Psykose hos personer med utviklingshemning
Utredning og behandling
Foto: Thierry Ehrmann
Før behandling kan iverksettes, skal det gjøres en grundig utredning. Utredning av psykotisk lidelse skal gjøres i spesialisthelsetjenesten. Det skal henvises fra fastlege. Hvis psykosen oppstår akutt, kan psykiatrisk legevakt henvise videre. Dette gjelder også for personer med utviklingshemning.
Utredning av psykose hos personer med utviklingshemning er en komplisert og tidkrevende oppgave som fordrer inngående kunnskap om psykotiske lidelser og hvordan disse varierer i normalbefolkningen; kunnskap om ulike former for utviklingshemmede og variasjon innen disse gruppene, kunnskap om hvordan symptomer på psykose kan kjennes igjen hos personer med ulik grad av utviklingshemning og tilleggsfunksjonshemninger som autismespektrumforstyrrelse, og til sist vanlig fungering hos den enkelte klient og hvordan denne er endret.
For å få tilgang på informasjon om endring fra vanlig fungering vil informasjon fra nærpersoner med langvarig og god kjennskap til personen og personens variasjon i atferd og stemningsleie over tid være nødvendig, i tillegg til direkte observasjon.
Ved utredning av psykotisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning står klinikere overfor store differensialdiagnostiske oppgaver. Å skille mellom hvilke symptomer som kan skyldes utviklingshemning / autisme, og hvilke som kan skyldes psykose, krever at klinikeren ikke følger en streng kriteriebasert diagnostisk prosedyre. For å gjennomføre slike oppgaver, må fagpersonen ha grunnleggende forståelse av hva som kjennetegner de ulike tilstandene og hva som skiller dem. Klinisk erfaring er vesentlig. Det er særlig fire forhold som kompliserer diagnostiseringen; symptomoverlapp mellom utviklingshemning / autisme og psykose (det at symptomene ser like ut); atypiske (uvanlige) symptomer, personens manglende evne til å rapportere om symptomene, og manglende enighet om bruk av kriterier og instrumenter.
Det er en rekke symptomområder som overlapper mellom schizofreni og autisme. Det gjelder i første rekke avvikende og lav sosial aktivitet, manglende motivasjon, mimikkfattigdom, idiosynkratisk språk, språkfattigdom, bisarr atferd og affektfattigdom (affektavflatning) og til dels også spesielle interesser, ”særinteresser”. Personer med autismespekterforstyrrelser har gjerne sine helt egne syn på omgivelsene og bruker ofte ord på en personlig måte. Slike idiosynkrasier kan mistolkes som vrangforestillinger, og det er særlig grunn til å fremheve konkret tekning, dårlig kommunikasjonsevne og bokstavelighet som kilder til misforståelser i diagnosearbeidet.
Behandling
Nyere studier viser at personer med utviklingshemning og psykose vil tjene på døgnbehandling i psykiatrisk avdeling. Studier av psykiatriske spesialistdøgnenheter for personer med utviklingshemning viser at et flertall av pasientene i slike enheter har psykosediagnose. De få studiene som er gjort om behandlingsresultatet ved utviklingshemning og samtidig alvorlig psykisk lidelse, peker mot behov for døgnbehandling i psykiatrisk spesialistenhet for personer med utviklingshemning.
Mennesker med psykisk utviklingshemning har tidligere ikke i særlig grad blitt behandlet i psykiatrisk sykehus når de har psykisk lidelse. Fremdeles kan det være vanskelig for personer med mer enn lett grad av utviklingshemning å få behandling for psykisk lidelse i Norge. Personer med utviklingshemning har som regel meget alvorlige symptomer ved samtidig psykose. De kan vise sterkt utfordrende atferd, noe som gjør at de kommer i kontakt med psykiatriske avdelinger. Internasjonale studier som har undersøkt pasientgrunnlaget i spesialistdøgnavdelinger finner at det fortrinnsvis er pasienter med psykose og / eller utfordrende atferd som kommer til slike enheter (Bakken og Martinsen, innsendt artikkel).
Det finnes svært få publiserte studier av behandling av psykotiske lidelser hos personer med utviklingshemning. Klinisk erfaring tilsier at pasientene har nytte av samme type behandling som blir gitt til normalt intelligente personer, men at behandlingen må tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Behandlingen vil i de fleste tilfellene bestå av en kombinasjon av medikamenter og miljøbehandling. I tillegg vil noen pasienter ha nytte av samtale- eller gruppebehandling når den akutte fasen er over.
”Hedda” er en ung kvinne med moderat utviklingshemning og bipolar psykose. For noen år tilbake ble hun innlagt på psykiatrisk sykehus for utredning og behandling. Etter et par måneder med tilpasset medikasjon, relasjonsarbeid og angstlindrende miljøtiltak, var hun klar for støttesamtaler. Hedda hadde lite bevissthet om hvor redd hun var, og også hva psykose egentlig er. Samtalene skulle dreie seg om disse tema. Etter kort tid var det klart at hun syntes samtalene var vanskelig og terapeuten observerte at hennes allerede meget lave selvfølelse ble negativt påvirket av samtalene. Strategien ble lagt om. Første del av hver samtale dreide seg om sommerfugler, et tema Hedda kan mye om. Hedda og terapeuten surfet på internett og skrev ut bilder. Hver dag sammen med miljøterapeutene skrev Hedda ned noe hun hadde fått til, gjerne med et bilde eller tegning som illustrasjon. Notatene tok hun med til hver time.