Utvelgelse og utarbeidelse av mål

Sluttkommentarer

Et veiskilt med mange piler i ulike retninger.

Mål har en retningsgivende funksjon; mål gjør at vi blir oppmerksomme på muligheter for å bli bedre - alt er ikke like viktig.

Mål har en energigivende funksjon eller motiverende funksjon som gjør at mer trening tåles.

Mål kan også føre til at innsatsen samordnes og prioriteres – det er begrenset hvor mange mål som kan nåes eller arbeides med samtidig. En slik samordning kan føre til at vi får øvet nok til å komme i mål.

Videre kan mål ha en overvåkende funksjon – vi vet hva vi skal følge med på og hva vi kan overse.


Repetisjon av hovedpunkter

• Mål er fremtidsvyer eller prediksjoner

• Mål formuleres med fem dimensjoner

• Atferdsspisser er atferd som kan ha effekter ut over selve atferden – mål som bidrar til slik spredning er viktig

• Verdier er ikke det samme som mål; mål blir vi ferdige med

• ”Ved instruks og før julaften, drar Jens opp buksene til hoftene 9 av 10 ganger” er en fullstendig målformulering med presensformulering

• ”Boris skal like musikkterapi” er en formulering som ikke inkluderer noen av dimensjonene som skal være med i gode målformuleringer

• Mål formuleres i presens selv om det virker rart i utgangspunktet

• Mål påvirker retning, prioriteringer og motivasjon

• Mål omhandler handlinger som finnes i tid og rom; abstraksjoner eller samlebetegnelser i målformuleringer bør unngås



Hvilke mål i din virksomhet har praktisk betydning i arbeidet? Dersom det finnes mål som ikke har noen betydning, hvilke andre relevante mål kan formuleres?

Har du fått:
  • Kjennskap til hvorfor diffuse mål finnes?
  • Kunnskap om hvordan mål skal formuleres med fire dimensjoner?
  • Kunnskap om at noen mål kan være viktigere enn andre?
  • Kjennskap til at mål virker prioriterende og skal kunne evalueres?

Dersom du ikke har kunnskap og forståelse for de overstående punktene - gå gjennom kapittelet på nytt.

Vi tar gjerne i mot dine innspill på det du har lest. Har du forslag til forbedringer?

Er det noen tanker eller konkrete tips du vil dele med oss som har laget kurset?

Send oss dine kommentarer på e-post til post@stiftelsensor.no. Ta kopi av url-adressen for den aktuelle siden og lim den inn i e-posten, slik at det fremgår tydelig hvilken tekst du har kommentarer til.

Tekst:

Jon A. Løkke og Gunn E. H. Løkke

Foto:

Side: "Utvelgelse og utarbeidelse av mål". Foto: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Mål over alt". Foto: forfatterne

Side: "Mål over alt". Foto: forfatterne

Side: "Hva er mål og verdier". Foto: Javier Delgado Esteban

Side: "Diffuse mål - hvorfor finnes de". Foto:Pixaby

Side: "Hva kjennetegner godt formulerte mål?". Foto: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Noen eksempler på kvalitetsdimensjonen". Foto:

Side "Hvilke mål bør velges?". Foto: Foto: Hanne Engelstoft Lund

Side "Eksempler på atferdsspisser". Foto: Hanne Engelstoft Lund

Side: "Sluttkommentarer". Foto: Andreas-photography

Side: "Ressurser": Foto: Hanne Engelstoft Lund

Redaktør:

Jarle Eknes (med bidrag fra Vidar Haagensen)

Billedredaktør:

Hanne Engelstoft Lund

Prosjektleder:

Jarle Eknes

Utviklingen av dette kapittelet og resten av e-læringskurset "Utfordrende atferd" er hovedsakelig finanisert gjennom midler fra Bergen kommune.

I tillegg har vi mottatt midler fra Fylkesmannen i Oppland, Buskerud, Aust-Agder, Nordland, Rogaland, Nord-Trøndelag, Østfold og Møre og Romsdal.


Her er noen referanser som dreier seg om målteori:

Austin, J. T., & Vancouver, J. B. (1996). Goal constructs in psychology: Structure, process, and content. Psychological Bulletin, 120,338–375.

Latham, G. P., & Locke, E. A. (2007). New developments in and directions for goal-setting research. European Psychologist, 12,290–300.

Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation. A 35-year odyssesy. American Psychologist, 57, 705 –717.

Playford, E. D., Siegert, R. Levack, W., & Freeman, J. (2009). Areas of consensus and controversy about goal setting in rehabilitation: a conference report. Clinical Rehabilitation, 23,334–344.

http://www.atferd.no/nta/2004/Lokke.pdf

http://www.atferd.no/nta/2005/lokke_et_lokke.pdf