenesten for voksne Hedmark.
  • Helsedirektoratet (2015). Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming.
  • Helse- og Omsorgsdepartementet. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30?q=helse%20og%20omsorgs.