Depresjon

Symptomer hos mennesker med utviklingshemning

Foto: Mikkel Hegna Eknes
Foto: Mikkel Hegna Eknes

Det kan være vanskelig for personer med utviklingshemning å formidle hvordan det oppleves å være deprimert, og hvordan kjernesymptomene tristhet, nedstemthet og nedsatt lyst og interesse oppleves. Det betyr at det kan være vanskelig å avgjøre hvorvidt personen oppfyller de diagnostiske kriteriene, og dermed kan det også være vanskelig å stille riktig diagnose.

Ettersom riktig diagnose er viktig for å kunne bidra til vellykket behandling, er det viktig å vite hvordan depresjon kan fremstå hos personer med utviklingshemning. Klinisk erfaring peker mot tap av tidligere interesser og energitap som særlig viktige holdepunkter i utredning av depresjon hos mennesker med utviklingshemning.

På grunn av vanskeligheter med å diagnostisere depresjon hos denne gruppen er det utviklet screeningverktøy beregnet for personer med alvorlig utviklingshemning, uten godt utviklet språk og evne til selvrefleksjon. Formålet er at miljøpersonalet ut fra observasjoner av personens atferd avdekker om det kan dreie seg om depresjon.

Disse symptomene er særlig hyppige hos personer med utviklingshemning:

  • Tristhet og nedstemthet (for eksempel manglende mimikk, manglende kroppsspråk, manglende glede/ interesse etc.)
  • Energitap (tretthet, manglende overskudd, orker ingenting etc.)
  • Manglende selvtillit (økt nærtakenhet, selvbebreidelser etc.)
  • Kognitive tilleggssymptomer (treghet, funksjonstap i hverdagen etc.)
  • Fysiske symptomer (søvnforstyrrelser, appetittendringer etc.)
  • Kroppslige symptomer (smertetilstander, helseangst, etc.)
  • Sosial tilbaketrekning (isolasjon, mindre kommunikasjon etc.)
  • Irritabilitet (”kort lunte”, sinne, sinne ved press til sosialt samvær etc.)
  • Angst (bekymringer, økt ritualisering mv.)