Psykiske lidelser

Per er nå 62 år og han kan ikke snakke, og heller ikke gå og sitter i rullestol. Per er ute av stand til å spise selv, og han hoster lett når han mates med flytende føde. Vekten har begynt å gå nedover.

Per blir urolig når personalet skal vaske og stelle han; han roper og prøver å gjøre motstand, er stiv i kroppen og det er vanskelig å ta på klær. Personalet lurer på om Per har smerter, og han reagerer på høye lyder og virker redd. Når han ikke blir engasjert i stell og pleie sitter han og stirrer tomt ut i rommet og sovner lett. Han sover godt om natten.

Dette betyr at han trenger kontinuerlig pleie og tilsyn. Han har sykehusseng og personalet må benytte pasientheis ved all forflytting. De må også hjelpe til med å endre stilling i senga og i rullestolen, slik at det ikke utvikles trykksår.

Mor døde for to år siden og det er nå en fetter som er hjelpeverge. Det vurderes om det er best at Per flytter til sykehjemmet. Hjelpevergen har tillit til at kommunen vet hva som er til det beste for Per.