Etikk

Nettsted: Helsekompetanse
Kurs: Autismespekterforstyrrelse
Bok: Etikk
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: onsdag, 20. oktober 2021, 14:47

Hensikt og læringsmål

Foto av jente med Down syndrom med solbriller
Foto: AJU_photography, Flickr (CC BY ND 2.0)

FNs menneskerettigheter slår fast at alle mennesker er unike og har samme menneskeverd. Dette begrunnes ikke i bestemte egenskaper, men i det å være menneske.

Alle har rett til å anvende sine grunnleggende rettigheter, og bestemme selv i saker som gjelder sin situasjon. I alt arbeid med personer med nedsatt funksjonsevne er det et mål å legge til rette for dette. Det er et mål å legge til rette for at personer med ASF skal kunne anvende sine grunnleggende rettigheter og bestemme selv i saker som berører dem og deres situasjon, på lik linje med alle andre.

Det er viktig at du ser personen og ikke overfokusere på ASF diagnosen. Alle med ASF er forskjellige, selv om de har samme diagnose og dermed kanskje noen likhetstrekk. Har du jobbet med en person med ASF, så har du jobbet med én person med ASF.

Prinsipper og rettigheter

Moderne kunst.
Foto: Gray Moon Gallery, Flickr (Public Domain)

Nedenfor fremheves noen viktige etiske prinsipper og grunnleggende rettigheter som må tas i betraktning ved planlegging og gjennomføring av tjenester. Klikk på temaene for å lese mer.

Å få bestemme over eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Autisme eller utviklingshemming kan for noen gjøre det vanskelig å foreta valg eller fullt ut overskue konsekvensene av ulike handlingsalternativer. Det er en viktig oppgave for deg å legge forholdene til rette slik at den du jobber med kan foreta valg ut fra egne forutsetninger.

Det er derfor viktig at du prøver å vise eller forklare hva som vil være konsekvensene av å velge sånn eller slik. Det kan være vanskelig å synliggjøre konsekvenser av større valg. Personen bør være med på å velge ferie, hvor han eller hun vil bo, og sammen med hvem. Dette handler også om empowerment og myndiggjøring, altså å gi makta til den det gjelder, slik at han eller hun blir i stand til å bestemme i sitt eget liv.

Den enkelte må ha mulighet til å lære å treffe egne valg gjennom å prøve og feile. Dette gjelder selv om valget resulterer i atferd eller handlinger som for omverdenen kan fortone seg som et dårlig valg. Retten til å ta egne valg består så lenge det ikke oppstår krenkelse av andre verdier, brudd på andre bestemmelser og nødsituasjoner.

Retten til å treffe valg tilsier at den enkelte må gis valgmuligheter. Valgsituasjonene må forklares på en forståelig måte, slik at vedkommende så langt som mulig settes i stand til å forstå konsekvensene av forskjellige valgmuligheter.

Dette henger nært sammen med det vi nettopp har snakket om, nemlig selvbestemmelse. Eksempler på områder i livet hvor personen kanskje ikke alltid får lov til å treffe egne valg (men ofte burde få det) er slanking, trening, fritid, bosted, venner, mat, besøk, økonomi, flere av samme cd, ferie og så videre.

For at personen skal bli i stand til å forstå konsekvensene av valg og å velge, er det viktig å bruke tid på å forklare, bruke eksempler fra personens hverdag og tidligere erfaringer til å synligjøre mulige konsekvenser av valg. Du må benytte den kommunikasjonsformen som er enklest for personen. For eksempel kan du tilrettelegge for valg av hvilken tur man kan gå og med hvem ved å bruke bilder som viser turrute og deltagere. Nyttige hjelpemidler kan være valgperm, nettbrett eller lignende.

Enhver har krav på respekt og rett til å være seg selv. Dette innebærer også en rett til å være annerledes. Det er ikke et mål å gjøre alle like eller «normale». Det må være rom for å ha en avvikende atferd, eller en atferd som folk flest ikke liker, fordi den bryter med deres egne normer.

Det må være helt greit å oppføre seg annerledes. Men grise med avføring eller spise uspiselige ting kan regnes som såpass nedverdigende for personen at det bør unngås og i ytterste konsekvens om nødvendig stoppes med tvang. Valg av klær må være opp til personen selv så lenge det passer til vær og årstid. Musikksmak, fritidsaktiviteter, «tvangshandlinger», selvstimulering, lage lyder, bevegelser eller ha sære interesser må være opp til den enkelte.

Enhver har rett til ikke å bli utnyttet. Vi må sørge for å avverge utnytting av alle slag. Det kan ikke igangsettes opplæringstiltak/motivasjonssystemer der personens egne eiendeler benyttes som belønning.

