Depresjon

Miljøbehandling – rammer

Foto: Mikkel Hegna Eknes
Foto: Mikkel Hegna Eknes

Miljøterapeutisk behandling av depresjon vil innebære tiltak både relatert til rammer og emosjonelt klima. Den del av miljøbehandlingen som omhandler rammer, er inspirert av pedagogisk tilnærming og utgjør en viktig del av arbeid med personer med psykisk utviklingshemning som har depresjon. Det emosjonelle klimaet vil innebære faktorer hvor samhandling er kjerneaktiviteten.

En viktig faktor i miljøterapien er skjerming. Skjerming innebærer rolige og forutsigbare omgivelser. Personer med depresjon er ofte svært sensitive overfor sterke sanseinntrykk (lyd, lys, lukt). Jo alvorligere depresjonen er, jo større vil behovet for skjerming være. I tillegg til ro kan det være viktig å gi den deprimerte mulighet til å få pauser i hverdagen, med søvn eller hvile. Skjerming kan innebære å skjerme personen fra sosiale stimuli og større sosiale settinger, som kan virke overveldende og ressurskrevende for den deprimerte.

Avlastning i hverdagen er viktig. Det betyr først og fremst at den deprimerte skal ha sterkt reduserte krav til oppgaveløsning. Det kan for eksempel innebære at personen sykemeldes fra jobb, slipper husarbeid og oppgaver som vasking og innkjøp, at personen får hjelp til å ivareta personlig hygiene eller annet. Også her avhenger behovet for avlastning av graden av depresjonen.


  • Økt struktur i hverdagen (for eksempel dagsplaner, faste prosedyrer, huskesystemer etc.)
  • Høy grad av kontinuitet (faste kontaktpersoner, faste prosedyrer etc.)
  • Avlastning, senkede krav i hverdagen (for eksempel sykemelding/deltidssykemelding, (delvis) fritak fra husarbeid, økt støtte i forhold til husarbeid eller personlig hygiene)
  • Hvile, pauser (for eksempel middagslur, pauser i enerom)
  • Frisk luft (for eksempel hyggelig gåtur, kjøretur i bil etc.)
  • Fysisk aktivitet i det omfang personen makter
  • Fokus på å bruke energi på positive aktiviteter og samvær med andre mennesker som gir glede og energi

Kvinne i 30-årene med lett utviklingshemning er henvist på grunn av store humørsvingninger og konflikter i bo- og aktivitetstilbudet. Hun bor i en kommunal bolig, hvor hun har en vernet arbeidsplass på kjøkkenet. Hun arbeider full tid og bruker et par timer på å gjøre rent etter at de andre har gått hjem. Kvinnen er meget pliktoppfyllende og ofte redd for ikke å gjøre det godt nok. Hun opplever stress og har manglende oversikt til å huske og nå dagens gjøremål. I tillegg til psykologsamtaler og medisinering fokuseres miljøbehandlingen på skjerming, justering av krav og forventninger, samt å strukturere hverdagen med tanke på kortere arbeidsdag, færre oppgaver, og fast hviletid etter arbeid. En ukeplan utarbeides med avsatt tid til besøk, vanning av blomster, innkjøp, dra i banken. Ved oppfølgingskontakt etter ti måneder ses tydelig forbedring, og miljøpersonalet er i en vedvarende læreprosess for optimal tilretteleggelse av miljøet i boligen.