Psykiske lidelser

Det er gått to år siden Per fikk diagnosen demens. Han klarte ikke lenger den gamle jobben og er nå på et dagsenter. Han bor på samme sted, men får mer bistand.

Det er hvilende nattevakt, men Per er ofte våken på natten og vandrer omkring. Han gråter lett, og snakker om tidligere hendelser i livet som om de nylig har skjedd.

Per hilser gjentatte ganger på personer, selv om de bare har vært borte et øyeblikk. Noen ganger står han foran TV’n og snakker høylytt til personer på skjermen. Han er blitt redd for å gå i trapper og for å gå inn på baderommet. Han hyler når vannet fra dusjen treffer hodet, og er blitt inkontinent. Å følge instruksjoner er blitt vanskelig. Han drikker ikke på eget initiativ, men spiser alt han kommer over av søtsaker.

Medbeboere og venner trekker seg unna. Mor er fortvilet over at Per har fått demens og de ikke kan være sammen som før. Hun engster seg samtidig for sin egen sviktende helse og hvem som skal følge opp Per når hun blir borte.