Vi må være oppmerksomme på å legge til rette for et miljø som i størst mulig grad beskytter mot alle former for overgrep, også seksuelle. For å unngå misbruk av personens penger, skal de som trenger det få oppnevnt verge, som skal sikre at penger ikke blir misbrukt. I tillegg skal det være utarbeidet rutiner der du jobber som beskriver hvordan du skal håndtere andres penger. Disse rutinene er også med på å sikre deg mot mistanke om underslag. Du skal ikke utnytte en person som lett går med på ting til din egen vinning, verken økonomisk eller på andre måter.

Retten til privatliv er beskyttet av menneskerettighetene, og respekt for rett til privatliv er særlig viktig i bolig- og tjenesteforhold med omfattende tjenesteyting. Selv om personen har en atferd som for eksempel kan gjøre det vanskelig å forlate vedkommende uten noen form for tilsyn, må det søkes å tilrettelegge for privatliv.

I det daglige arbeidet med personer som krever tett personaloppfølging, kanskje med to personale tilstede hele tiden, er det viktig å ikke glemme en persons behov for å kunne trekke seg tilbake og være i fred. Mye utfordrende atferd skjer i forbindelse med kravsituasjoner.

Det blir derfor viktig med mulighet for å trekke seg tilbake, og få lov til å ha hemmeligheter.

Det vil ofte være avgjørende for en positiv utvikling av ferdigheter og selvbilde at tiltak ikke begrenses til personens mest grunnleggende behov for å overleve, men også ivaretar behovet for en meningsfylt tilværelse. Dette vil også ha betydning for den respekt vedkommende vil få fra omgivelsene.

Det er i stor grad gitt lovregler for å beskytte retten til forsvarlig levestandard, forsvarlige tjenester, forsvarlig opplæring/utdanning med mere, for eksempel lovgivning om helse-, sosial-, trygde og utdanningsrettigheter. Forsvarlighetskravet gjelder både i utformingen og gjennomføringen av tiltakene.

Alle har den samme retten til et forsvarlig tjenestetilbud, uavhengig om de har en utfordrende atferd eller reduserte språkferdigheter.

Rett til selvbestemmelse innebærer rett til fravær av tvang. Reduserte evner til å ivareta egne rettigheter innebærer ikke i seg selv at bruk av tvang blir mer riktig. Begrunnelsen for bruk av tvang overfor en person må være at fri utøvelse av vedkommendes rettigheter kommer i konflikt med andre viktige rettigheter, for eksempel andre personers rett til frihet og selvbestemmelse. Derfor er de lovverkene som gir anledning til bruk av tvang veldig klare å tydelige på at tvang skal være siste utvei, og kun brukes når alle vilkår er oppfylt.

Retten til fri religionsutøvelse innebærer ikke bare et vern mot å bli aktivt hindret i sin religionsutøvelse eller mot å bli forfulgt for sin tro og sitt livssyn, men også rett til like muligheter til utøvelse og praktisering av tros- og livssyn.

Denne retten innebærer at vi som tjenesteytere må ta hensyn til personens ønsker og behov, uavhengig av hva vi selv måtte mene. Det kan være at personen har med seg religiøse tradisjoner som vedkommende har et ønske om å gjennomføre. Det er da vår oppgave å legge til rette for dette, selv om vi selv har en annen oppfatning.

Alle har rett til å benytte sine rettigheter så langt det er mulig. Dersom personen har vanskelig for fullt ut selv å ivareta sine rettigheter, må det være vårt ansvar å foreta nødvendige tilpasninger. Oppmerksomheten må rettes mot de områdene der personen har evne til å ivareta rettigheter sine. Alle har rett til å medvirke og påvirke. Noen får oppnevnt verge som skal hjelpe personen med å ivareta rettighetene sine.

Tvang og makt

Foto av en syngende rødstrupe
Foto: Bernd Thaller, Flickr (CC BY 2.0)

Alle har rett til at tjenestetilbudet blir tilrettelagt med respekt for den enkelte person, og så langt som mulig i overensstemmelse med personens selvbestemmelsesrett. For å hindre vesentlig skade, som for eksempel selvskading, skade på andre eller helseskade, kan det noen ganger være aktuelt å bruke tvang. Dette har vi strenge regler for. Reglene skal forebygge og begrense bruken av tvang. Før man bruker tvang må tillitsskapende tiltak eller andre løsninger være prøvd først.

Bruk av tvang – khol kap 9 og pbrl kap 4A

KHOL Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

§ 9-1. Formål

Formålet med reglene i dette kapitlet er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt.

Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med brukerens eller pasientens selvbestemmelsesrett.

Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte.


PBRL Kapittel 4 A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.

§ 4A-1. Formål

Formålet med reglene i dette kapitlet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang.

Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett.