Demens hos personer med utviklingshemning
Miljøterapeutiske prinsipper i midtre stadium
Foto: Mikkel Hegna Eknes
Når hukommelsen reduseres oppstår det ofte atferdsendringer. Hukommelsesevnen kan svinge fra dag til dag og fra tidspunkt til tidspunkt. Det vil ofte være behov for å ha personale tilgjengelig på natten.
Å realitetsorientere er ofte nytteløst. Noen ganger kan det berolige personen å bli fortalt at: ”Nei du bor her i …nå, ikke på….”. Mange blir frustrert, de vil hjem, men til hvilket hjem? Det spørres for eksempel ofte etter mor, men mor kan ha vært død i flere år, og personen husker det ikke. Å fortelle at mor er død flere ganger i løpet av en dag vil være en stor belastning. Dødsbudskapet vil oppleves som nytt for personen gang på gang. Da kan en for eksempel i stede svare: du tenker på mor, du er glad i mor du, mor er snill, .…”
Vandring kan være bra og bidra til fysisk aktivitet, men er personen fortvilet og hvileløs blir det stressende og slitsomt. Personalet må tilby alternative aktiviteter som fotbad, høre på musikk, massasje, en dusj, et bad eller lignende.
Noen blir skremt når de ser seg selv i speilet eller i vindusruter. Dra for gardiner og fjern eventuelt speil. Svært mønstrete gardiner kan oppleves skremmende eller vanskelig å forstå hva mønsteret representerer.
Atferdsendringer kan også oppstå på grunn av fysisk sykdom som for eksempel urinveisinfeksjon, obstipasjon (hard mage), synsvansker, nedsatt hørsel, motoriske problemer, ustøhet, tannverk og smerter. Personen må utredes og få behandling for sine somatiske sykdommer.
Mange får vansker med å forstå det som blir sagt. Gi klare beskjeder og ikke utenom snakk, men i en vennlig tone. Sørg for at personen ser deg når du snakker. Bruk navnet til vedkommende og snakk på en voksen måte. Informasjon må gjentas. "Nå skal vi gå ut til bilen....nå går vi ut til bilen…nå setter vi oss inn i bilen…” Forsterk kommunikasjonen med tydelig kroppsspråk, for eksempel med peking. Sanseinntrykk gjennom både syn og hørsel kan gjøre det lettere å oppfatte. Kommunikasjonen kan også forstekes med bruk av konkreter og ved berøring.
Ordletingsvansker, problemer med uttale og å gi adekvate nonverbale tegn er vanlig. Det medfører at personen trenger mer tid og det kan være aktuelt å komme med forslag: ”Tenker du på frokost?” ”Tenker du på kaffe?” Vær bevisst på at kommunikasjon har både et saksnivå og et emosjonelt nivå. Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil det emosjonelle nivået i kommunikasjonsprosessen bli det som fester seg hos personen med demens.
Orienteringsproblemene øker. Hvor er leiligheten? Hvor er WC? Hvor er senga? Er det min seng? Et bilde av senga på soveromsdøra og et bilde av WC på baderomsdøra kan være til hjelp. Mange husker ikke hva som befinner seg bak skapdørene. En skapdør kan fjernes på kjøkkenet slik at det viktigste står synlig,-, kopp, glass, kjeks. På sammen måte kan en skapdør fjernes på klesskapet og klær som personen liker ligger lett synlig.
En mørk spisebrikke mot en hvit tallerken gjør at maten trer frem. Bruk kopp med fargekontrast til spisebrikken. Med glass er det verre, vi er vant til å se hva som er i glasset. Under selve måltidet må en finne ut om det fungerer best å spise sammen med andre, eller å spise når personen er alene eller sammen med et personale.
Hjernens evne til å tolke opplevelsen av sult, tørst og smak endres. Mange husker heller ikke om de har spist eller drukket. Personalet må holde oversikt på hva som inntas av mat og drikke. Hva liker personen nå? For mange er det vanlig å bli mer glad i søtt. Evnen til å bruke kniv og gaffel og etter hvert skje reduseres. Det blir behov for å gradvis øke mengden med hjelp og etter hvert må personen mates. Svelgeproblemer kan oppstå. For mange er det lettere å få i seg væske dersom den tilsettes tykningsmiddel.
Planlegg for fremtiden og meld oppover i tjenestesystemet i kommunen om behov for endrede tjenester i fremover. Dette må være tema i ansvarsgruppemøter og i individuell plan (IP).