Mani og hypomani hos personer med utviklingshemning

Subjektiv opplevelse

Illustrasjon: Gerd Altmann, Pixabay
Illustrasjon: Gerd Altmann, Pixabay

Johan er 39 år, har lett utviklingshemning og godt verbalt språk. Han har en bipolar lidelse og har flere ganger vært innlagt i psykiatrisk avdeling. Han kan fortelle mye om hvordan det oppleves å være i en manisk tilstand.

Når Johan har mani snakker han mer og fortere enn vanlig. Han forteller at tankene kommer svært fort, ofte så fort at han selv ikke klarer å følge helt med på dem. De hopper fra tema til tema, og det gjør det vanskelig for Johan å holde seg til ett tema eller resonnement, og han blir lett distrahert. Johan synes også det er veldig irriterende når personalet prøver å styre tema i samtalen, da kan han bli sint.

Under en manisk episode kan Johan bli veldig opptatt av seksualitet. Han snakker mye om det, kommer med tilnærmelser overfor personalet, og han kan kle av seg og begynne å onanere på upassende steder og i upassende sammenhenger. Han har også gått naken ut av boligen sin flere ganger. Johan er klar over at dette ikke er bra og skammer seg veldig over dette når den maniske episoden er over. Flere ganger har han ikke hatt lyst til å reise tilbake til leiligheten igjen når han har vært innlagt i psykiatrisk avdeling, fordi han har vært så flau over det han har gjort før han ble innlagt, og redd for hva folk tenker om ham.



Det kan imidlertid være slitsomt å være verdensmester, og mange vil også føle seg drevet og urolige og rastløse, uten at de skjønner hvorfor. Det kan være forbundet med stort ubehag å ikke være i stand til å finne ro.

De fleste som har vært gjennom en manisk fase vil i etterkant huske hva de har gjort, sagt og opplevd i den maniske fasen. De vil også huske hva personalet har sagt og gjort. Fordi personer med mani gjør mange ting de ellers ikke ville gjort, vil mange være flaue og skamme seg i etterkant. Spesielt gjelder dette forhold knyttet til seksualitet og påtrengende atferd overfor andre.

Skam er også forbundet med redsel for hva andre kan tenke om en, om andre ikke liker dem lenger. Mange kan også være plaget med anger, skyldfølelse og forlegenhet. Mange som er i en manisk fase kan også gjøre ting som rent faktisk gjør livet vanskeligere for dem i etterkant, for eksempel gi bort ting de ikke ønsket å gi bort eller bruke penger de ikke har. I kombinasjon med sterk skamfølelse, kan dette bidra til at mange får depressive plager etter en manisk fase. Disse forholdene gjelder personer med utviklingshemming i samme grad som andre.

Det er for øvrig ingen ting som tyder på at man er avhengig av å ha verbalt språk for å føle skam.