Psykose hos personer med utviklingshemning
Skjerming
Foto: Mikkel Hegna Eknes
I psykiatrisk sammenheng er skjerming definert slik: ”ved skjerming får personen ikke ta del i aktiviteter i avdelingens fellesmiljø på vanlig måte, men holdes helt eller delvis avskjermet fra resten av personene og det personale som ikke tar del i behandlingen av personen”.
I miljøterapeutisk sammenheng utenfor psykiatrisk avdeling hvor psykisk helsevernloven ikke gjelder, vil skjerming uten tvangsbruk kunne være aktuelt overfor personer med utviklingshemning som ikke er så syke at de trenger innleggelse, men som er sårbare fordi de har symptomer på psykose som gjør at det vil være gunstig med en viss begrensning av stimuli. Det kan for eksempel være å ikke se for mange voldelige filmer med støy, ha begrenset tilgang til enkelte gjenstander og så videre. Skjerming kan ofte brukes som et forebyggende tiltak for å skåne personen selv eller personer i omgivelsene.
Det er viktig at personalet gjør avtaler med personen om hvorfor skjermingen er nødvendig, og forklarer hensikten med den. Gjør gjerne avtale om når skjermingen eventuelt vil opphøre.