Demens hos personer med utviklingshemning
Miljøbehandling
Foto: Mikkel
Eknes
Det sentrale i all miljøbehandling er respekt for det enkelte menneske. Det betyr å legge til rette for å bevare identitet, egenverd, verdighet og dermed opprettholde god livskvalitet. Vi må skape et miljø som gir oversikt, forutsigbarhet, trygghet og gode opplevelser. Gradvis må det kompenseres for svikten som utvikles, og personalet må tolke verbale og nonverbale tegn og iverksette miljøtiltak. Etter hvert kan ikke selv grunnleggende behov ivaretas, og sykdommen vil til slutt medføre død.
Sykdommen utvikler seg i forskjellig tempo fra person til person. Utviklingen skjer gradvis og beskrives ofte i tre stadier. Disse stadiene glir over i hverandre.
Per er en mann på 57 år med Down syndrom. De siste tjue årene har han bodd i et bofellesskap for personer med utviklingshemning. Det er tre andre som bor i bofellesskapet, en er Pers gode venn Erik. Per bodde på en sentralinstitusjon fra han var fem år til han flyttet til bofellesskapet. Per har ikke søsken, far er død, men han har god kontakt med sin mor på 85 år.
I løpet av årene har han fått mange nye ferdigheter, gått på flere kurs og fått en kjæreste, Berit. Per har tatt mer ansvar for husarbeid, innkjøp og det å stå opp på morgenen og ta bussen til jobben.
Per har gradvis forandret seg i løpet av de siste ni månedene. Han har mistet enkelte ferdigheter, skyller ikke av seg såpe i dusjen, tar på seg klærne i feil rekkefølge og må minnes på å ta med seg matpakka.
Kjæresten Berit vil ikke komme på besøk. Per er ikke så snill som før, og hun tror ikke han liker henne lenger. Vennen Erik synes ikke det er så morsomt å dra på Bowling med Per. Han mener Per jukser og vil ikke vente på tur.
Per er flere ganger blitt funnet vandrende i gatene etter å ha tatt bussen tilbake fra jobb. Han har gått inn i feil leilighet. Han er blitt mer hissig, kan rope og har ved en anledning slått en medarbeider på jobben. Slik atferd er helt uvanlig for Per. Arbeidsleder er usikker på om Per kan fortsette å være der. Endringene har også ført til usikkerhet blant personalet og de mener han bør utredes og trenger mer bistand.
Tidlige stadier av demens preges ofte av:
- Endringer i atferd og humør
- Strever med oppgavene på dagtilbudet
- Hukommelsesvansker, spesielt korttidshukommelse
- Vansker med nylæring
- Språkvansker, ordletingsproblemer
- Reduksjon i sosiale ferdigheter
- Reduksjon av ADL ferdigheter
- Orienteringsvansker
- Problemer med trapper og fortauskanter på grunn av økte vansker med dybdesynet
- De fleste blir engstelige og utrygge når de mister oversikt og forutsigbarhet i livet
- Noen blir deprimert fordi de kan oppfatte at det er noe alvorlig galt.