Psykose hos personer med utviklingshemning
Observerbare kjennetegn
Det er tre typer kjernesymptomgrupper ved psykotiske lidelser: vrangforestillinger, hallusinose (sansebedrag) og kaotisk språk og væremåte (disorganisering). I tillegg er det negative symptomer ved schizofren psykose. Det ses ofte generelt funksjonsfall og tilpasningsvansker hos mennesker med psykose.
Det viktigste tegnet på psykose er at evnen til å skille mellom egne oppfatninger preget av psykose og omgivelsenes oppfatninger er svekket – dette kalles realitetsbrist. Det gjelder både tanker, følelser og sanseinntrykk. Slike oppfatninger som er en del av den psykotiske lidelsen kalles vrangforestilling.
Subjektive opplevelser av symptomene kan også ha ytre kjennetegn, selv om de ikke har med psykose eller andre forhold å gjøre. Er for eksempel personen hørselshallusinert, kan han holde seg for ørene. Det kan være at personen forsøker å dempe stemmene eller stenge dem ute, som om personen kanskje har vondt i øret eller andre somatiske plager.
Det kan derimot være en utfordring for miljøpersonalet å kunne observere om personen har symptomer på psykose, spesielt dersom personen i tillegg har autisme. Psykose og autisme kan være svært vanskelig å skille fra hverandre.
Observasjon av symptomene vil være mest hensiktsmessig når personen gjøre ting han mestrer til vanlig. De lettest tilgjengelige symptomene man kan observere hos en person med utviklingshemning som kan virke psykotisk er disorganisering (= kaotisk språk eller væremåte).
”Martin”, en mann i 50 årene. Han er moderat utviklingshemmet, har autisme og kjent schizofreni. I spisesituasjoner er han som regel svært selvstendig, og kan stort sett ordne måltidet som er tilrettelagt av personalet. Når Martin er forvirret kan personalet observere at han ikke klarer måltidet som han ellers vil klare uten veiledning. Han kan smøre syltetøy på bordet, mens han spiser skiven tørr. Han kunne forsøke å drikke av melkekartongen uten å åpne korken, uten at han kunne forstå at den måtte skrus opp. I tillegg vil han prate usammenhengende og setningene vil ikke ha noen betydning. Noe han ellers vil klare helt fint.
”Nils” er en gutt i 20 årene. Han er lett utviklingshemmet og er i perioder svært plaget av vrangforestillinger. Han hører ofte befalende stemmer som ber ham om å gjøre ting han egentlig ikke vil gjøre. Han kan ha fin samhandling med miljøpersonalet og prate om ting som interesserer ham som for eksempel Playstation-spill. Under samtalen kan han reise seg opp og få et blikk som fester seg til personalet, og Nils kan virke ”fjern” eller lite kontaktbar. Han kan snakke med seg selv og si ”nei jeg vil ikke slå” gjentagende ganger før han kommer mot personalet og forsøker å slå med knyttet neve. Dette kan gjenta seg mens han korrigerer seg selv verbalt ”nei jeg vil ikke, sier jeg jo.”
Det er i eksemplet med Nils de befalende stemmene som har oppfordret ham til å slå etter miljøpersonalet, uten at han selv vil det. Han prøver å gjøre motstand og forteller stemmene at han ikke vil, men klarer ikke å stanse eller ha ”kontroll” på dem.